Bake kake søte, dyppe den i fløte…

Da min datter fylte 30, spurte hennes mor om jeg under feiringen kunne tenke meg å synge og spille den fineste sangen vi sang til henne da hun var barn. Min datter, altså.
Jeg tenkte at å synge «Vi har ei tulle med øyne blå» helt alene kunne bli en litt vanskelig oppgave, sånn følelsesmessig. Etter et par dager i grubleboksen kom idéen om å gjøre litt mer av ut det. Hvorfor ikke ta med flere barnesanger?

Jeg fant frem sangboka som ble kjøpt inn da hun var lita, og begynte å bla i den for å skru hukommelsen tilbake noen år. Og hva oppdaget jeg etter hvert som jeg bladde, som aldri hadde slått meg? Jo, at det er mulig at flere av de gamle barnesangene som vår generasjon lærte av våre foreldre, og som vi sang til våre barn, i dag kanskje ville ha vært litt utafor kanten sånn rent tekstmessig. Hvis et eller annet ombud hadde oppdaget det.
Og, dermed endret konseptet mitt seg fra å synge barnesangene til å tulle litt med akkurat det.

For å starte med overskrifta til dette innlegget. Sangen «Bake kake søte» har bare ett vers, men inneholder mange ord som er egnet til uro i dagens barneoppdragelse.

Bake kake søte, dyppe den i fløte
Først i fløte så i vann – så kommer det en gammel mann,
som vil kaka prikke, med en lita stikke…

Eller denne:

Klappe klappe søte, dyppe den i fløte.
Så i sukker, så i vann
så kom det en gammel mann…

Fløte og sukker? Gammel mann med stikke? Hva var det vi lærte våre barn, spør jeg.

Fløy en liten blåfugl, gjennom vindu
gjennom vindu, gjennom vindu…

Bokstavelig…?

Noen barn er brune som et nystekt brød
Noen barn er gule og noen barn er rød’
Noen barn er hvite, noen nesten blå…

Trenger jeg si noe?

Lille kattepus, hvor har du vært?
Jeg har vært hos mamma’n min.
Lille kattepus, hva gjorde du der?
Jeg stjal melk fra mamma’n min…

Hmmm…

Bæ bæ lille lam, har du noe ull?
Ja, ja, kjære barn, jeg har kroppen full.
Søndagsklær til far, og søndagsklær til mor,
og to par strømper til bitte lille bror…

Fine søndagsklær til de voksne og bare strømper til den lille. Her kunne kanskje både barnevernet og barneombudet ha tatt en titt…

Gubben Noa beit i tåa så det gjorde vondt
Så kom doktor Brille, surra på ei fille…

Ei fille… Den doktoren hadde ikke fått praktisere i dag.

Fra «Dyrene i Afrika»:

Den store krokodillen var så dårlig her om dagen,
den hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen…

Eeehhhh…

Gutte-barnebarnet mitt, som var tre år da mora sin 30-årsdag ble feiret, hadde Kaptein Sabeltann som sin store favoritt. Og, favoritten derfra var sangen om Grusomme Gabriel.

Grusomme Gabriel det heter jeg,
Jeg går igjen og spøker for deg…

Her er hele sangen:

Tre år gammel. Da jeg var tre år, var det sikkert «Ro, ro til fiskeskjær» som var in. Verden har vridd litt på seg siden den gang.

Av og til kunne tekstene på de gamle barnesangene være kompliserte og vanskelig å få tak på. Min datter sang «Mikkel Rev» slik:

Mikkel Rev satt og skrev
På ei lita talva
Talva spratt, Mikkel skvatt
Oppi pappas flosklatt…

Jeg avslutter dette blogginnlegget med «Vi har ei tulle med øyne blå» i versjonen til Levende Lys. Teksten finner du under. Klikk og nyt.

Vi har ei tulle med øyne blå,
med silkehår og med ører små
Og midt i fjeset en liten nese så stor som så.

Så bløt som fløyel er hennes kinn,
og hun er deilig og tykk og trinn
Med dukkehender og to små tenner i munnen sin.

Og hun kan bite i sine tær,
og hun kan danse foruten klær
Og hun kan spise og stå og vise hvor stor hun er.

Og tulla rusker i pappas hår,
og ler og vinker til den som går
Og baker kake og lar oss smake på alt hun får.

I baljen plasker hun, kan du tro
Vi hører aldri hun skriker no’
Nei, jammen skulle du se vår tulle hvor hun er god!

Tekstkilder: Barnas beste viser/barnesanger.no
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.