Fra Kirkwall til John O’Groats

Min bror Knut og jeg startet vår rundreise i de aller nordligste områdene av Storbritannia bare tre dager etter terrorhandlingene i Norge 22. juli 2011. Her er fortellingen om det vi opplevde på Orknøyene, det nest nordligste øyriket i kongeriket. 
Oppholdet på Shetland kan du lese om i et annet blogginnlegg. Se link nederst i dette innlegget.

I likhet med Shetland er Orknøyene et skotsk stattholderskap styrt av et eget regionsråd. Regionhovedstaden er Kirkwall, den største byen på øyene. Orknøyene har ca 19.000 innbyggere, og i Kirkwall bor ca 7.000 mennesker.

Etter en fem timer lang og lat båttur fra Lerwick på Shetland, ankom vi fergeterminalen noen kilometer nord for Kirkwall sent på kvelden. Det var mørkt, ingen busser å se, bare drosjer. Mye folk skulle inn til hovedstaden, så ventetida ble lang for oss som havnet langt bak i køen.
Vi skulle bo på Kirkwall Hotel, et lite og sjarmerende, eldre hotell helt nede i havna. Neste morra da jeg dro fra gardinene, fikk jeg se utsikten utover havna. Båter av alle slag, og ytterst ute ved kaiene (se bilde) en gammel kjenning som jeg reiste ofte med i barndommen. Den dagen tilbragte jeg som turist i byen, mens Knut dro ut på busstur. Jeg rusla rundt for å se og for å ta bilder. Nedenfor ser du et lite utvalg av de mange bildene.

St Magnus Cathedral, som den heter lokalt, ble bygget av Ragnvald Orknøyjarl. Han ligger gravlagt i katedralen. Byggestart var i 1137, og det tok hele 300 år før den sto helt ferdig. Katedralen eies ikke av kirken i Storbritannia, men av byen Kirkwall. Katedralen har flere likhetstrekk med norske Nidarosdomen.
I katedralen skrev vi naturlig nok noen ord i minneprotokollen som var lagt ut etter terroren i Norge litt over ei uke tidligere.

Dagen etter gikk turen med rutebuss til Stromness, en liten by på vestkysten av Orknøyene. Byen har rundt 2.000 innbyggere, med et vell av sjarmerende, gamle hus og flotte hager og bakgårder. Vi kom til byen litt før kirketid, det hørte vi på kirkeklokkene. Og vi møtte mye folk som skulle i kirka da vi rusla bortover hovedgata. Og helt på veienden, etter en lang spasertur, der dukket det opp en golfbane. Ytterst ute mot Nord-Atlanteren.

Og, mens vi ventet på at rutebussen skulle ta oss tilbake til Kirkwall, besøkte vi byens pub for en matbit og noe vått i halsen. På ene veggen inne i pub’en hang bevisene på at den ble kåret til nord-øyenes (Shetland og Orknøyene) beste pub to år på rad.
Og, mens vi satt der, hvem kom vel innom? En flokk kirkegjengere som hadde mottatt ukas moralske påfyll, og som nå trengte annet påfyll. Mat eller drikke? Si det.

Neste ettermiddag kl 16.00 skulle vi ta en buss til Orknøyenes sørligste knutepunkt, Burwick. Derfra skulle vi ta en hurtiggående båt til Skottlands nordligste knutepunkt, John O’Groats. Knut hadde som sagt bestilt billetter, og jeg må innrømme at jeg ble litt betenkt når jeg ikke fant turen på noen av bussrutene som hang på busstasjonen. Men, Knut hadde som alltid stålkontroll. Presis kl 16.00 rullet en buss opp foran oss, ut kom sjåføren, åpnet bagasjerommet, ba oss sette inn bagasjen, og ba oss bare gå inn og sette oss. – Vil du se billettene? – Neida vi har kontroll på dere.
Vi hadde fått plass på en buss med turister fra flere nasjoner, som hadde kommet fra Inverness i Skottland den morran, og nå skulle de tilbake samme vei. Sammen med oss, over broer og øyer og flatt, flott landskap. Vi fikk en fin tur, med guiding hele veien. Inkludert en pust i bakken på øya Lambholm, ved et italiensk kapell bygget av italienske krigsfanger under andre verdenskrig. Sa guiden.

Ved kaia i Burwick lå en brummende båt med motorer som hørtes ut som om de var i stand til å ta oss til månen. Den halvannen times lange turen ble en humpete affære, men man hadde da tatt sjøsyketabletter, kan skjønne. Åpen salong, livbelter under taket og spyposer under setene. Så fort noen viste tegn til å ikke trives helt, sto mannskapet klare til å geleide dem opp på dekk. Oppkast i salongen, nei takk!

Turen over havet var selvsagt uproblematisk, og vi kunne gå trygt i land i Skottland. To busser sto og ventet på turistene, og oss. Derfra skulle turen gå til Inverness, der vi skulle overnatte før vi dro videre med buss vestover til Isle of Skye.

Men, den turen får du lese om i neste kapittel.

Her kan du lese om første del av reisen: KLIKK HER

Alle bilder: Tore Toresen

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.