Who’ll stop the rain?

who'll_stop_the_rain

Den fineste låten John Fogerty har skrevet – synes jeg – er «Who’ll Stop The Rain». Den ble gitt ut i 1970 både på albumet «Cosmo’s Factory» og som singelplate. Jeg har i et annet innlegg i bloggen skrevet om plata med Creedence Clearwater Revival som jeg tyvlånte fra søstra mi i noen ti-år. «Who’ll Stop The Rain» kunne fort vært én av grunnene til at jeg beholdt den så lenge. Nederst i dette innlegget finner du link til den historia.

Det finnes folk som analyserer alt mulig, også meninger i låt-tekster. Er ikke låtskriveren samarbeidsvillig nok, så får man ikke vite hva bakgrunnen til tekstene er. Og sånt blir det analyser av. Etter at «Who’ll Stop The Rain» ble en stor slager for Creedence, skrev analytikere, backet opp av kritikere, at John Fogerty nok måtte ha hatt Vietnam-krigen og styre og stell i Washington i bakhodet da han skrev teksten. Den krigen var jo tema i veldig mange amerikanske låt-tekster på slutten av 60- og utover 70-tallet.

Da John Fogerty kom ut av skallet noen og tretti år senere, fortalte han at låten var inspirert av det som skjedde da Creedence spilte på Woodstock-festivalen i august 1969. Han syntes festivalen var et flott og fargerikt arrangement, og han traff mange flotte og fargerike unge mennesker. Og kreative, dyktige artister.
– Men, så begynte det å regne. Det ble veldig gjørmete, og folk ble søkk våte. Og da begynte alle å kle av seg. Da kjørte jeg hjem, og skrev låten. Sa John Fogerty.

Jeg kunne ha valgt å legge ut ei av de mange innspillingene som andre artister har gjort av låten. Den beste av dem har Garth Brooks. Det er fra hans video jeg har stjålet bildet øverst. Men, jeg foretrekker originalen. Her er «Who’ll Stop The Rain». Klikk og lytt.

Woodstock-festivalen 50 år

Festivalen ble arrangert 15.- 18. august i 1969. Tanken den gang var å arrangere den i Woodstock i New York, men festivalen ble flyttet til en gård ute på landet i delstaten New York. Navnet ble beholdt, og festivalens motto var «Tre dager med fred, musikk og kjærlighet».

I august 2019 skulle det ha vært arrangert en ny Woodstock-festival, for å feire 50 år etter, men den ble avlyst av forskjellige årsaker. Blant annet trakk flere artister seg, fordi de mente at intensjonene med den nye festivalen ikke stemte med festivalen for 50 år siden. Økonomisk vinning lå muligens for langt fram i panna på årets arrangører.

Arrangementet i 1969 var lagt opp til å ta imot rundt 25.000 mennesker. Toalett- og sanitærforhold, transport, vakthold og helsepersonell var tilpasset det antallet. Det kom 500.000. En halv million. Så det hele endte med at folk måtte ta vare på seg selv. Kraftig regnvær, uvær, lyn og torden stoppet festivalen i flere timer den ene dagen. Gjørmehavet som oppsto gjorde trafikkforholdene kaotiske de neste dagene, og trafikken stoppet helt opp.

To nye mennesker ble født, og to mennesker mistet livet. Ikke på grunn av uværet. Den ene døde av en overdose heroin. Den andre omkom da han ble overkjørt av en traktor mens han lå og sov i soveposen sin ute på et jorde. Ellers gikk det hele fredelig for seg. På tross av store logistikkproblemer.

woodstock — Fra Woodstock-festivalen. Helt til venstre står Joe Cocker på scenen. I bakgrunnen den enorme, og etter hvert veldig gjørmete teltleiren.

34 band og artister sto på scenen. Alle de store amerikanske artistene på den tida var selvsagt med, pluss noen britiske. Folkrock-artisten Richie Havens startet det hele. Han skulle egentlig opptre senere den første dagen, men var den eneste artisten som rakk frem tidsnok på grunn av politikontroller og trafikk-kaos. Jimi Hendrix sto for avslutningen knappe fire døgn senere. Woodstock-festivalen er i ettertid blitt karakterisert som en svært sentral og viktig hendelse i musikkhistorien, og en lærdom for senere festivaler.

I 1970 ble det lansert en dokumentarfilm og et livealbum fra festivalen. Filmen ble vist på TV noen ganger utover 70- og 80-tallet, og jeg fikk den selvsagt med meg. Nå har jeg den på dvd, og den er sett et par ganger. Den inneholder konsertene og livet på scenen, pluss at den viser det brokete folkelivet rundt på festivalområdet. Etter å ha skrevet dette innlegget fikk jeg lyst å se dvd’en enda en gang.

Joni Mitchell var selvsagt med, og i 1970 skrev hun en fin låt om Woodstock-festivalen. Hun ga den ut på plate samme år. Det samme gjorde Crosby, Stills, Nash & Young, i en mer rockete versjon.
Britiske Matthews Southern Comfort fikk størst suksess i Europa med sin stillferdige versjon. Den havnet rundt årsskiftet 1970/71 høyt oppe på hitlister på denne siden av Atlanteren. Her i Norge ble det 16 uker på VG-lista Topp 20. Jeg avslutter dette innlegget med den. Klikk og lytt til «Woodstock».