
Jeg innrømmer gjerne at jeg liker Status Quo. Fordi musikken deres gjør meg glad. Vuggende, ukomplisert, humørfylt. Smittende boogie.
Allerede i 1962 startet Francis Rossi og Alan Lancaster bandet som fem år senere skulle bli Status Quo. Begrepet status quo betyr uforandret tilstand. Rossi & co holder fortsatt bandet i uforandret tilstand, og musikkstilen er (nesten) den samme. I desember 2016 døde hans høyre hånd, gitaristen Rick Parfitt, som hadde vært med i bandet siden året før bandet fikk sitt gjennombrudd. Rick Parfitt komponerte mye av musikken til bandet. Men, bandet har funnet en ny gitarist, og turnerer fortsatt. Og Francis Rossi har til nå opplevd 52 år på veien. De øvrige bandmedlemmene som fortsatt er med, har kommet til opp gjennom årene.
Visste du at Status Quo har gitt ut rundt 100 singelplater? Og at bandet har ligget i mer enn totalt 400 uker på listene hjemme i Storbritannia, lenger enn The Beatles? Mer enn 50 av singlene har ligget på førsteplass på de samme listene. De har gitt ut 32 studioalbum, det siste i 2016. Pluss en mengde live- og samlealbum. Status Quo er et av tidenes mest suksessrike band i hjemlandet.
Som nevnt, musikken til Status Quo fenger meg. Jeg har mine favorittlåter, og her er et lite knippe av dem. Ikke enkelt å velge blant så mange utgivelser.
Boogie, woogie, go!
Første låt ut er «Ease Your Mind» fra albumet «Blue for You» fra 1976. Klikk og lytt.
«Marguerita Time» er fra albumet «Back to Back» som kom ut i 1983.
Den svingende «Fine Fine Fine» er fra 1974-albumet «Quo».
«Don’t Waste My Time» fins på «Piledriver» fra 1972.
Også «Mad About the Boy» er hentet fra albumet «Blue for You».
«Claudie» var den første Status Quo-låten jeg var med på å spille i et band. Den kom ut på albumet «Hello!» i 1973.
«The Wanderer» kom ut i 1984, bare som singelplate og ikke linket til et album.
Også «Rain» er fra albumet «Blue for You».
Så må jeg selvsagt ta med «Whatever You Want». Den kom ut høsten 1979 på albumet med samme navn.
Til slutt en liten kuriositet. Status Quo fikk sitt gjennombrudd i januar 1968 med «Pictures of Matchstick Men». Den havnet godt innenfor topp ti på listene over hele den vestlige verden. Bandet var tidlig ute med det psykedeliske lydbildet. Men, den øvrige musikken de ga ut slo ikke helt an hos det store publikum. De neste singlene og de to første albumene deres var i samme sjanger. Bare låten «Ice In the Sun» gjorde det bra. To år senere, i 1970, tok bandet tak og la om stilen til rock/boogie. Ut med de fargerike moteklærne fra Carnaby Street, og inn med blekede jeans og t-skjorter.
Her er «Pictures of Matchstick Men» og «Ice In the Sun». Pussige låter, begge to.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilder fra gettyimages.com
Lyd fra YouTube
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.