Jeg har alltid fått med meg mye fotball på TV, og favorittligaen er engelske Premier League. Fordi laget mitt spiller der. Og gjennom TV-sendingene har jeg lagt merke til at fotball-terminologien har endret seg veldig de siste årene. I hvert fall blant fotballkommentatorer. De som ivrig forklarer oss det vi selv kan se. De som ofte har med seg en såkalt ekspert-kommentator som utbroderer enda mer det vi selv kan se. Verstingene er muligens de som kommenterer kvinnefotball på NRK.
Jeg har forresten sjekket i et såkalt fotball-leksikon. Ja, de fins på web’en. Der fant jeg omtrent ingen av begrepene som brukes på TV’n min, og som du skal få presentert i dette blogginnlegget.
Jeg må jo for ordens skyld nevne at til og med jeg har spilt fotball i mange, mange år. Etter juniornivået ikke på så veldig høyt nivå. Omtrent nesten der nede. Men, jeg var da både rask og teknisk god. Og jeg la ikke bort skoene før et stykke inn i voksen alder, sånn for 12-15 år siden. Så erfaringen, interessen og kunnskapen er i orden. Bare for å ha det klargjort før du leser videre.
Jeg gjør ikke narr av fotballspråket i dette innlegget. Jeg bare harselerer med det, og påpeker raritetene i det. Og når jeg bruker «han» om fotballspillerne så er det ryddigst, fordi jeg her og der skriver om meg selv.
Jeg vet ikke helt om det nye fotballspråket benyttes blant fotballspillerne og deres støtteapparat. Nei, støtteapparat er ikke en rullator. Ordet støtteapparat fins faktisk i fotball-leksikon, definert som «gruppe satt i stand for å støtte, hjelpe noe eller noen». Så det lar jeg ligge.
Jeg spilte ofte spiss da jeg drev på, før jeg ble mer sedat og havnet nest bakerst på banen. Hadde jeg imidlertid funnet på å gå på løp utpå der som spiss, hadde jeg sikkert blitt tatt av banen på grunn av latskap. Tore går når han løper. I dag blir som regel det å bli tatt av banen kalt et taktisk bytte. Men, hvordan vet man at et bytte er taktisk før kampen er ferdigspilt?
Du har sikkert fått med deg at når spillere byttes inn, står en fra støtteapparatet og peker og forklarer i ei sirlig oppsatt Powerpoint-fil om hva spilleren skal gjøre utpå der. Mens spilleren står og ser en helt annen vei og tenker at jeg skal ikke være defensivt midtbaneanker. Jeg skal gå på løp. Og da er byttet i hvert fall ikke et særlig taktisk bytte.
Defensivt midtbaneanker, ja. Solid (for)ankret bak midtstreken, med muligheter for å bevege seg enda litt bakover på banen når det trengs. Eller framover på banen, for eksempel ved dødball. Det heter så når ballen må ligge i ro. Og når det skjer, kommer ofte spilleren i trøbbel når han skal tilbake på plassen sin. Da må han ta affære. Og da hender det ofte at han selger seg i ei takling når ballen ikke er død lenger.
Betalingen han får for salget er ofte gult eller rødt kort. Som han gjerne protesterer heftig mot, fordi han traff ballen. Som han alltid gjør når han bommer. Ofte er det assistentdommeren som vifter med flagget når det skjer et salg nær linja. Før var det linjemannen som viftet.
Det hender at han som ligger der og jamrer seg får gult kort for filming. Men, sånn kan det gå når man er mest opptatt av å komme på TV.
Er en spiller skadet på ordentlig, kan det ofte være hamstring. Google sier at hamstring er en god, gammeldags strekk i låret. Det pleide vi å kalle det i forrige årtusen, for at alle skulle vite hva vi mente. Da blir det ekstra rart når kommentatoren sier at spilleren er skadet i hamstringen. Skadet i strekken i låret, altså.
Apropos gule og røde kort. Tidligere følte oss bare litt dumme når vi traff feil i taklingen, og fikk kort. Men den gang ble de ikke registrert, som i dag. Får en spiller i dag for mange gule kort må han stå over en kamp. På tribunen. Får ikke lov å sitte. Tror jeg.
Et midtbaneanker kan også servere pasninger på sølvfat. Må jo bli mye skrammel av sånt. Personlig har jeg aldri mottatt pasninger på sånne fat, men de sier så disse kommentatorene. Da skjer det visstnok ofte ved hjelp av en lang, flat ball, som jeg heller aldri har spilt med. Det er jo i en annen idrett. Bare runde baller i min karriere.
I dagens fotball hender det ofte at ballen sklir av foten på den som skal ta imot de lange, flate ballene. Da havner skuddet ofte i treverket – som er laget av metall. Eller den havner langt utafor mål.
Sklir av foten, du. Dagens fotballspillere må være mye mer hårsåre enn vi var. Før i tida kalte vi det sleivskudd. Eller, vi kunne rett og slett bomme på ballen. Begge deler gjorde at de andre holdt på å flire seg i hjel. Og vi taklet å bli herjet med.
Jeg hørte i en kamp om å unngå nedrykk fra tippeligaen i fjor høst at det var mye nerver å se på banen. Jeg antok, etter å ha studert TV-skjermen litt, at det måtte være sømmene i kunstgresset det var snakk om. Jeg så ikke noe annet som lignet på nerver, jeg.
Apropos spisser, sånne som skal skåre mye mål, du vet. Som i moderne fotball skårer bare av og til. Kanskje er de for opptatte av å være hengende spisser, som skal holde seg inne i boksen og lukte mål. Må være slitsomt å henge inne i en boks hele kampen. De lukter vel mer svette enn mål etter en kamp, tenker jeg. Spesielt hvis det er trangt i boksen, som vi ofte får høre at det er. Skjønt godt betalte, velfriserte fotballspillere på TV fra utlandet svetter neppe, de transpirerer.
Grunnen til at de hengende spissene skårer lite mål, skal visstnok være at det er vanskelig å spille mot en flat firer. Fordi en flat firer gjerne markerer motspiller på en annen måte. Markerer sånn som dyrene gjør? Er det lurt der utpå gresset?
Hva med keeperen da? Ofte sies det at han setter opp en mur når det tas frispark nær målet hans. Definisjonen på en mur er ifølge ordboka «en bygningskonstruksjon som er bygget opp av individuelle murstein». Sånn for ordens skyld.
Keepere er jo god på små flater. Best av alle til å stå mest i ro. Så da regner jeg med at det er det uttrykket betyr.
Et fotballag har gjerne få keepere å velge mellom. Ofte bare to. Pluss én som sikkert er hjemme på gården siden han bare er i stallen. Og når jeg hører på TV at keeperen gjør ei feberredning, så skjønner jeg jo at bare en av dem var klar til å stå i mål i den kampen. Selv med influensa og feber i kroppen. Ikke greit å være målmann i dag.
Apropos mål. Jeg ser jo ofte at baner rundt omkring er litt tørre og uten gress foran målene. Er det det som kalles måltørke? Jeg bare spør.
Men, du. Det ene laget ligger under, på tross av at de må vinne kampen for ikke å rykke ned. Og hva foreslår kommentatoren og eksperten at spillerne må gjøre da? Jo, de må inn og spille i bakrommet for å reise kjerringa. Og være mer gjennombruddshissig. Altså, hallo! Hadde jeg vært trener hadde jeg ikke godtatt snuskete, private gjøremål i garderoben når situasjonen er så prekær. For det er vel i garderoben bakrommet er, ikke sant?
Men, men. På tross av den nye, rare fotball-terminologien så er jeg evig opphengt i fotball. Og takk for det!
Takk for oppmerksomheten!
Facebook: KLIKK HER!
E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.