Don’t throw your lifelines away

Bandet a-ha hadde gitt ut plater og videoer i nesten tjue år uten at jeg var særlig interessert i musikken deres. Jeg hadde selvsagt hørt på dem helt siden den internasjonale debut-suksessen med Take On Me i 1985, men jeg ble aldri noen stor fan av verken musikken eller bandet. Jeg hadde ikke noe imot musikken, men kjøpte aldri noe av det de hadde gitt ut. Jeg har selvsagt alltid vært kjempeimponert over det de har oppnådd. Stor suksess og popularitet over hele verden, med 40 millioner solgte album, og flere enn 70 millioner solgte singler frem til 2012. Ni Spellemann-priser, deriblant juryens hederspris tre ganger.

Men, hvorfor skriver jeg dette innlegget? Jo, fordi i 2010 ga a-ha ut albumet Lifelines. Og, fra det albumet ble det gitt ut en video til tittellåten. Videoen er basert på filmen «Året gjennom Børfjord», med Morten Skallerud som manusforfatter og produsent. Filmen vant Amandaprisen for beste kortfilm i 1991. Børfjord er et fraflyttet sted på Sørøya i Finnmark. a-ha kjøpte filmen, og brukte fire minutter av den til videoen til Lifelines.

Jeg så videoen første gang på TV, og jeg legger ikke skjul på at tårene kom i øyekroken der og da. Teksten, videoen og melodien gikk rett til hjertet hos meg. Og to av linjene i teksten kommer jeg ikke til å glemme, fordi de traff meg, og vekket noe i meg:
– One chance to go back to the point where everything starts.
– Don’t throw your lifelines away.
Grunnen til at jeg reagerte sånn var at jeg så for meg fødestedet mitt, Burstadhamn på Finnmarkskysten, i videoen. Det ligner ikke i det hele tatt, men jeg så for meg det fraflyttede stedet og livet som var der en gang. Det er pussig hvordan en tilfeldig video kan treffe sånn, helt ukontrollert og uforberedt.

De siste årene har jeg tenkt mye på stedet der jeg ble født og hadde mine litt mer enn tre første leveår. Familien dro aldri tilbake dit etter at vi flyttet derfra midt på 50-tallet, og jeg husker naturlig nok bare det jeg er blitt fortalt i ettertid. I flere år nå har jeg hatt lyst å dra tilbake dit, og jeg har muligheter til å komme meg dit sjøveien. Da videoen til a-ha kom, hadde jeg funnet flere bildet på nett, både nyere og eldre. Pluss en del å lese om stedet. Nok til å danne meg et bilde om hva som har skjedd med det lille stedet opp gjennom årene. Så får vi se om jeg får mannet meg opp til å dra tilbake dit en dag.

I dag har jeg et album med a-ha, det siste samlealbumet deres, 25. CD’en inneholder 39 låter, og jeg spiller den sånn innimellom. Senest i dag. Lifelines ruller og går rett som det er, og så ser jeg på videoen av og til, når jeg føler for å mimre om fortida. Her er Lifelines, videoen og musikken. Skrevet av Magne Furuholmen.
Klikk og lytt, og takk for at du leste.

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org
Bilder: ukjent/Google
Lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.