Hvor mange tøffinger er vi egentlig, og hvem ga oss navnet Tore?

Idéen til dette blogginnlegget ble til da jeg for noen dager siden satt og så ut over fjorden i godværet, etter å ha tittet innom Facebook på iPad’en. I et av innleggene var en navnebror av meg nevnt, en jeg hadde jobbet sammen med for flere år siden i en mediebedrift. To andre innlegg var skrevet av to andre Tore’r, også de hadde jeg jobbet sammen med i samme mediebedrift. Alle disse tilfeldige sammentreffene satte hjernen min i gang. Og jeg fikk lyst å grave meg inn i fenomenet Tore.

Skal tro hvor mange det finnes i Norge med mitt fornavn? Hvor mange Tore’r er vi egentlig? Hodet mitt kom ut med en idé, og jeg satte meg foran Mac’en, med diverse pålitelige nettsteder som verktøy. Og, det nysgjerrigheten min fant ut, endte med dette blogginnlegget, spesielt tilegnet alle som heter Tore. Vi er flere enn jeg var klar over.

Jeg startet karrieren i den nevnte mediebedriften midt på 80-tallet. Og – pussig nok – ikke så mange årene etter var vi var fire i bedriften med samme fornavn, blant rundt 90 ansatte. To journalister, en grafiker, og markedsmannen meg. Jeg husker at det overrasket meg, fordi jeg før det ikke hadde så mange med mitt navn i omgangskretsen. I hjembygda mi mener jeg at vi i barndommen var bare to.

Navnet Tore stammer fra norrøn tid. Med datidas skrivemåte Thórir, var sannsynligvis navnet svært vanlig i vikingtida. Snorres kongesaga omtaler et tjuetalls personer med navnet. Dagens skrivemåte Tore, ble vanlig i middelalderen, fra 1600-tallet.
Hva navnet betyr er kildene ikke helt enige om, trolig fordi det er så gammelt. Engelsk Wikipedia påstår at navnet betyr torden. Den norske utgaven, pluss Statistisk Sentralbyrå og Store Norske Leksikon, sier at navnet kan være en sammensetning med betydningen Tors kriger/prest. Det er altså sannsynligvis basert på gudenavnet Tor. Et solid navn, uansett!
Vi sier jo at når det lyner og tordner som verst er det Tor med hammar’n som er ute og herjer. På nynorsk heter det tore-ver, og jeg har for lengst tatt været til meg som litt mitt. Tore-ver. Et fint begrep å eie.

Hvor mange Tore’r er vi så? I januar 2019 var det i Norge registrert 15.743 menn med Tore som første fornavn, og 11.445 av oss har Tore som eneste fornavn. Navnet var mest populært i 1946. Da ble ca 1,5 prosent av norske guttebarn døpt Tore. Da jeg ble døpt flere år senere, hadde andelen falt til ca 1,2 prosent. Etter midten av 60-tallet har navnet dalt i popularitet. Men, det fins håp. Babyverden.no skrev i mai 2019 at når navn bare blir gamle nok, så blir de som nye. Typiske oldefars-navn er de nye, trendy guttenavnene, og mange velger å kalle guttene sine opp etter oldefedre. Og Tore er et av de populære navnene. Så kanskje, en vakker dag, kommer det en ny Tore som er oppkalt etter meg.

Jeg er oppkalt etter min oldefar på farssida. Han var opprinnelig fra Nordmøre, men bodde på Helgelandskysten. Han het Thore Iversen, og var en tøff mann. Så tøff at arvingene etter ham tok Toresen til etternavn. Det var muligens vanlig på siste halvdel av 1800-tallet å få farens fornavn i etternavnet. Men, jeg vil aller helst at det skal være fordi han var en tøffing.

Han er i ettertid blitt kalt Trollfjordkjempen, fordi han var en sentral person i det kjente Trollfjordslaget, som er omtalt i bøker og historier helt frem til i dag. Slaget sto i Trollfjorden i Lofoten i mars 1890, og handlet om retten til å fiske de store mengdene skrei som sto i fjorden. Store dampbåter som drev med notfiske hadde sperret av fjorden. De slapp ikke inn fiskere i mindre båter, og krevde betaling av dem for å komme inn for å fiske. Sånt blir det bråk av.

6. mars 1890 bevæpnet min oldefar og hans medsammensvorne i hundrevis av mindre båter seg med økser, kniver, klepper, årer og båts-haker, mot dampbåtenes våpen som besto av vannslanger. Dampbåtene ble bordet, mannskapet ble kjeppjaget under dekk, fortøyningene ble kuttet og båtene ble satt på rek ut av fjorden.

En annen tøff Tore var Tore Hund. Han hadde hovedsete på Bjarkøy utenfor Harstad. Han var en ikke ubetydelig høvding i Hålogaland, og levde fra ca 990 til ca 1030. Tore Hund fikk, som vi vet, med tida et surt forhold til kong Olav den hellige. For å si det sånn. Tore var en av lederne i det stadig tilspissede opprøret mot den samme Olav, og hærfører i slaget på Stiklestad. Han var en av flere som påførte kongen sårene han døde av i det slaget.

Visste du at Tore Hund egentlig het Tore Toresson? Bare det kvalifiserer til at han får være med i dette innlegget. Han hadde to søsken, Sigurd Toresson og Sigrid Toresdatter.
Faren til de tre het også Tore. Han ble kalt Tore fra Bjarkøy. Også han en betydelig mann. Sigurd var for øvrig en høvelig stor høvding han også, bosatt på Trondenes.
I soga rundt Bjarkøyætta, som Toresson-folket kom fra, nevnes for øvrig tre Tore’r til; Tore Svarte, Tore Hjort og Tore Tussasprengar. Og dermed var historietimen over for denne gang.

Så må jeg jo ikke glemme Tore André Flo. Han var og er en viktig mann. Fordi han spilte 149 kamper og scoret 50 mål for min favorittklubb Chelsea på slutten av 90-tallet. I dag er han ambassadør for klubben, og ansatt i klubben med ansvar for spillere på utlån til andre klubber.

Og så tar jeg med Tore Strømøy. Fordi da han kalte seg og TV-programmet sitt «Tore på sporet», begynte folk å kalle meg det samme. Jeg sa da at nei, jeg er «Tore på jordet». Den spøken gikk så langt over så lang tid at noen fortsatt husker den, og kaller meg for «Tore på jordet» når jeg treffer dem. Jeg hadde egentlig tenkt å kalle denne bloggen for «Tore på jordet», men fant ut at begrepet er i bruk i mange andre sammenhenger på web’en.

Jeg kunne ha ramset opp forfattere, skuespillere, fotballspillere, minst én komiker, langrennsløpere, musikere, og til og med en tryllekunstner med fornavn Tore. Men, det blir for voldsomt, så det sparer jeg dere for.

Tore Segelcke var ei norsk skuespillerinne som levde fra 1901 til 1979. Pappa pleide å fortelle meg om henne når jeg var liten, og når jeg ble større så jeg henne på gamle filmer på TV. Han fortalte meg muligens om henne for å unngå at jeg selv skulle oppdage at Tore også kunne være et jentenavn. Jenter, vet du, for en syv-åtteåring.
Tore som jentenavn var vanligst før i tida, og da spesielt på Sørlandet. I januar 2019 var det i Norge registrert bare syv kvinner som heter Tore.

Hva mer? Jo, i Norge og Sverige har alle med navnet Tore navnedag 19. oktober. Skikken med å feire navnedag i Europa oppstod i den tidlige kristne kirken, og hensikten var å redusere betydningen av fødselsdagsfeiringen. Feiring av bursdager ble nemlig oppfattet som en hedensk tradisjon.

Når navnedagene ble dratt frem i lyset i Norge er ikke stadfestet, men vi var seint ute. Først i 1989 tok Almanakkforlaget opp skikken etter svenskene med å trykke navnedagene i almanakken. Skikken med å feire navnedager startet i Sverige allerede i 1749, da deres offisielle almanakk begynte å trykke navnedagene. Og svensker feirer navnedagen sin med gott kaffe og tårta den dag i dag. Kanskje vi burde gjøre det samme?

Forresten; I dag kjenner jeg mange med fornavn Tore, mange flere enn der dette innlegget startet.
Takk for at du leste!

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org / ssb.no / snl.no

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.