1974 – året som utvidet musikksmaken min

Som du kanskje har skjønt, du som har lest musikkinnleggene i bloggen min, så har jeg en spesiell forkjærlighet for musikken fra 70-tallet. Det tok av i 1974 da musikksmaken min fikk et påfyll som jeg er svært glad for å ha fått. Frem til da hadde barndommens melodier, 50-tallsrock’en, 60-tallets beatmusikk, den psykedeliske pop’en fra rundt 1970, Creedence-musikken og listepop’en fra samtida fylt hodet mitt. Jeg spilte i band i heimbygda Grovfjord, og vi var opptatt av å behage publikum. Vi spilte det som ungdommen og folket på ungdomshusene rundt omkring ville ha. Og selvsagt musikken vi selv likte å spille.

Tidlig på vinteren 1974 kom en kar inn på Ness & Lind AS, radio-/TV-forretninga i Harstad der jeg hadde begynt å jobbe fem måneder tidligere. Jeg sto i platebaren og holdt på med et eller annet, da Per-Mikal kom inn døra og rett bort til meg og spurte om jeg ville være med å starte et nytt band. Jeg kjente ikke ham, men etter en kort prat trengte jeg ikke å tenke på svaret. De to andre, Roald og Frank, kjente jeg litt fra før, så da visste jeg hva jeg gikk til. Bandet i Grovfjord var oppløst på grunn av skolegang borte hjemmefra, militærtjeneste, og praktiske utfordringer som ofte stoppet musikalske samarbeid før i tida. Så jeg sa ja til tilbudet.

Øvingslokalet vårt var et lite ungdomshus sør for byen, som ble disponert av sangkoret Lurlokk. Vi fikk øve der mot å spille gratis på sangkorets årsfest pluss én årlig fest på samfunnssalen. Det var kaldt på de første øvingene, også inne. Navnet på bandet ble derfor Phrost, altså frost skrevet med ph, etter forslag fra Frank. Fordi det var tøft. Og da ble det sånn. Vi ble selvsagt fleipet med i Lavangen, Salangen, Malangen og rundt omkring, men det tålte vi. Folk lurte på om vi var musikalske predikanter.

Per-Mikal hadde også spilt i band rundt på lokalene i distriktet, og vi hadde begge formeninger om hva som skulle være på spillelista. Frank og Roald hadde spilt i band i byen, og stilte med et annet og litt røffere repertoar. Vi mikset sammen låtene, og fikk ut av det et repertoar som ble helt perfekt til vår bruk; musikk for unge og eldre, til bruk på alle slags spillejobber. Første spillejobb hadde vi på samfunnssalen på Evenskjer 6. april 1974, neste på lørdagen etter, på samfunnshuset i Kongsvik. Og så ballet det på seg.
PS: Datoene er hentet fra regnskapsboka, som jeg har tatt vare på.

Tilbake til start; musikksmaken min. Frank, Roald og Per-Mikal kom med plater og kassetter med artister og band jeg hadde hørt om, men aldri hørt på. Det ble mange stunder med fin, og for meg ny musikk, i hybelleiligheten min oppunder mønet i Andreas Linds gate. Jeg hørte selvsagt på Deep Purple, Pink Floyd, Led Zeppelin, Chicago og alle de andre store, men det var så mye annet der ute som en ung kar fra bygda ikke hadde fått med seg.

Her kan du høre noen av låtene vi tok inn på spillelista, fra artister med musikk som var ny for meg i 1974. Som ansatt i den nevnte radio-/TV-forretninga med platebar, hadde jeg jo hørt om artistene, sett platene deres, men ikke hørt på dem. For å finne låtene til dette blogginnlegget har jeg brukt to kassetter med opptak av Phrost, pluss et par ringpermer med håndskrevne tekster fra den tida.

Three Dog Night var et amerikansk band med karriere tilbake til 1967. «Joy To The World» kom ut i 1970. Det spesielle med bandet var at de hadde tre mannlige vokalister. Bandet tok en pause på slutten av 70-tallet, men har turnert igjen siden 1981. Det ligger mange gode konsertopptak fra nyere tid med dem på YouTube. I dag er bare to av de opprinnelige medlemmene med i bandet. Her er «Joy To The World».

I motsetning til Three Dog Night hadde bandet Manassas en kort karriere, fra 1971 til 1973. Stephen Stills var sjefen i bandet, og han skrev låtene deres. Den gangen kjøpte jeg albumet «Down The Road» på kassett, som denne låten fins på. Jeg har den fortsatt, og den inneholder mye fin musikk. Her er «Pensamiento». Om vi visste hva vi sang? Det var ikke så nøye.

Kassetten med Neil Young sitt 1972-album «Harvest» har jeg fortsatt. Den surra og gikk mye, og «Heart Of Gold» var en av mine store Neil Young-favoritter. Låten ble godt mottatt også av vårt publikum når vi spilte den. Vi hadde ikke munnspill, men Gem Imperial-orgelet til Frank funket fint som erstatning.

Vi øvde inn «A Whiter Shade of Pale», Procol Harum sin legendariske låt fra 1967. Jeg kunne den fra før, men hadde ikke hørt på den øvrige musikken til bandet. Albumet «Exotic Birds and Fruit» kom ut vinteren 1974, og låten «Fresh Fruit» var helt fersk da vi tok den med på spillelista senere det året. Jeg ble fan av Procol Harum, og har vært det siden.

En av de første låtene vi øvde inn vinteren 1974 husker jeg var «Are You Ready» med den amerikanske trioen Grand Funk Railroad. Jeg hadde aldri hørt musikken deres før Frank, tror jeg det var, kom med låten. I dag har jeg et par album med dem. Hold deg godt fast, her er «Are You Ready». Vel og merke litt tøffere enn den versjonen vi spilte.

Santana ble startet i 1969, men heller ikke dem hadde jeg hørt mye på. Roald kom med den, og «Evil Ways» ble øvd inn den debut-vinteren. I dag har jeg mye Santana i platesamlingen.

Bandet Steppenwolf la inn årene i 1972, men mine nye kompiser fikk meg til å like bandet. Så mye at jeg for halvannet år siden skrev om dem i musikkbloggen Gammelpop, og i min egen blogg. «Tenderness» er for meg den fineste av bandets låter. Den fins i to versjoner, her er album-versjonen.

Edgar Winter Group var helt på siden av det jeg hørte på til vanlig. Bandets tredje studioalbum «They Only Come Out at Night» kom ut i 1972. Den nydelige «Autumn» havnet på spillelista vår, og jeg spiller den fortsatt rett som det er.

I ettertid har jeg mange ganger tenkt på hva som hadde skjedd med musikksmaken min om jeg ikke hadde truffet de tre Harstad-væringene. Vi ble et sammensveiset gjeng, vi fire i førsteutgaven av Phrost. Frank og Roald dro i militæret våren 1976, og etter det til videreutdanning. Per-Mikal og jeg fortsatte, bandet fikk nye medlemmer, og repertoaret endret seg med tida. Phrost ble til Frost litt inn på 80-tallet, og høsten 1992 la vi inn årene. Etter 18 år på veien.
Den som kunne skru tida tilbake til 1974.

Lyden i innlegget er hentet fra YouTube

Her finner du hele historia om mitt 70-tall. Klikk og les: Takk og pris for 70-tallet

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.