Tirsdag 11. juni 2024 døde Françoise Hardy, 80 år gammel. Etter at jeg sommeren 2020 skrev et innlegg om sangene vi sang i fransktimene på gymnaset i Narvik har jeg lyttet på mer av musikken hennes. Og oppdaget en allsidig låtskriver og sangerinne. Her er litt musikk og noen ord om jenta med den behagelige, fine stemmen.
Fransklektoren vår de tre årene på gymnaset introduserte oss for fransk musikk. Spesielt visesang. Og da gjerne kjærlighetsviser, viser med et politisk tilsnitt i teksten, eller rett og slett viser som egnet seg til allsang. Han spilte sangene for oss på en platespiller, og så lærte vi dem, og sang dem. Så godt vi kunne. Françoise Hardy var en av bidragsyterne til innholdet i fransktimene.
Hun platedebuterte i 1962, Françoise Hardy. Med et studioalbum og ei vise som begge hadde tittelen Tous les garçons et les filles. Og da hennes siste innspillinger kom ut i henholdsvis 2018 og 2021, hadde hun gitt ut 32 studioalbum og 116 singelplater. Hun skrev mange av sangene sine selv, men spilte også inn andre sin musikk i sine egne versjoner. Og hun ble mest kjent for sine sentimentale, melankolske ballader. Ballader som fanget min interesse mest.
Françoise Hardy spilte inn singelplater og studioalbum på flere språk; fransk, engelsk, italiensk og tysk. I 1963 sang hun bidraget L’amour s’en va til en femteplass for Monaco i Eurovision Song Contest. I 1964 begynte hun å spille inn platene sine i London for å oppnå et annet lydbilde. Hun fikk gode tilbakemeldinger fra musikk-kritikere og musikkelskere for mange av platene hun spilte inn. Og i Frankrike ble hun regnet som et pop-ikon fra 60-tallet.
I tillegg til å være en dyktig vokalist og musiker, var Françoise Hardy også en dyktig skuespiller. Hun satset aldri på en karriere i det faget, men likevel hadde hun 12-15 spillefilmer på karrierelista. Ved hjelp av en fotograf satset hun i yngre år også på modellyrket. Og ble en innflytelsesrik figur og et ikon i motehistorien. Hun skrev flere bøker, og hun utviklet tidlig stor interesse for astrologi. En interesse som førte til videre utdanning og til tittelen astrolog.
Françoise Hardy ble i hjemlandet betraktet som en nasjonalskatt, og som en av de største personlighetene i fransk musikk gjennom tidene. En amerikansk kritiker kalte henne 60-tallets beste franske pop-/rock-artist. Hun var på fornavn med de fleste kjente artister og kunstnere, og ble portrettert av mange av dem. I tillegg var hun kontroversiell med sterke politiske meninger.
Tilbake til musikken og tre av sangene hennes. En av sangene fra fransktimene på gymnaset var den fine debutsingelen hennes Tous les garcons et les filles. Her synger hun om at alle guttene og jentene på hennes alder har noen, mens hun selv er alene. Men, Françoise Hardy var ikke alene. Hun hadde mange beundrere, og mange fans blant andre musikere. Blant dem Bob Dylan og Mick Jagger. Her er Tous les garcons et les filles, med tekst og musikk av henne selv. Fra 1962. Klikk og lytt.
I slutten av november 1965 ble All Over the World sluppet til i NRK sin radiohitliste Ti i Skuddet. Mitt favorittprogram på den tida. Den ble liggende på topp ti-lista til midten av mars året etter. I to av ukene på førsteplass, foran The Beatles, The Animals og andre storheter. Françoise Hardy skrev den selv og spilte den inn på fransk som Dans le monde entier. En britisk forfatter og lyriker skrev engelsk tekst til den, og All Over the World ble en av hennes mest populære sanger. Her er den.
Jeg avslutter dette innlegget med den fine Où va la chance, som hun ga ut i 1968. «Hvilken vei tar lykken», er vel den mest riktige oversettelsen av sangtittelen. Albumet den kom fra het Comment te dire adieu, som på norsk blir til «Hvordan si adjø til deg». Den er opprinnelig skrevet av en amerikansk folkemusiker, og ble innspilt med originaltittelen There But for Fortune av mange artister. Blant dem Joan Baez.
Où va la chance var med i allsangen i fransktimene på gymnaset. Jeg må jo ha likt den også den gangen siden teksten er skrevet inn så langt fram som på side 18 i det håndskrevne sangheftet mitt på 190 sider, påbegynt tidlig på 70-tallet. Sammen med debuten til Francoise Hardy, mellom Beatles og Creedence. Où va la chance er blitt min Francoise Hardy-favoritt, følsom, fin og enkel.
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos en.wikipedia. org og musikalske.net
Bilde og lyd fra YouTube
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.