Mer go’lyd fra Wilbury-gjengen

Det hadde gått to år siden The Traveling Wilburys ga ut sitt første album «Vol.1». Våren 1990 møttes fire av de fem som hadde startet eventyret The Traveling Wilburys, for å lage et nytt album. Det skulle dedikeres Lefty Wilbury (Roy Orbison), som gikk bort to måneder etter utgivelsen av «Vol.1». De fire følte at dynamikken i bandet var endret etter hans bortgang, og valgte derfor nye navn på figurene, som du ser i bildeteksten over.

Apropos navn; På bandets hjemmeside travelingwilburys.com kan man få sitt eget Wilbury-navn ved å legg inn info om seg selv. Jeg fikk tildelt navnet Archibald Wilbury.

George Harrison foreslo å kalle plateutgivelse nummer to «Vol.3». «Let’s confuse the buggers», som han selv uttalte. Og sånn ble det. På innercoveret ble fortsettelsen av historien om Wilbury-familien skrevet av Eric Idle fra Monty Pyton.

Albumet kom ut i oktober 1990, og solgte blant annet til platina i USA. Kritikere roste utgivelsen, og skrev at bandet denne gang hadde lagt seg tett oppunder 50- og 60-tallsrockens røtter.
Tre singler ble gitt ut, og to av dem klatret høyt på hitlistene. Som med det første albumet var også dette utsolgt på slutten av 90-tallet. Harrison-familien sitter med rettighetene til musikken, og har ikke villet gi ut platene på nytt. Kun samlealbumet «The Traveling Wilburys Collection» er i salg i dag.

Her er noen utvalgte låter fra «Vol.3». Klikk og lytt og kos deg!

«Inside Out» ble en radiohit og havnet høyt på hitlistene. Temaet i låten er datidens (og nåtidens) utfordringer, og beskriver en verden som er i ferd med å bli forurenset (yellow).

«If You Belonged To Me» handler om alt som kunne ha skjedd hvis hun bare ville.

«The Devil’s Been Busy» har en tankefull tekst om profilerte personer og deres såkalte bagasje.

Min favoritt på albumet, den humoristiske «Poor House», handler om det kompliserte samlivet.

«7 Deadly Sins» handler om syv dødssynder. Men, ikke akkurat de dødssyndene vi lærte om i religionstimene på skolen.

«Wilbury Twist» ble gitt ut som singel i 1991. På platecoveret finnes en beskrivelse for hvordan man skal danse riktig til denne.

«Nobody’s Child» ble første gang spilt inn av Hank Snow i 1949. Den ble spilt inn og gitt ut av Wilbury’ene sommeren 1990 i veldedighets-sammenheng, og har vært brukt senere til samme formål. Låten er én av to bonus-låter på CD-utgivelsen av albumet.

Håper du har kost deg med gjengen i The Traveling Wilburys. Heldigvis lever musikken deres videre. Men, ingen får vite hva disse gutta kunne ha levert hvis de tre som er borte hadde levd i dag.

Fakta sjekket hos travelingwilburys.com/wikipedia.org
Bilder fra travelingwilburys.com
Lyd fra YouTube

Følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får e-post med direktelink når nye innlegg legges ut.

Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!