Den høsten jeg ble skolegutt

Sånn cirka ett år igjen, eller bortimot to, til jeg skulle begynne på skolen, og kanskje litt spent allerede. Eller, kanskje ikke? Bilde fra eget arkiv.

Jeg fikk en sånn rent billedlig kakk i hodet her om dagen. For plutselig slo det meg at det i skrivende stund høsten 2019 var 60 år siden de mest spennende månedene i min barndom; min aller første høst som skolegutt. Og kakken ga meg lysten på å forske litt på og skrive litt om voksen-ting og livet generelt den høsten. Fordi jeg aldri har tenkt så mye på det som skjedde rundt oss de månedene.

Skolegangen gikk jo sin gang, med nye venner, ny læring og nye erfaringer. Men, hva drev de voksne på med og hva brydde de seg om? Og hva skjønte vi ungene oss ikke på? Her er litt uhøytidelig drodling – for spesielt interesserte og muligens alle andre – om alt mulig rart som skjedde i hjembygda mi og i landet rundt oss, i tida fra skolestart og ut året 1959. Noe har jeg sikkert glemt, noe har jeg ikke funnet helt ut av, og noe kunne jeg sikkert ha latt være å ta med.

skolen_2
Grov skole fra slutten av 50-tallet. Bilde fra eget arkiv.

Hjembygda mi, Grovfjord var høsten 1959 ei ikke helt vanlig nord-norsk bygd. Det har jeg skjønt i ettertid. Vi hadde et båtbyggeri, vi hadde et mekanisk verksted og fire dagligvarebutikker. Vi hadde to kraftverk, mange fiskebåter som var arbeidsplass for flere mannfolk i bygda, og mange flinke folk i mange andre bransjer. Vi syntes vi hadde en stor skole med mange lærere. Vi hadde en fantastisk natur rundt oss, vi hadde bilvei til Narvik, og skulle vi til Harstad gikk vi ombord i lokalbåten og ble fraktet ut fjorden og til babord.

Dagligvarebutikkene solgte mye mer enn bare dagligvarer. Der kunne folk bestille hva de måtte ønske. Hvis det ikke fantes på lager, ble det skaffet til veie. En av dem solgte materialer til å bygge stort og smått med. Det ble fortalt i heimen at til og med en ibestadværing kom over fjorden til den ene butikken for å skaffe seg en så nymoderne greie som en vaskemaskin. Men først ville han gjerne ha en «prosedyre» på vaskemaskiner, slik at kjerringa kunne være med på råd. Ikke greit å få nymotens ord riktige på den tida.

Lite visste vi førsteklassinger om at Oscar Torp hadde landets høyeste embete, som Stortingspresident. Ikke visste vi hva Stortinget var, heller. Eller at Einar Gerhardsen var statsminister. At folketallet i Norge hadde passert 3,5 millioner, visste kanskje ikke de voksne engang. Eller at landet hadde 64 byer. Men, jeg er ganske sikker på at de fleste voksne hadde kontroll på at Astafjord kommune hadde rundt 1.170 innbyggere.

De hadde muligens kontroll på at kommunen var på 310 kvadratkilometer, og visste helt sikkert at ordføreren var Peder Ellefsen fra Grov. Kanskje visste noen av de voksne som fulgte med på valgsendinger på radio at ved siste Stortingsvalg stemte 54 prosent av innbyggerne i Astafjord på regjeringspartiet Det Norske Arbeiderparti. 21 prosent stemte på Høyre, som var nest største parti i Norge. 

ordfører_kommunekart
Ordfører Peder Ellefsen, bilde fra Skånland kommunes hjemmeside. Astafjord kommune på kartet til Lokalhistoriewiki. Sørrollnes på Rolla var vel også en del av kommunen, eller?

Da jeg begynte på Grov skole i august 1959, vet jeg ikke helt om jeg visste hva oppgaven til en lærer var. Så da vi fikk en lærer som gikk rundt i klasserommet og pattet på ei pipe uten fyr i, trodde vi muligens at den skulle være opp/ned når den ikke var i bruk. Jeg visste heller ikke at det ikke var vanlig at søstre som bare var fire år fikk være med i klasserommet i timene. Vi lærte fort at Peder Dyrstad var skoleinspektør, og at han var sjefen over alle på skolen. Også skoleelevene. Og så var han fryktelig god i regning. Det sa i hvert fall de som gikk i andre klasse.

De voksne hadde kanskje fått med seg at det på ettersommeren i 1959 var blitt mulig å reise med charterfly til Mallorca, som var i Syden. Det kostet over 1.200 kroner, så det var bare for de med mye penger i banken. Ifølge norges-bank.no ville det ha vært 15.830 kroner i dag. Vi ferske førsteklassinger visste overhodet ikke hvor Syden var, men vi hadde hørt at det var mye lenger dit enn til Harstad.

femkroning
Sånn så en femkrone-seddel ut i 1959, med bilde av selveste Fridtjof Nansen.

Visste du forresten at ei lærerlønn for en mannlig lærer i 1959 var cirka 1.130 kroner i måneden, og at gjennomsnittlig årslønn for norske arbeidtakere var 13.970 kroner? Eller at en liter melk kostet 77 øre, et kilo kaffe 13,88, og at noe så godt og flott som bacon kostet 10,58 pr kilo? Og så kostet det 45 øre å sende et vanlig brev til bestemor og bestefar på Helgeland.

Vi kjøpte melk på flasker, og vi spiste Ha-På på brødskiva. Eller Hamar Pålegg som det egentlig het. Uten bindestrek. Ha-På var laget av melk, salt, sitronsyre, og masse sukker. Men det brydde ikke vi unger oss om. Forresten, du husker vel reklamen til Ha-På; ha Ha-På på maten. Jeg husker at jeg yndet å gå rundt og si det, fordi jeg syntes det var artig med to ha’er og to på’er etter hverandre.

matvarer

De fleste av oss hadde sikkert ikke sett en politimann da vi var syv. Bare de som hadde vært i Narvik. I september fikk Norge sine første kvinnelige politikonstabler. Men, vi førsteklassinger visste vel knapt nok hva en politi var, og vi brydde oss i hvert fall ikke om det andre kjønn. Jo, forresten. Ei klassevenninne fortalte meg på et skoletreff vi hadde for noen år siden, at hun hadde kommet hjem fra skolen etter første dag og fortalt mora si at det gikk en veldig søt gutt i klassen hennes. Gutten var meg, fortalte hun undertegnede. Noen og seksti år senere.

Forfatteren Herman Wildenvey gikk bort i september, 74 år gammel, mens det i Kongsberg ble født en kar som skulle bli en av landets største popstjerner 25 år senere. Han ble døpt Morten, med Harket til etternavn. Det visste i hvert fall ikke de voksne i bygda. Og vi førsteklassinger visste ikke engang hva pop var. Vi trodde sikkert at det var et slags sukkertøy. De voksne visste nok heller ikke at da denne Morten ble født var Jens Stoltenberg blitt seks måneder gammel.

Den Grovfjord’ske båtbyggertradisjonen har historie langt bakover i tid, veldig langt. Det velrenommerte båtbyggeriet i Grovfjord ble natt til 6. oktober 1959 hardt rammet av flom. Mange fikk seg en støkk når Mølnelva gikk over sine bredder og grov nye leier under sin herjing. Flommen gjorde store skader på bygninger på båtbyggeriet, og la igjen store steiner og store grusmasser på bedriftens område. Flommen raserte også hovedveien, og tok nesten med seg brua over elva.

emhansens
E. M. Hansens Slip og Båtbyggeri få år før den store flommen. Mølnelva til venstre for bedriften. Bilde fra digitaltmuseum.no.

Byggingen av et nytt samvirkelag i bygda var i gang den høsten, på Moa. Det gamle bygget var gammelt og lite og trangt, så ny butikk ville bli en lettelse både for de ansatte og kundene. Butikkdelen ble tatt i bruk tidlig på året i 1960. Helsehuset, som det ble kalt, også det på Moa, var påtenkt i 1959. Med kommunestyresal, kommunale kontorer og ei lita leilighet på toppen. Lite visste vi om at det skulle bli et skrekkens hus for de med ikke helt perfekte tenner og tannlegeskrekk. Det hadde ikke de voksne sagt noe som helst om til oss unger.

I november startet Fjernsynsteatret sine prøvesendinger i Norge, men i bygda vår måtte folk flest vente noen år med å få inn TV-signaler for å se finskprodusert dramatikk. Så vi måtte nøye oss med å fortsette å høre på Stompa & co på radio. I USA ble forresten første episode av westernserien «Bonanza» sendt på TV. I Norge ventet vi nesten førti år før den ble billig nok.

For de unge var det filmen «Ugler i mosen» som herjet på kino høsten 1959. Ivo Caprino sin eneste ikke-animerte film, med 7 års aldersgrense. De voksne måtte nøye seg med filmen «Støv på hjernen» med Willie Hoel og kompani. Visste du forresten at Bygdekinoen hadde sin premiere allerede ni år tidligere? Av alle steder på Storsteinnes i Balsfjord.

stompa
Bodø, lektor Tørrdal og Stompa. Populære figurer i Stompa & co, på radio fra 1957 til 1963. Bilde fra nrk.no.

Det meste av voksenverdenens utenrikspolitikk det halvåret med Norge involvert, skjedde i desember. Sammen med 11 andre stater undertegnet Norge en traktat om nøytralitet i Antarktis. Senere i desember vedtok Stortinget å gå med på lagring av NATO-materiell i Norge. Og like før årsskiftet undertegnet Regjeringen frihandelstraktat med Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA). Norge ble dermed EFTA-medlem. Det lærte både jeg og de andre førsteklassingene mange, mange år etterpå. Kanskje i første klasse på en annen skole.

Hva så med idretten? Ikke den på Øyrspira, men den der ute. Det var høst, og fotballen var nokså alene om de voksne sin oppmerksomhet. Viking blir cupmester i fotball etter å ha slått Sandefjord 2-1 i finalen. Lillestrøm blir seriemester, og Narvik/Nor blir nordnorsk mester i fotball for fjerde gang, etter seier 2-1 over Harstad IL.

Landslagstrener i fotball var Kristian Henriksen. Norge vant én av fem kamper den høsten, en OL-kvalifiseringskamp mot Island, seier 2-1. Det visste helt sikkert noen av de voksne i bygda.
Men, de visste helt sikkert ikke at i desember ble gratangsværing, senere fotballspiller og fotballtrener, Per-Mathias Høgmo født. Hvis de ikke var i slekt med ham, da.

Norges mest populære bil var bobla fra Volkswagen. Svenskenes Volvo PV var nest mest populær, og solgte 2.220 biler i Norge innen årsskiftet 1959. Nå husker ikke jeg om noen i Grovfjord hadde Volvo PV. Men, i august 1959 lanserte Volvo sin nye oppfinnelse sikkerhetsbeltet, som de regnet med skulle redde liv i halvparten av bilulykkene. Også i vår del av verden.

volvo_pv
Volvo PV, Norges nest mest populære bil høsten 1959.

Julaften 1959 fikk Erik Bye NRK sine radiolyttere med på en innsamlingsaksjon til ei ny redningsskøyte. Lytterne var gavmilde, skøyta kostet 1,5 millioner å bygge, og da den var ferdig fikk den navnet «Skomvær».

De voksne lyttet på radio, vi unger leste bøker og tegneserier. Frøken Detektiv, Hardy-guttene og Bobsey-barna var de mest populære bøkene, mens Donald, Dennis, Texas og Sheriff slo an hos de tegneserie-lesende. Som meg. Gjerne med et glass bruspulver og en pakke Fox ved siden av. Eller… Neppe…

Så kan jeg jo ikke la være å avslutte med litt musikk. Radioen ble flittig brukt hos oss, og Ønskekonserten på mandager måtte vi jo lytte på. Programleder var Jan Pande-Rolfsen, og i ei rundspørring, som det het den gang, kom det fram at 79% av de voksne i Norge hørte jevnlig på Ønskekonserten. Mens 71% hørte på Dagsnytt. Men ikke samtidig.

En av de mest populære sangene den høsten, også i Ønskekonserten, var Vidar Sandbeck sin «Pengegaloppen». Den var lansert live på radio året før, men ble ikke gitt ut på plate før i 1959. Jeg husker den veldig godt, fordi pappa gikk rundt og trallet og sang på den. Jeg husker også at jeg misforsto første linje i teksten. Jeg trodde Vidar Sandbeck sang «Og gubben satt i kveldinga og koste seg med kjerringa». Syntes jo som syvåring at det var et merkelig tidsfordriv.

Klikk og lytt på «Pengegaloppen». Takk for at du leste!

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org / ssb.no / Vega Forlag
Lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.

1 kommentar

Kommentarer er stengt.