Jeff Lynne – sjefen i min musikalske verden

Jeg liker melodiøs musikk. Jeg liker Jeff Lynne. Det fins ingen artister eller band jeg har hørt mer på de siste årene enn ham og bandene hans. Fra hans første innspillinger og frem til hans siste utgivelser. Musikken til Jeff Lynne har en sound som glir rett inn hos meg. Låtene hans er geniale, låtskrivermessig sett.

Jeg har tidligere skrevet i denne bloggen og i en musikkblogg at han er undervurdert for sine kvaliteter som låtskriver, artist og produsent. Og at han som pop-/rock-låtskriver burde vært plassert helt der oppe blant de store, ved siden av Lennon/McCartney. Mannen har levert kvalitet i mer enn 50 år.

Hele veien siden han startet sin karriere hjemme i Birmingham i 1966 i bandet The Idle Race, via The Move, som ble til Electric Light Orchestra, via Traveling Wilburys, og nå i Jeff Lynne’s ELO – hele veien fra 1969 og hitover, har han komponert og levert en mengde gode, store låter.
I tillegg til eget bruk har han skrevet og produsert musikk for mange, mange kjente artister. Og han har satt spor. Du hører det på musikken og lydbildet der Jeff Lynne har vært på ferde. Hvis du drømmer deg bort mens du lytter på hans låter, kan du risikere å havne i verdensrommet i drømmen din.

Jeff Lynne er og var en stor beundrer av The Beatles. Han traff dem første gang i studio i 1968, og sa i ettertid at det å ha vært i samme rom som dem gjorde at han ikke sov på tre døgn. Han har også uttalt at det egentlige målet med Electric Light Orchestra var å ta opp tråden Beatles hadde lagt igjen da de ble oppløst, for å føre den videre, på scenen.

Sine første låter fikk han gitt ut på plate i 1969, med The Idle Race. På albumet hadde han skrevet alle 11 låtene. Etter at det ikke ble den store suksessen, sa han ja takk til å bli med i The Move. Der fikk han være med på å gi ut to album, der flere av hans låter var med, før bandet i 1972 måtte vike plassen for Electric Light Orchestra. Og vi vet jo alle hvordan det gikk med musikken til Jeff Lynne i ELO. Og hvordan det gikk med musikken han var med på å lage i Traveling Wilburys. Suksess.

Sitt første soloalbum ga han ut først da han var fylt 43, i 1990. Nummer to kom i 2012.
I 2001 ga Jeff Lynne ut albumet «Zoom» under ELO-navnet, med flere gjestemusikere og studiomusikere. Kun hans gode venn Richard Tandy var med fra det opprinnelige ELO, men bare på én av låtene.

I 2015 gjorde han avtale med plateselskapet om å gi ut enda et album under ELO-navnet, med mer ny ELO-musikk. Albumet «Alone in the Universe» ble gitt ut i november 2015. Jeg har albumet i CD-hylla mi, og fra det har jeg hentet musikken til dette blogginnlegget. Albumet ble gitt ut som ELO sitt trettende, kreditert Jeff Lynne’s ELO. Jeff Lynne selv synger alle stemmene på låtene, spiller alle instrumentene, til og med trommer. Han mikset og produserte albumet selv. Hans datter Laura Lynne la på bakgrunnsvokal på to av låtene, og studioteknikeren Steve Jay spilte tamburin her og der. Så helt alene var han ikke.

Denne fine låten ble gitt ut som første singel fra albumet. «When I Was A Boy» handler om barndommen og tenårene i Birmingham. Av en eller annen grunn kjenner jeg meg igjen i den. Jeff Lynne har sagt at ordene i teksten skrev seg selv, der han normalt nærmest måtte lenke seg til skrivebordet og jobbe ordene frem. Her er «When I Was A Boy», klikk og lytt.

«Love and Rain» er en av Jeff Lynne sine egne favorittsanger. Den hadde han hatt liggende lenge som en «kladd», før han gjorde den ferdig til dette albumet. Hans datter Laura er med på låten.

«Dirty to the Bone» ble av kritikerne ansett for å være litt for mye ELO fra 70-tallet, både tekst og melodi. Men, ellers er det en utmerket låt. Skrev de.

«When The Night Comes» er andre singel fra albumet. Låten har en slags reggae-rytme, og har med strykere. Også denne startet sitt liv på kladdeblokka og på en kassett, før den ble gjort ferdig i 2015.

«Ain’t It a Drag» skrev Jeff Lynne fordi han alltid må ha med en rockete låt på sine album. Han ville også ha med et snev av Merseybeat i låten. Lyden og taktene fra Liverpool-musikken på 60-tallet, du vet. Låten ble gitt ut som singel året etter album-utgivelsen.

1. november 2019 gis det fjortende ELO-albumet ut, med mer ny musikk. To dager før, når dette innlegget legges ut i bloggen, kom CD’en i postkassen min. «From Out of Nowhere» promoteres i likhet med det forrige som et ELO-album, og krediteres Jeff Lynne’s ELO. Albumet har han, som det forrige, spilt inn alene. Uten dattera, men med samme studiotekniker. Richard Tandy spiller piano på én av låtene.
Tittellåten «From Out of Nowhere» var den første Jeff Lynne skrev til albumet. Den ble sluppet som singel halvannen måned før utgivelsen av albumet. Jeff Lynne har sagt at låten fikk tittelen fordi det var akkurat der den kom fra; fra ingen steder.

Electric Light Orchestra hadde en kort reunion i 2000 og 2001. Siden 2014 har Jeff Lynne turnert med musikere fra tidligere Take That Band pluss flere, og Richard Tandy var med den første tida. Bandet har holdt konserter over store deler av kloden under navnet Jeff Lynne’s ELO.

Takk for at du leste.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilder fra YouTube/ultimateclassicrock.com/wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.