Fra Grand Prix & Song Contest, rett inn på hitlistene

Eurovision Song Contest engasjerer alle veier, som vanlig. Jeg er som noen vet veldig musikkinteressert, og har hatt musikken som hobby siden tenårene. Kanskje er det derfor jeg har hørt og fått med meg de fleste vinnerlåtene opp gjennom årene. Fra tidlig på 70-tallet til sent på 90-tallet sto jeg som regel på scenen de lørdagene ESC gikk på lufta, men jeg fikk sett reprisene og hørt musikken i ettertid.

De siste årene har jeg imidlertid oppdaget at ESC-låtene ikke fester seg i hodet mitt. Jeg får ikke tak i melodi og refreng, hvis du skjønner. Det har ikke noe med hodet mitt, oppfattelsesevnen eller hukommelsen min å gjøre. Årsaken er nok heller at det har gått ut over kvaliteten på den deltakende musikken at arrangementet har dreid mer over til å bli et visuelt show enn en musikk-konkurranse. Og at låtene blir stemt inn i konkurransen mer på grunn av det visuelle enn tidligere.

Låtene går inn og ut det ene øret, mens øynene jobber hardt. Og da blir det gjerne sånn at dansen og stæsjet og det visuelle er det vi husker. – Så du hun som sto og sang i den høye kjolen? – Jaaa! – Husker du melodien? – Neeei! Det blir omtrent som de gangene jeg har sett værmeldinga på TV2 og ikke fått den med meg, fordi værdama var så fin.

Uansett. Nedenfor finner du et knippe av de vinnerlåtene jeg husker fra Eurovision Song Contest. Eller Eurovision Grand Prix, som konkurransen het de første årene. Sånne låter som bare fremføres uten stæsj, og får høyrefoten til å bevege seg i takt med musikken. Kriteriene er at jeg kan nynne vers og refreng. Men mens jeg lytter på dem og skriver, ser jeg jo at noe av teksten fortsatt sitter fast i hodet på noen låter.

De fleste låtene fra det opprinnelige konseptet, før konkurransen vokste ut over sine bredder, ble store eller mindre hits. Konkurransen var jo opprinnelig til for øret, mest tilpasset radiolytterne. Musikken sto i fokus, og komponistene ble satt like stor pris på som artistene. De første ti årene må jeg nok hoppe over, fordi jeg naturlig nok ikke var helt på lufta da. De fleste av de eldre låtene husker jeg helt sikkert mest fordi de i ettertid ble store slagere i Norge og Europa for øvrig. Og det er kriteriene for å være med her.

Luxembourgs France Gall sang i 1965 «Poupée De Cire, Poupée De Son», og den ble faktisk den første Grand Prix-vinneren som toppet VG-lista. Den havnet innafor topp fem i ni europeiske land, pluss høyt på listene i Canada, Japan og Singapore. Klikk og lytt.

To år senere, i 1967, sang britiske Sandie Shaw vinnerlåten «Puppet On A String». Den ble en megahit i hele Europa, og toppet VG-lista her hjemme i seks uker.

I 1969 skjedde det helt spesielle at Spania, Storbritannia, Nederland og Frankrike hadde samme poengsum, og delte seieren. Tre av låtene sitter ikke fast i hodet mitt. Britiske Lulu sin vinnerlåt «Boom Bang-A-Bang» husker jeg derimot godt. I 1971 var det lille Monaco sin tur til å vinne. «Un Banc, Un Arbre, Une Rue» het vinnerlåten, sunget av Séverine. Og jada, den ble også en slager i Europa. Og jeg kan fortsatt det meste av teksten i refrenget utenat. På grunn av at den ble med i franskundervisninga på gymnaset.

I 1972 vant Vicky Leandros for Luxembourg med «Après Toi». Den husker vi alle. Stor slager over hele Europa, 19 uker på VG-lista. Så, i 1974, vant ABBA med «Waterloo». Resten av historien kjenner vi jo.

1975 ble Nederlands år. Teach-In sang «Ding-A-Dong» til seier. Den toppet VG-lista i åtte uker. Året etter – i 1976 – vant britiske Brotherhood Of Man med «Save Your Kisses For Me». Stor slager! I Storbritannia ble den årets mest solgte singel, og er fremdeles et av de mestselgende ESC-bidragene gjennom historien.

Så hopper husken min til 1979. Da vant Israel med «Hallelujah», sunget av Gali Atari og Milk and Honey. Den ble en kjempeslager over hele Europa. Her hjemme lå den øverst på VG-lista i hele 11 uker.

I 1980 sang Johnny Logan Irland til seier med «What’s Another Year». Den toppet singellistene i 11 land etter seieren, også her i Norge. Året etter var det igjen Storbritannia sin tur. Bucks Fizz sang den fengende «Making Your Mind Up» til topps i konkurransen, og låten ble en stor hit. Tar den med for å få opp tempoet litt.

«Ein bißchen Frieden» husker vi alle. Den vant konkurransen i 1982, fremført av da 17 år gamle Nicole. Europa trengte en sånn vinnerlåt der og da. Sangen ble spilt inn av Nicole på ni språk, og toppet hitlistene i Europa. Unntatt i Spania og Frankrike, der den ikke rakk helt til topps.

Så kom første norske seier. Bobbysocks lot det svinge den kvelden, 4. mai 1985. Det ble ei spennende avstemning, men Norge tok seieren til slutt. «La Det Swinge» la seg på hitlistene i flere land i Europa. Den engelske versjonen, vel og merke. I Belgia lå den på førsteplass i seks uker, og her hjemme i syv uker.

I 1987 var Johnny Logan med igjen for Irland, og vant. Også «Hold Me Now» ble en stor slager i Europa. 1991 ble Carolas år. «Fångad Av En Stormvind» ga Sverige deres tredje seier i konkurransen. Den havnet litt ned på hitlistene i fem land i Europa, med en tredjeplass i Sverige som beste plassering.

I 1995 ble det norsk seier igjen. «Nocturne» fremført av Secret Garden hadde bare 24 ord i teksten, og ikke alle i Europa var enige i at den var en sang. Den ble heller ingen slager rundt omkring. Men, nynne den, det kan jeg fortsatt. Wikipedia sier 1997. Husken min sier at da ble det britisk seier igjen, den siste så langt for Storbritannia. Katrina And The Waves sang «Love Shine A Light» til seier, og låten ble en slager, også den.

Sverige vant igjen i 1999, da Charlotte Nilsson sang «Take Me To Your Heaven». Svenskene fløt fortsatt på ABBA-bølgen, med suksess. I fire land i Europa havnet låten på topp 20-listene, beste plassering naturlig nok i hjemlandet.

Så har det seg sånn at jeg kan ikke en eneste en av vinnerne de neste ti årene. Hukommelsen min hopper derfor helt til 2009. Da vant – som alle jo vet – Norge og Alexander Rybak konkurransen suverent med «Fairytale». «Alle» ga låten en tolver, og den fikk hele 387 poeng, som den gangen var rekord i antall poeng. Låten lå på hitlistene i 19 europeiske land. På VG-lista lå den i 22 uker, 10 uker på førsteplass. Skal vi lytte på den? Klart vi skal!

Mens dette skrives i mai 2019 har det gått ti år siden Rybak vant. Og, her stopper hukommelsen min meg igjen. Jeg har de ti siste års vinnerne på skjermen foran meg, og har sett og lyttet på dem mens jeg skriver. Jeg kan imidlertid ikke nynne en eneste en av dem, men husker noen av fremføringene når jeg ser dem. Sikkert flere enn meg som har det sånn.
Om det er en nedtur for musikken? Si det.

Også mens dette skrives leser jeg at den norske deltakerlåten, som ble nummer fem i 2019-utgaven av ESC, dagen etter arrangementet havnet høyt oppe på hitlistene i flere land i Europa. Men, så fikk den jo flest stemmer av alle fra publikum i Europa. Bør man revidere jury-ordningen?
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos Wikipedia
Lyd/video fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.