Den vidunderlige romjula. Eller er den det?

Jeg så et av mine favorittprogram, et visst språksjov, på NRK her en kveld. Der var betydningen av begrepet romjul tatt opp. Forklaringen var kort og enkel, men som vanlig ble jeg mer nysgjerrig på resten. Derfor måtte jeg forske på fenomenet i diverse kilder. Og da kan jeg jo like gjerne dele resultatet av det jeg fant ut med deg og de andre som leser det jeg skriver. Så her er litt løst og fast om romjula, skrevet i romjula 2019.

Historie
I Norge varer romjula fra og med tredje juledag til og med nyttårsaften. Det vet vi jo. At noen bruker begrepene mellomjul eller romhelg vet vi muligens også. Det sistnevnte stammer fra norrøn tid, og er en betegnelse på dager som man ikke trengte å holde strengt hellig. I motsetning til den strenge jula i den tida. Tradisjonelt, altså før i tida, varte romjula til trettende dag jul, 6. januar, som også er Hellige tre kongers dag. Eller Helligtrekongersdag, som den også kalles.

Nørrøn tid var fra rundt år 800 og 550 nye år hitover. Og fra nørrøn tid og frem til reformasjonen midt på 1500-tallet, feiret man viktige dager i romjula rundt omkring i vår del av verden. Man markerte blant annet minnedag for drap på uskyldige barn, drap som Herodes den store sto bak før år null. Man mintes Sankt Stefanus, historiens første kristne martyr, steinet til døde 35 år etter år null. Man hadde minnedag for erkebiskop Thomas Becket av Canterbury, drept i sin egen kirke i år 1170. Høyest kristen grad hadde imidlertid feiringen av 1. januar, dagen da Jesus etter jødisk tradisjon ble omskåret. Javel.

De første dagene i romjula 1968 var preget av romfartshistorie. For første gang hadde mennesker reist rundt månen, og det på selveste julaften amerikansk tid. Begivenheten ble TV-sendt, og TV-seerne kunne også følge ferden tilbake til jorda. Og de tre amerikanske astronautene Jim Lovell, Frank Borman og William Anders i Apollo 8 ble TV-underholdning da de feiret ei ekte…rom-jul.

Opp gjennom årene har ekstremvær slått til, og mange ulykker og naturkatastrofer har skjedd i romjula. Jeg husker av en spesiell årsak godt jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet i 2004. Der mistet mer enn 285.000 mennesker livet i mange land i regionen. Året før omkom mer enn 26.000 mennesker i et jordskjelv i Iran.

Over there
På andre sida av Nordsjøen kalles romjula for Boxing Week, you know. Den starter 26. desember og ender med nyttårsaften. Altså har de tatt med andre juledag som en del av romjula. Mange vet at andre juledag kalles Boxing Day, og den bruker britene tradisjonelt til å tilbringe tid med den delen av familien de ikke var sammen med under selve julefeiringa dagen før. Og britene er opptatt av tradisjoner, as we know.

Boxing Week er tradisjonelt ei god uke for handelsstanden i øyriket, spesielt de som selger klær. Dagene brukes, som i Norge i nyere tid, til å holde salg. Og på Boxing Day står folk gjerne i lange køer for å handle klær. Dagen er utrolig nok den beste i året for klesbransjen i Storbritannia. Begrepet Boxing Day er en tradisjon også i andre land tilknyttet det tidligere britiske samveldet. Til og med i det nordlige USA brukes begrepet om denne dagen, selv om andre juledag ikke er helligdag der. Og, som i USA, så også i Canada.

Vi som er interessert i engelsk fotball kjenner jo til Boxing Day. Og vi innbiller oss sikkert at begrepet stammer fra fotballen. Sånn er det ikke. Det er imidlertid litt usikkert hvor begrepet Boxing Day kommer fra. Den mest troverdige forklaringa skal være at i Storbritannia var dagen en dag da tjenestefolk tradisjonelt fikk en stor boks av herrefolket, med rester av julematen deres, som en slags bonus. Derav boksdagen. Det høres ut som ei grei og smakfull forklaring, synes jeg.

Våre naboer
I Sverige kalles romjula for mellandagarna. Kildene sier at svenskene bruker dagene mest til å tilbringe tid med familien, i fred og ro. De siste årene har svensker mer og mer benyttet mellandagarna til å dra på ferie, gjerne til sydligere breddegrader. Sol-semester kaller man det. Men også i Sverige holdes det mellandagsrea, som er romjulssalg på norsk. Sånn for ordens skyld. Og dagene er selvsagt også der byttedager for julegaver.

Romjula i Finland ligner litt på vår romjul, men med minst ett unntak. De fleste finner har noe vi ikke har, nemlig egen sauna. Og den bruker de til gagns i romjula, sammen med venner og familie. Fordi den finske sauna-tradisjonen er gammel og viktig for helsa. Før i tida ble sauna’en sett på som en hellig arena der viktige hendelser i livet fant sted. Unnfangelser, fødsler, helbredelser, og til og med et og annet dødsfall.

Rundt omkring
I Tyskland kalles dagene fra julaften til 6. januar for Zwischen den Jahren, altså mellom årene, direkte oversatt av meg. Selve romjula kalles Nachweihnachtswoche, etterjuls-uke. I denne perioden feirer og markerer man flere religiøse og historiske hendelser enn vi gjør her hjemme. Naturlig nok, siden man har flere sånne å ta av. Men ellers er aktivitetene de samme, med romjulssalg og bytting og sosiale aktiviteter.

I Tyskland spiller man derimot ikke fotball i jula. Man foretrekker heller en tre ukers pause etter siste helga før jul. Som regel. I Tsjekkia må mannfolk bokstavelig talt se opp for flyvende sko på denne tida av året. Her er det nemlig en gammel tradisjon at single, gifteklare damer kaster en sko over skuldra i håp om å treffe en ektemake. Skoen skal kastes innendørs, og hvis skoen lander på golvet med hælen pekende mot døra, må dama vente et helt år til på å finne seg en gemal. På denne måten, vel og merke.

Hva med oss nordmenn?
Julefred, hjemmehygge, familiebesøk, familieaktiviteter, skolefri, ferie, roligere arbeidsdager, grøt, julesnop, nøtter og minst syv sorter kaker. Romjulssalg, køkjøring, stress på grunn av kortere åpningstider i butikkene, køståing for å bytte gaver som ikke passer, puhhh… Juletrefester, romjulsfester, julerevyer, kirkekonserter, kirkebesøk og julefilmer på kino. Og så er romjula ikke minst ei tid for refleksjoner og ettertanke, når året går mot slutten.

På 60-tallet fikk ikke vi unger lov å gå ut på første juledag. I romjula satt snippen litt løsere, som i dag. Før i tida gikk man julebukk i romjula. I dag knuser og spiser man heller pepperkakehuset sitt, mens man planlegger nyttårsforsettene. Och, som söta bror, reiser også nordmenn til varmere breddegrader i sør, eller andre destinasjoner. I romjula.

Er romjula vidunderlig? For mange er den det, mens mange av de som sliter i hverdagen i alt for mange tilfeller ikke har det greit i romjula. Men, uansett er den et perfekt springbrett for å ta sats inn i det nye året, til en mer eller mindre tøff vinter. Og, så blir jo dagene lysere og lengre når årsskiftet nærmer seg. Apropos årsskiftet; visste du at det så langt tilbake som i år 1691 var smartingen Pave Innocens XII som bestemte at årets siste dag skulle være 31. desember?

Sånn. Da har jeg lært mye nytt mens jeg skrev dette, og det var jo poenget. Muligens også du som leste, hvis du ikke kunne det meste fra før. Uansett, ha ei fredelig romjul!

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org / snl.no / vg.no
Bilder fra pixabay.com

Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.

Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!