Et lite eventyr om da sola nesten måtte snu

Det var en gang da sola var på full fart inn i mørketida. Det nærmet seg jul, og sola hadde det travelt. Fordi den visste at folket langt der oppe i nord lengtet etter de lyse, livgivende strålene den gir fra seg. Men, plutselig var det stopp. En streng figur sperret veien, pekte i den retninga sola kom fra, og ba den om å snu.

– Jammen, jammen, sa sola fortvilet. – Folk venter jo på meg. Om tre uker skal jeg lyse på fjellene der Tore og alle de andre bor. – Jeg kan jo ikke snu, da blir det jo høst der igjen. Og så blir det sommer, og da må jeg jo snu tilbake, sa sola.
– Hmmm, sa stopperen. – Jeg har jo fått vite at du pleier å snu nå. Men hvis du må snus til sommeren igjen, da må jeg jo på jobb to ganger i året. Gidder jeg det?

– Ja, og hvis jeg snus to ganger i året, får jo verken Tore eller de andre feire jul, sa sola fortvilet. – Og de må leve i halvmørke og så helmørke og så halvmørke igjen. Hele tida. Og det liker ikke Tore. Han er veldig glad i våren og sommeren og lyset, sa sola, veldig overbevisende.
– Hmmm, sa stopperen enda en gang. Det har du jo rett i. Han er jo det. Okei. Passér! Jeg får jo lønna mi uansett. Jeg kan jo sette meg på grensen helt der oppe i nordøst og passe på, sa han. – Der er det jo stille og fredelig for tida. Der kan jeg slappe helt av.
Sola takket høflig, ønsket stopperen god jul, og dro videre. Ut av mørketida og inn i et nytt år med mer lys og trivsel. Og snipp, snapp, snute. Og så videre.

Tenk om dette hadde vært mer enn et tullete, hjemmesnekret eventyr. Tenk om sola virkelig hadde snudd. Pussig uttrykk forresten, det der at sola snur. Vi vet jo alle at sola slett ikke snur. Vi vet jo alle at det er jordas helling og rotasjon rundt sola som skaper mørketid. Tidspunktet sola «snur» kalles vintersolverv, som du vet. Selve begrepet solverv kommer fra det latinske ordet solstitium, som betyr at sola står stille. Det visste du ikke.

På den nordlige halvkule er vintersolverv årets korteste dag. Her skjer dette hvert år på datoene 21. eller 22. desember. Her jeg bor, helt sør i Troms, «snur» sola denne vinteren i 2019 klokka 05.19 natt til søndag 22. desember.

I Skandinavia ble vintersolverv for veldig lenge siden markert og feiret med luciadagen. Da den kalenderen vi har i dag, den gregorianske, ble tatt i bruk i år 1700, lot man luciafeiringen fortsatt være på datoen 13. desember. På vintersolverv-dagen skulle man før i tida ikke arbeide med noe som gikk rundt og rundt. Man skulle heller ikke bake, og juleølet måtte være ferdig innen 22. desember. Ellers fikk det solverv-smak, sa man.

Ikke alle takler at sola og lyset er borte, sier spesialister på området. Begrepet vinterdepresjon har med mangel på lys å gjøre, og er vanlig på mine breddegrader. Folk blir gjerne mer stille og innesluttet, og ofte mindre aktive fysisk. Ni av ti nordmenn reagerer på mørketida, og én av ti blir deprimerte, har forskere funnet ut. Personlig sover jeg veldig godt i mørketida, men det skyldes kanskje et generelt godt sovehjerte.

Forskning sier at vi trenger godt med lys for å sove godt og ha bra humør. Og da er det jo bra at sola egentlig ikke snur på ordentlig. Nyt den når den kommer tilbake.
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org, timeanddate.no og forskning.no

Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.

Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!