Living next door to…Smokie

Jeg har vært i Bradford. Langfredag 18. april 2014, på fotballkamp, Bradford City – Peterborough United, 1-0. Jeg hadde overhodet ikke noe slags forhold til noen av lagene, men var der på fotballtur sammen med min yngste bror. Han samler visstnok på fotballbaner. Det jeg husker best fra besøket er den lange gå-turen fra togstasjonen til stadion. Noen kilometer på asfalt og i lett motbakke nesten hele veien. Heldigvis smaker ei Cola og fotballburgerne i England best når du trenger dem mest.

Det som ikke slo meg der vi gikk og gikk, var at byen Bradford hadde oppfostret gutta i Smokie, et av Europas mest populære poprock-band på 70-tallet. Smokie var et sånt passe tøft band som alle likte den gang da. Og så var det sånn at ikke alle gutter turte å innrømme det overfor sine kamerater. Det var annerledes for jentene, for låtene handlet om ting som jenter snakket om og gutta bare tenkte på; kjærlighet, forelskelse, hjerte og smerte. I dag kan generasjonen som var unge på 70-tallet synge med på flere av de fengende låtene til Smokie fra det ti-året. Også gutta.

Smokie har eksistert som band siden 1964. Da de tok navnet Smokie hadde de hatt mange navn før det. Antallet strides kildene om. De første ti årene var de ofte backingband for kjente vokalister. En av dem som kunne ha blitt fast vokalist i bandet var Peter Noone, vokalisten fra Herman’s Hermits, som ble oppløst i 1971. Men, sånn ble det ikke. Fordi bandets dyktighet gjorde at de ble tatt inn under vingene til de kjente låtskriverne og plateprodusentene Nicky Chinn og Mike Chapman. De to har skylda for suksessen til mange engelske band og artister, og de skulle også lykkes med Smokie, som vi vet.

Visste du forresten at Smokie egentlig hadde tatt i bruk navnet Smokey, da de måtte endre navn i 1975. Deres første album «Pass It Around» ble gitt ut det året som Smokey. Og da det ble kjent, truet den den amerikanske artisten Smokey Robinson med søksmål hvis ikke bandet endret navn. Han heter egentlig William til fornavn, men hadde brukt artistnavnet Smokey siden midten av 50-tallet. Og han mente at navnene kunne skape forvirring. Smokey bøyde av, byttet navn til Smokie, og Smokey fikk viljen sin.

22. september 1975 slapp Smokie sitt andre album «Changing All The Time». Fra den plata ble «If You Think You Know How to Love Me» gitt ut som singelplate, og den skulle bli bandets store gjennombrudd i Europa, inkludert Norge. Smokie hadde syv singellåter på VG-lista Topp 20 i perioden 1975 – 1978, fire av dem i 1977. En av dem var «Living Next Door To Alice». Den lå på lista i 31 uker, ti uker på førsteplass. Bandets desidert mest populære låt i Norge, men ikke i hjemlandet. Der havnet den som best på femteplass på singellista. I USA rakk «Living Next Door To Alice» opp til 25. plass på Billboard-lista, og ble deres eneste låt så høyt oppe der borte.

I bandet jeg spilte i da Smokie hadde sin storhetstid hadde vi tre av 70-tallslåtene på spillelista. Her har du de tre, pluss et par andre låter jeg gjerne lytter til om igjen. «Lay Back in the Arms of Someone» fra 1977 var én av dem. Bandets nest mest populære i Norge, med 17 uker på VG-lista Topp 20. Låten er skrevet av Chinn og Chapman.

Også «Needles and Pins» kom ut i 1977. 13 uker på VG-lista Topp 20. Den ble skrevet i 1963 av blant andre Sonny Bono, han mannen til Cher, du vet. Et par andre spilte den inn før Smokie. Låten ble en hit for britiske The Searchers i 1964.

Låt nummer tre på spillelista vår var «Mexican Girl», som kom ut i 1978. Den rakk ikke helt opp på salgslistene her i landet. Men det gjorde albumet den kom ut på. På «The Montreux Album» fantes også låtene «Oh Carol» og «For a Few Dollars More». Den første en hit i England, den andre en hit i Norge. «Mexican Girl» ble skrevet av vokalist Chris Norman og trommeslager Pete Spencer.

Her er et par andre låter jeg gjerne liker. «Take good care of my baby» kom ut i 1980. Den ble bandets siste singel innafor topp 40 i England. Den er skrevet av Carole King og hennes mann, og kom ut første gang i USA i 1961, med Bobby Vee.

Jeg tar også med «I’ll Meet You At Midnight», som ble sluppet som singel i 1976. Den lå i syv uker på VG-lista Topp 20, med sjetteplass som beste plassering. Skrevet av Chinn og Chapman.

Mens jeg skrev dette innlegget lyttet jeg på noen av låtene bandet har gitt ut fra nittitallet og hitover. Jeg foretrekker originalen fra 70-tallet, med Chris Norman bak mikrofonen. For meg var han stemmen i Smokie. Og da han og et annet bandmedlem ga seg i 1986, dalte salgstallene i Europa. Bortsett fra her i Norge. Her har Smokie fra 1989 til 2010 hatt ti av elleve utgitte album innafor topp 20 på salgslista til VG. Tre av dem er samlealbum. Det er ikke uten grunn at bandet turnerer mye i Norge.

Navnet Smokie har sine fans. Og den fansen bryr seg ikke om det, men jeg er ikke tilhenger av at man tøyer og drar gamle, gode, populære band og bandnavn langt ut over grensene, av kommersielle årsaker. Og ender opp med det som egentlig er et nytt band, som i tillegg til nye låter spiller de gode, gamle bare for å suge mest mulig ut av karamellen. Med helt nye medlemmer og et annerledes lydbilde. I mitt hode kalles det et coverband.

Jeg avslutter med «Living Next Door To Alice», med original video og det hele. Smokie sin mest populære låt i Norge, altså. Også denne er skrevet av låtskriverduoen Chinn og Chapman, og ble først gitt ut av vokaltrioen New World i 1972. Vi som husker best husker dem for 1971-hit’en «Tom-Tom Turnaround».

Oppdatert:
Siden 1996 har bare bassist Terry Uttley vært med i bandet av de opprinnelige medlemmene fra storhetstida. Terry Uttley døde i desember 2021.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org, officialcharts.com og vglista.no
Bilder fra bbc.co.uk
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.