En befriende reise rett vest

Fredag 22. juli 2011 på ettermiddagen gikk jeg i land fra sørgående hurtigrute i Brønnøysund. Jeg var på tur til hytta til min yngste bror Knut, nord på Trøndelags-kysten. Jeg hørte folk snakke rundt meg om noe som hadde skjedd i Oslo, men fikk ikke sjekket nærmere hva de snakket om. Jeg rakk heller ikke å sjekke det nærmere da ei tekstmelding plinget inn fra min søster. Hun og mannen var på tur til Oslo.
Knut ventet på meg på avtalt sted, og det første jeg ba ham om var å oppdatere meg på det som hadde skjedd. Vi ble sittende på hytta og se på direktesendinger på TV om drapene i Oslo og på Utøya hele den kvelden, og utover lørdagen. Som for alle andre var det helt uvirkelig for oss at et forskrudd menneske med et forskrudd og farlig livssyn kan gjøre så mye skade. Vi visste det ikke da, men reisen vi skulle legge ut på ble på en måte svært befriende.

Tre dager senere satte vi oss i et lite propellfly i Bergen, og reisemålet var Sumburgh, hovedflyplassen på Shetland. Vi skulle se oss om på Shetland, Orknøyene, Isle of Skye (indre Hebridene) og i Skottland. Reiseruta var satt opp av Knut, som er god på sånt, og mesteparten av billetter var forhåndsbestilt og forhåndsbetalt. Så her var det bare å henge på.

Shetland er den nordligste øygruppa i Storbritannia, og er et stattholderskap i Skottland.  Øygruppa består av rundt 100 store og små øyer, men bare 15 av dem er bebodde. Lerwick er administrasjonssenter og eneste by. Knapt 22.000 mennesker bor i øyriket. Lerwick har 7.500 innbyggere.
Sjåføren i drosja fra flyplassen inn til hotellet vi skulle bo på i Lerwick, var av den informative typen. Han fortalte oss at shetlendere flest helst ville ha vært underlagt Norge, på grunn av tilhørighet i dag og fra gammelt av. Nordmenn er hjertelig velkomne i øyriket.
Flere gater i hovedstaden har norske navn, der kongehuset vårt er godt representert. Bergen er nærmeste større by, bare 35 mil unna. Og fra Lerwick er det kortere avstand til Polarsirkelen enn til hovedstaden London.

Første ettermiddagen og kvelden ruslet vi rundt i gatene for å se oss om, og for å finne et sted å spise. En liten pizzarestaurant ble redningen for to sultne nordmenn. De som jobbet i restauranten kom av utseende fra arabiske land. Og selv om jeg visste svaret, så gikk jeg i baret. For da jeg bestilte to øl, kom svaret kontant og med et strengt blikk: – We don’t serve beer!

Dag to på Shetland bestemte vi oss for å leie en bil, og dra ut på venstrekjøring og sightseeing. Vi fikk samme svar hos de to første bilutleiefirmaene; – Dessverre, alt utleid. Men, utafor det tredje sto en bil, en Renault Clio. To damer bak disken, den ene var velvilligheten selv. Vi fylte ut papirene og betalte, da den andre dama snudde seg og sa at bilen var utleid allerede. Dama som hjalp oss protesterte og sa at den bilen skal disse to «gentlemen from Norway» ha. Og så dro vi avgårde med meg bak rattet.

Turen gikk først vestover til Scalloway, den gamle hovedstaden på Shetland. Scalloway er kjent som hovedkvarteret til Shetlandsgjengen under andre verdenskrig. Både nordmenn og briter var med på operasjoner mot tyskerne i Norge, og frakt av folk og soldater ble hovedsaklig gjort med små fiskeskøyter.

Fra Scalloway kjørte vi videre mot nordvest. Mange mil oppå naturen. Over heier og lave fjell, forbi myrer og vann, innom små fjorder, et oljeraffineri, og gjennom små bebyggelser. Først helt ut til veienden på Sandness. Så tilbake samme vei og videre nordvestover til veienden på Stenness og Eshaness. Burgere og Cola, lange veistrekninger, klipper og utsikt rett ut i storhavet. Norskehavet. Oljeraffineriet var for øvrig Europas største en periode.
En fantastisk kjøretur, som du ser av bildene under. Går ikke å beskrive med ord. Har du ikke vært på Shetland? Dra dit.

Fra Eshaness gikk turen tilbake til Lerwick. Vi hadde leid bilen bare den ene dagen. Da vi skulle ut fra en bensinstasjon utenfor Lerwick, gjorde sjåføren dagens første og eneste tabbe som første gangs høyreratt-sjåfør. På vei ut fra stasjonen glemte jeg venstreregelen, holdt på å havne i høyre fil, oppdaget det, tok en strafferunde rundt et industribygg, kom med en liten bløff om sightseeing til passasjeren, og prøvde igjen. Og det gikk bra. Passasjeren gikk for øvrig ikke på bløffen.
Den kvelden var vi slitne. En Renault Clio har ikke så mye plass for to karer med lange bein. Middagen ble inntatt i restauranten på hotellet. Og jeg bestemte at vi skulle spise fisk. Kanskje vel vitende om hva menyen de neste dagene skulle bli? Storbritannia er for meg ikke mest kjent for gourmetmat.

Tredje og siste dag på Shetland ruslet vi rundt i Lerwick. Var på museum, var innom et par kjøpesentre, satt på kafé. Og tok masse bilder. Oppførte oss som turister. Og samme ettermiddag gikk vi ombord i båten som skulle ta oss sørover til Orknøyene. En fem timers reise med ei tidligere Kiel-ferge. Med lammekoteletter til middag, og total avslapping ombord.

Opplevelsene på Orknøyene? Det får bli en annen historie.

Alle bilder: Tore Toresen

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.