10cc – I don’t like them, I love them

I dag lytter jeg på 10cc. Det er fire dager igjen av oktober 2019 når dette skrives, og det snør ute. Litt tidlig, syns jeg. Så da er det like greit å ta iPad’en i fanget, nyte musikken og skrive om et av mine favorittband fra 70-tallet, mitt ti-år i musikksammenheng. Idéen til overskrifta til dette blogginnlegget er hentet fra én av deres låter. Du finner fort ut hvilken om du kjenner bandet godt, eller lytter på låtene i dette innlegget.

Som jeg har skrytt av tidligere i bloggen, har jeg alltid hatt en bred musikksmak innenfor musikken utgitt fra først på 60-tallet og hitover i tid. Det er nok takket være at jeg ble nysgjerrig på musikk allerede som 11-åring, da beatmusikken hadde fått fotfeste og blitt akseptert. Og det at jeg har lest om, skrevet om, og hørt mye på artister og band fra 60- og 70-tallet hjelper på. I dag er jeg glad for å ha fått oppleve de to musikalske ti-årene, som la grunnlaget for dagens musikk og det folk lytter på i dag.

Et av bandene jeg virkelig hadde sansen for fra midten av 70-tallet og utover var britiske 10cc. Jeg har fem album med dem i hylla mi, men de har ikke vært mye spilt de siste tjue årene, må jeg bare innrømme. Sånn blir det bare når det stadig kommer ny musikk. Livealbumet «Live and Let Live» ser slitent ut. Det samme gjør «Bloody Tourists», «Deceptive Bends» og «Look Hear?». Mens samle-CD’en som ruller og går nå er så ny som fra 2003.

Historia om bandet er veldig lang, så jeg nøyer meg med kortversjonen. De to musikerne og låtskriverne Graham Gouldman og Eric Stewart startet bandet i Stockport i 1972. Etter hvert fikk de med seg Kevin Godley og Lol Creme, også de dyktige låtskrivere. Alle fire kom fra andre band, som hver for seg hadde hatt en liten karriere. Bassist Graham Gouldman var og er fortsatt en dyktig og kjent låtskriver, med mange kjente låter og store hits på samvittigheten for andre artister og band. Også lenge før 10cc.

Alle de fire var var dyktige multi-musikere, som spilte flere instrumenter. Det gjorde at bandet ikke låt som andre band på den tida. De la hovedvekt på melodiøse låter med humor i tekstene, og tøtsjet gjerne innom alle musikksjangre. Og låtene var noe helt annet enn de ordinære pop-/rocklåtene i A4-format, som sjangeren flommet over av. Godley og Creme sto for de litt ekstreme idéene, mens Gouldman og Stewart holdt dem i ørene.

10cc ga ut sitt første album i 1973. Det het ganske enkelt «10cc», og inneholdt blant annet singel-låtene «Donna» og «Rubber Bullets». «Donna» ga bandet sitt gjennombrudd internasjonalt. «Rubber Bullets» ble skrevet av Godley, Creme og Gouldman. BBC hadde det for seg at låten handlet om den pågående konflikten i Nord-Irland, og vurderte å la være å spille den på radio. Mens låtskriverne påsto at den var inspirert av gamle krimfilmer, og rett og slett bare handlet om et nylig opprør i et fengsel i New York. Klikk og lytt.

Så kunne jeg ha plukket ut musikk bare fra de 12-15 hitlåtene til 10cc, men velger å hoppe litt hit og dit i eget hode og fra egen smak. Og da kan det jo likevel fort ramle inn noen hitlåter. Her er den innholdsrike «Honeymoon with B Troop» fra «Deceptive Bends». Da albumet kom ut hadde Godley og Creme forlatt 10cc til fordel for ny karriere. Det holdt på å bli slutten for bandet, men Stewart og Gouldman bestemte seg for å videreføre bandet. Heldigvis for oss. «Honeymoon with B Troop» er skrevet av de to.

Den innholdsrike og rockete og fire minutter lange «Silly Love» fins på albumet «Sheet Music» fra 1974. Den er skrevet av Stewart og Creme.

Tar med en annen og mer kjent låt fra samme album. «The Wall Street Shuffle» handler rett og slett om økonomi og gata nevnt i tittelen, og navngir endel rikinger. Den er skrevet av Stewart og Gouldman.

Skal jeg plukke en låt fra «Bloody Tourists» fra 1978, så må det bli «Dreadlock Holiday». Også denne er skrevet av Stewart og Gouldman. Med reggae-preg og en underfundig tekst. Og så ble den en hit everywhere, i tillegg til at den inspirerte meg til headinga i dette innlegget.

Så må jeg jo ha med «The Things We Do For Love» fra 1977. Rett og slett bare fordi den sto på spillelista til bandet jeg spilte i. Også den fra albumet «Deceptive Bends». Låten er skrevet av Gouldman og Creme, og handler om – tjah, det sier seg vel selv.

Syns det sømmer seg å avslutte dette blogginnlegget med låten som så mange husker 10cc best for. «I’m Not In Love» kom ut i 1975 på albumet «The Original Soundtrack», og låten er bandets mest populære. Den havnet høyt oppe på hitlistene overalt, også i Norge.

I januar 1979 ble Eric Stewart stygt skadet i ei bilulykke. Han ble blind på et øye, og mistet hørselen på det ene øret for en periode. Stewart og Gouldman måtte ufrivillig sette 10cc på pause, før de kunne spille inn albumet med det passende navnet «Look Hear?». Albumet fikk ikke samme gode mottakelse som tidligere, og det gjorde heller ikke de fire neste albumene. Det siste kom ut sommeren 1995, og ble bandets siste studioalbum.

Våren 1995, etter en siste turné, forlot Eric Stewart bandet han selv hadde vært med å starte, 23 år tidligere. Eric Stewart er i dag 74 år, og driver som plateprodusent, låtskriver og soloartist. Han har gitt ut fire soloalbum, det siste i 2009.

I 1999 fant den nå 73 år unge Graham Gouldman frem bassen igjen, og fikk med seg to bandmedlemmer fra siste halvdel av 70-tallskarrieren, Rick Fenn og Paul Burgess, pluss et par andre musikere. De restartet 10cc for å holde konserter og for å dra på turné. Blant annet til Norge. Og, har de ikke lagt inn årene når dette skrives, så holder de koken ennå.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilder fra bbc.co.uk
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.