
På gymnaset gikk jeg svanger med en liten dikter i magen. Jeg skrev dikt, og må jo ha vært en alvorlig ung mann. Ja, det trodde du vel.
En norsklærer på gymnaset i Narvik lærte oss å skrive dikt i alle diktformer og sjangere. I dag er han forfatter og litteraturkritiker, en høvelig kjent en i norsk målestokk. Greit å tenke på at man har gått i god skole, som det heter.
Et år eller to etter gymnaset var riene over, og ut hadde kommet et femtitalls dikt i alle fasonger. Men, jeg valgte å ikke forsette som poet. Jeg valgte heller å satse på musikk og sangtekster. Årsaken til det skal jeg fortelle deg lenger ned i dette innlegget.
Skal jeg legge ut diktene i bloggen, tenkte jeg. Ja, jeg tar ikke meg selv så høytidelig at jeg ikke kan hoppe uti det og legge ut noen av dem her.
Her er ei lett blanding av humor, alvor og kjærlighet.

I gyngestolen
En gyngestol med meier to,
kan gi deg fred, kan gi deg ro.
Du sitter ned og søker fred,
du sovner inn med ro i sinn.
Du sitter der og snorker og drømmer om helter,
inntil du plutselig våkner av at gyngestolen velter.
Tanker
Sitte på en liten stein, kikke ut i luften.
Høre munter fuglesang, kjenne blomsterduften.
Vite at du sitter der, sitter der og drømmer.
Glemme alt som fortid er,
Glemme alle du har kjær,
Bare merke vind og vær,
Og tankene som strømmer.
Et møte
Da vi skulle møtes første gang kom hun ikke.
Da vi skulle møtes andre gang kom hun ikke.
Om det ikke blir en tredje gang, og alt må ende.
Skal hun likevel få vite at jeg liker henne.

Sensommerforelskelse
Vennskapstanker, hjertet banker,
Smiler stille for meg selv.
Fine minner som jeg finner
Nå som sommer går mot kveld.
Ei jeg kjenner, gode venner,
Drømmene blir stadig fler.
Ser henne smile, kan jeg tvile,
Aldri svikte henne mer.
Elskovstanker, hodet banker,
Hjertet hamrer, pulsen slår.
Ører suser, blodet bruser,
Høst og vinter – gi meg vår!

Elskov
Vet du at jeg elsker deg?
Vel. Nå vet du det.

Hele tida
Hele tida satt du og så på meg.
Jeg følte ditt blikk i nakken, og jeg ble varm.
Jeg snudde meg, våre øyne møttes.
Vi satt og så på hverandre. Hele tida.

Solstrålen
Når solstrålen presser seg ned gjennom skyen
Og skinner for oss når vi trenger det mest.
Da sender den bort alt grått som plager
Og skaffer oss livet vi liker best.
Vi tenker på dem som er våre venner
Tar frem gode minner vi gjemte en dag.
Vi glemmer alt som truer vårt indre
All sorg, alt svik og alt ubehag.
La solstrålen lære deg hvordan å leve
Treng gjennom og kvitt deg med alt det grå.
Gi avkall på ondskap og truende skyer
Behold det gode, som himmelen blå.

Pølse med lompe
Ei pølse med lompe, takk.
Tokronerogfemti, takk.
Værsågod. Takk.

Her danner første bokstav i hver linje et ord:
Blues
Beina tramper takten
Leppene former ordene
Under sangen, musikken
Ekte, befriende toner som glinser
Som sangerens svette panne

En fugl på bakken
En fugl på bakken – en gang levende
Et kaldt, lite hjerte – en gang bankende
To tomme øyne – en gang vennlige
To stive vinger – en gang bærende
En fugl på bakken.

Dette diktet har en helt annen betydning enn det du leser:
Tomflaskerier
Ei tomflaske sto alene i en kasse.
Tenkte på den tida da den var fylt med Cola.
Deilig, syrlig Cola.
Nå sto den der, tom.
Lengtet etter selskap.
En å dele skjebne med.
Så kom det noen.
Ned fra det høye kom ei ny flaske.
Også den tom.
Cola-flaska skulle til å si hei.
Men tidde da den kjente lukta.
Solo.
Og hvorfor sluttet jeg så å skrive dikt?
Jo, den omtalte norsklæreren anbefalte meg å sende inn noen av diktene til et forlag for å få dem gitt ut. Etter nesten et år kom den tykke konvolutten i retur. Med et hyggelig brev inni. Og der sto det at de dessverre ikke kunne gi ut diktene. Jeg valgte musikken i stedet.
En ung og uerfaren poet-spire visste ikke den gang at Cappelens Forlag ikke var rette forlaget å sende diktene til. Det lærte jeg senere.
Takk for oppmerksomheten!

Facebook: KLIKK HER!
E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Så artig å lese diktene dine! Det er virkelig sant, det som står i faksimilen fra russeavisen. «Silence is golden» og «stillest vann….» Og den norsklæreren var også hovedårsaken til at jeg ville studere nordisk, spesielt språkhistorie og seinere lingvistikk. Hadde vært artig med en aldri så liten reunion… I mellomtida følger jeg gjerne bloggen din. Hilsen ei klassevenninne i 1/2/3a
LikerLikt av 1 person
Heia Vigdis! Takk for skryt 😊
LikerLiker
Hei Tore! Artig å lese bloggen din, den lokker fram mange minner fra ei ikke så altfor fjern fortid. Du skriver godt og levende, og jeg tror nok du hadde kommet langt som poet også… Kreativiteten din hadde vi stor bruk for i grunnskolen, blant annet når vi måtte sørge for underholdninga på ulike skoleavslutninger og lignende. Du tok regien og leita fram sketsjer og andre innslag, tegna og malte kulisser, og satte oss andre i sving. Glemmer ikke alle skyggespillene med dramatiske operasjoner der legen dro fram kilometervis av tarmer, alskens redskaper og rariteter, pluss litt dameundertøy som hadde forvilla seg inn i magen på den stakkars pasienten. Stor frihet og stort ansvar for oss unger, men veldig artig.
Lurer forresten på om jeg «arva» norsklæreren din. Han som jeg hadde på vg1, kom fra Narvik til Harstad gymnas, der jeg havna, og han er nok grunnen til at også jeg seinere studerte nordisk…
LikerLikt av 1 person
Heia Elsa! Takk for skryt om bloggen. Flott at du liker den 😊
Ja, jeg husker godt de der skoleavslutningene. Vi hadde mye artig der, men vi var jo med på moroa alle sammen.
LikerLiker