Pink Floyd sitt tredje beste

Pink Floyd er mitt absolutt største favorittband fra den forholdsvis moderne musikkens tid. Som så mange andre begynte jeg ikke å lytte skikkelig på musikken deres før de ga ut The Dark Side of the Moon i 1973. Albumet var deres åttende studioalbum, og har en rekke ganger blitt kåret til tidenes rock-album. Et konseptalbum med en flyt av fine, sammenhengende verker med sammenhengende temaer. Jeg rangerer The Dark Side of the Moon som det beste albumet til Pink Floyd.

Og da har jeg ikke glemt det gigantiske rockopera-albumet The Wall, som også er et konseptalbum. I min smak er det en veldig god nummer to, kanskje til og med én og en halv, hvis du skjønner. Sånn for ordens skyld; et konseptalbum er et album med et gjennomgående tema i tekstene, der musikkstykkene er satt sammen i en rekkefølge som gjør dem til ei samlet historie.

Som min Pink Floyd-favoritt nummer tre har jeg studioalbumet dette blogginnlegget handler om. The Division Bell kom ut i 1994, og er Pink Floyd sitt fjortende. Det er bandets bestselgende av albumene som er gitt ut etter The Wall, men inneholder ikke de samme musikalske overraskelsene. Richard Wrights tangenter er mer fremtredende, David Gilmours gitar er like sår som tidligere, og Nick Masons trommer like trygge og enkle. Et gjennomført album med mange gode, fine musikkstykker. Akkurat som et Pink Floyd-album skal være.

«The Division Bell» er det andre albumet Pink Floyd ga ut etter at Roger Waters forlot bandet. Richard Wright sluttet i bandet under innspillingen av The Wall, men her er han tilbake igjen. Albumet fikk blandet mottakelse hos kritikerne, men toppet likevel salgslistene i 12 land over hele kloden. Deriblant i Norge, der det er solgt mer enn 100.000 eksemplarer av albumet. Mens dette skrives, i begynnelsen av desember 2019, er det solgt eller strømmet mer enn syv millioner eksemplarer av albumet world wide.

«The Division Bell» inneholder 11 musikkstykker, og her er noen av dem. Mangelen på evne til å kommunisere går som en rød tråd gjennom tekstene. Da passer det bra å starte med What Do You Want from Me. Klikk og lytt.

De fleste verkene på albumet er skrevet av David Gilmour og Richard Wright, men med litt hjelp fra andre her og der. Gilmours kjæreste, forfatteren Polly Samson, har hjulpet til med tekstene, blant annet på denne. Her er Poles Apart.

Richard Wright er vokalist på Wearing The Inside Out, og det er han for første gang siden Time på Dark Side of the Moon. Han har også skrevet verket.

Keep Talking er albumets beste, synes jeg. Den er skrevet av Wright, Gilmour og Samson. Velkjente Stephen Hawking er med. Det vi hører med ham er opprinnelig deler av en reklamesnutt for et telekommunikasjons-selskap, som bandet fikk lov å bruke. Hawking var som kjent rammet av en nervesykdom. Han kommuniserte gjennom en synthesizer som han selv hadde vært med å konstruere. Han gikk bort i 2018.

Lost For Words er et kjæresteprosjekt, skrevet av Samson og Gilmour. Kritikere fikk det for seg at teksten på denne og Poles Apart har noe å gjøre med Gilmours anstrengte forhold til Roger Waters. Gilmour har sagt at de som lytter gjerne må tolke tekster som de vil, men at kritikerne tar helt feil.

Albumtittelen The Division Bell refererer til klokka som brukes i Parlamentet når avstemninger skal kunngjøres. Den heter Division Bell. I High Hopes er klokka gjennomgående, også i teksten er den med. Albumets mektigste, spør du meg.

Jeg avslutter med instrumentalen Marooned. Den skaffet Pink Floyd deres aller første Grammy Award. I 1994 fremførte bandet Marooned på sine to konserter på Valle Hovin i Oslo. Som eneste sted i verden på den turnéen. Denne videoen er i skrivende stund sett rundt 27 millioner ganger på YouTube. Klikk og nyt.

The Division Bell var det siste albumet keyboardist og låtskriver Richard Wright fikk være med på å gi ut. Han var med å starte bandet tidlig på 60-tallet, under arkitekt-studiene i London, sammen med sine medstudenter Nick Mason og Roger Waters. Richard Wright gikk bort i september 2008.

Tjue år etter The Division Bell, i 2014, kom albumet The Endless River ut. Gilmour, Wright og Mason står bak albumet, som – med unntak av et musikkstykke inneholder stemningsfull instrumentalmusikk. Verkene er hovedsaklig utdrag av musikk som ble komponert og innspilt under arbeidet med The Division Bell, og produsert ferdig i ettertid. Albumet regnes som Pink Floyd sitt avskjedsalbum.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilder fra Wikipedia
Lyd fra YouTube

GJØR DET ENKELT – følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du kan lese nye innlegg på e-post når de legges ut.

Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!