Når et menneske ødelegger et liv

Jeg vet ikke om du har opplevd det, men av og til kan livet på en måte stoppe opp ei stund. Som regel på grunn av noe trist, som det dette innlegget handler om. En sen kveld i oktober 2019 skulle jeg egentlig ha vært i seng, da en reprise på en svensk dokumentar startet på NRK. Jeg hadde ikke fått den med meg da den gikk på norsk TV første gang den våren. Denne kvelden satt jeg tilfeldigvis der, så innledningen, og oppdaget at det var noe kjent med artistene på skjermen. Det ble natt før jeg kom meg under dyna.

For å starte med begynnelsen. På nittitallet så jeg endel på svensk TV. Spesielt på fredagskveldene. Dette var lenge før gullrekka startet på NRK, og fredagsunderholdningen på kanalen var ikke så interessant. En sånn svensk fredagskveld, i et eller annet program, sang fire jenter fra Gotland i Sverige en sang som jeg har hørt flere ganger i ettertid. Sangkvartetten var Ainbusk Singers, to søstre og to venninner av dem, og sangen var «Jag mötte Lassie».

Jeg falt for harmoniene og spesielt for den sterke, følsomme og spesielle stemmen til hovedvokalisten, Josefin Nilsson. Sangen ble forresten kvartettens første hit i Sverige, og låtskrivere var Josefins søster Marie Nilsson-Lind og Benny Andersson. Han oppdaget dem, og hadde etter hvert et tett samarbeid med jentene. Ainbusk fikk en fin karriere. De hadde flere TV-opptredener og spilte inn plater. Jeg husker at jeg fikk med meg en dokumentar på svensk TV om jentenes liv som artister, og om livet deres på Gotland.

Josefin Nilsson fikk for øvrig i tillegg til sangkarrieren med Ainbusk Singers en karriere som skuespiller med teater- og filmroller, og som musikalartist. Og hun ga ut et soloalbum. Men, sent på 90-tallet ramlet Josefin Nilsson og Ainbusk ut av hodet mitt, jeg mistet dem, på en måte. Kanskje fordi jeg ikke så på svensk TV lenger, kanskje fordi andre artister og interesser overtok. Så det jeg lærte i den nevnte NRK-dokumentaren, og det den handlet om, hadde jeg derfor ikke fått med meg. Selv om jeg i ettertid ser at svenske medier har hatt bred omtale av den triste historia som følger her.

Josefin Nilsson brøt brått med artistlivet i Stockholm og flyttet hjem til Gotland, etter å ha vært med i Melodifestivalen i 2008. Hun hadde fra midt på 90-tallet levd et destruktivt liv sammen med en mann, en kjent svensk skuespiller, som hadde mishandlet henne psykisk og fysisk mens de levde sammen. Han hadde også forfulgt og trakassert henne etter bruddet mellom dem, og truet med å ta livet av henne. Depresjon og flere mislykkede ryggoperasjoner etter mye hard vold gjorde henne avhengig av sterke medisiner.

Seks år senere, i 2015, sto imidlertid Josefin og søsteren på scenen igjen på Gotland, med et egenprodusert show. Gjennom tekstene og musikken i showet ville Josefin Nilsson hjelpe andre som lever med vold i hjemmet. Søstrene planla å sette opp forestillingen på nytt i 2016, denne gang i Stockholm. Og den vinteren var de godt i gang med å øve. Men, en morgen i februar ble Josefin Nilsson funnet død, bare 46 år gammel. Obduksjonen viste at hun ble rammet av hjertesvikt, etter for store doser reseptbelagt medisin. I obduksjonsrapporten ble det konkludert med at hun hadde tatt sitt eget liv.

Som jeg skrev i innledningen; Livet mitt stoppet litt opp denne kvelden, etter å ha sett den triste dokumentaren om Josefin Nilssons liv. Ofte er det sårt når artister du liker går bort, og spesielt når du ikke er forberedt. Jeg måtte innom flere svenske medier for å lese om det som hadde skjedd. Og jeg ble sittende med YouTube i fanget for å høre musikken til Ainbusk Singers, kvartetten som jeg hadde funnet på 90-tallet, og mistet noen år senere. Jeg hørte på slageren «Jag mötte Lassie», og flere andre sanger med jentene. Og mintes.

Jeg fant også denne videoen, som jeg har lyst å dele med dere. Jeg har hørt sangen mange ganger før, men ikke sett denne videoen før den omtalte kvelden. Den ble lagt ut på YouTube etter Josefin Nilssons bortgang i 2016. Sangen har limt seg fast i hodet mitt de siste par ukene. Kanskje slipper den og den triste historia taket når jeg nå har skrevet dette innlegget. Her synger hun «Älska mej», sammen med jentene i Ainbusk. Sangen er skrevet av søsteren Marie Nilsson-Lind (ved pianoet) og Benny Andersson.

Fakta sjekket hos se.wikipedia.org og nrk.no
Bilder fra svt.se

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.