– Piggtrådmusikk, å fy å fy!

Ordene i overskrifta var ganske vanlig i tankegangen i årene etter 1960. En ny musikkstil inntok Norge med storm via utenlandske radiokanaler, og via platebutikkene. De unge som var født like etter krigen begynte å gå på dans, og de ville heller høre på piggtrådmusikk enn på trekkspill, fiolin og akustisk gitar.

Musikkstilen ble utført og innført av blant andre Cliff Richard & The Shadows. Og shadowmusikken – piggtrådmusikken – slo gjennom helt på begynnelsen av 60-tallet. Den ble dominerende på danselokalet fordi den kom samtidig med generasjonsskiftet. Det ble solgt flere el-gitarer første halvdel av 60-tallet enn så langt i historien, og flere nye band dukket opp. Med The Shadows som forbilder. Sologitar, rytmegitar, bassgitar og trommer.

Jeg var mange år unna å være gammel nok til å gå på dans i den tida der, men jeg husker musikksamlinga og musikksmaken til mine foreldre. Og der var ikke musikken til Cliff og gjengen, eller andre piggtrådband, representert. Her er to eksempler på piggtrådmusikk fra Cliff & The Shadows. «What’d I Say» fra 1961 og «We Say Yeah» fra 1962.

Musikken ble ikke særlig populær hos de voksne. De kalte den piggtrådmusikk, fordi de syntes den var så fæl. Det Norske Akademis Ordbok definerer piggtrådmusikk som «bråkete popmusikk med elektriske gitarer og slagverk». Videre i definisjonen står det at betegnelsen ble tatt i bruk på 1960-tallet av dem som ikke likte datidas popband, med el-gitarer og trommer. I religiøse kretser ble musikken sett på som syndens musikk.

I England prøvde myndighetene å forby radiostasjonene å spille den nye musikken. Men, radiofolket var oppfinnsomme. Og for at ungdommen skulle få høre musikken sin, ble det opprettet pirat-radiostasjoner. Blant annet på båter i Nordsjøen, der det ble sendt popmusikk og reklame. Her er et godt eksempel på piggtrådmusikk fra 1963. «Twist And Shout» kom ut på The Beatles sitt debutalbum «Please Please Me».

I Norge var The Beatles selve symbolet på den fæle, nye musikken fra utlandet. Med eggende rytmer, skumle og romantiske tekster, og konserter der jentene hylte så de besvimte. Mens gutta sto og digget storøyd og tenkte at dette vil jeg også holde på med. Da NRK startet radiohitlista Ti i Skuddet våren 1965, gikk det mange uker før The Beatles fikk prøve seg på ungdomsjuryene. På tross av at de hadde flere låter på listene i utlandet det halvåret.

Flere norske band dukket opp i piggtråd-sjangeren mot midten av 60-tallet. Tre av dem var The Vanguards (med Terje Rypdal), The Beatniks (med Svein Finjarn), og Bodø-bandet 1-2-6 (med ASA Krogtoft). I Bergen dukket begrepet Bergen Beat opp med Rune Larsen og Helge Nilsen, The Stringers, og flere med dem.

Også fra min nær-by Harstad kom et populært piggtråd-band. The Snapshots turnerte landet rundt først på 60-tallet, også i nabolandene Sverige, Danmark og Finland. Med brødrene Jan Otto og Egil Trudvang, pluss Ole Bornø og Leif «Skiff» Berg. De spilte inn flere singelplater, og her er en av deres slagere, «Blowing the Rag» fra 1963.

Etter hvert ble tilstandene på konsertene her hjemme noe annerledes enn de hadde vært til da. Spesielt når Tromsø-bandet The Pussycats fikk fart på sin korte karriere. Med stadige oppslag i avisene, og en ikke helt typisk norsk væremåte på scenen. Og med sprø påfunn fra en manager som tøyde grenser for å få bandet opp og frem. Her er en av deres mest populære låter, «Just A Little Teardrop».

The Beatles ga ut mye musikk, og ble forbilder for en rekke band og artister utover 60-tallet. Låtene deres slo an over hele verden, som vi jo vet. Og stilen deres bragte fram et nytt begrep; beatmusikk. Tuftet på rytme, piggtrådlyd og glade, romantiske tekster. Og, når musikkstilen endret seg utover 60-tallet og 70-tallet kom med keyboard, heavyrock og tungrock, så lå piggtrådmusikken og beatmusikken i bunnen. Der ligger den fortsatt, i dagens musikk. Bare elektronikken, lydkvaliteten og musikksmaken har endret seg. Instrumentene er blitt flere, men noen av dem heter fortsatt Fender, Gibson og Hammond.

«She Loves You» fra The Beatles og The Swinging Blue Jeans sin «Hippy Hippy Shake» er gode eksempler på musikkstil og tekst som ikke var helt lett å svelge for voksen-generasjonen i 1963.

Men, én ting er sikkert. Det ble laget mye fin musikk i piggtråd-tida. Og mye av den lever fortsatt. Her er min Shadows-favoritt, «Atlantis» fra 1963. Hørt og oppdaget av meg først ti år etter at den ble produsert og kom ut. Men, det var ikke min feil. Jeg ble produsert for sent.
Takk for at du leste helt hit.

Hovedbilde fra Getty Images
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER! – og lik!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.