Godbiter fra den musikalske glemmeboka

Hva gjør jeg når jeg får en idé om å skrive om musikk jeg ikke har spilt på lenge, eller låter fra 60- og 70-tallet som jeg har glemt at eksisterer? Jo, da blar jeg i glemmeboka. Det er det jeg kaller den gode, gamle kassettsamlinga mi. Den står i reolen jeg kjøpte på 70-tallet en gang. Den tida man fikk kjøpt egne reoler laget for å ta vare på sånt. Samlinga inneholder i dag 198 gjenlevende kassetter. Den var pakket bort i mange år, og veldig mange kassetter ble kastet fordi de var ødelagte.

Kassettene inneholder musikk fra midt på 60-tallet til slutten av 70-tallet. Da jeg flyttet for fem år siden, pakket jeg dem ut igjen og satte de gjenlevende på plass der de hører hjemme. Halvparten av kassettene har jeg tatt opp selv. De inneholder derfor mye mer musikk enn de ferdigkjøpte kassettene gjør. Det betyr at innholdet i reolen i kråa fort kan inneholde mer enn 300 platealbum. Plassert på en knapp halvmeter bredde og halvannen meter høyde. Plutselig gikk det opp for meg hvor praktiske kassetter var å ha i ei lita hybelleilighet, først på 70-tallet.

Artister og band fra den tida glemmer man jo ikke. Men enkeltlåter kan forsvinne bak i hodet, sånn som i de tilfellene jeg har plukket ut her.
Prudence fra Namsos var bandet med Åge Aleksandersen og Terje Tysland, bandet som hadde sin karriere på første halvdel av 70-tallet. Og bandet som skapte et nytt begrep i den norske musikken. De ble spurt av en avisjournalist hva de spilte, og svaret kom kontant; trønderrock. Og det gjorde de med tradisjonelt bandoppsett, pluss mandolin, trekkspill og tverrfløyte.

Jeg har tre av de fire studioalbumene deres på kassett, pluss et samlealbum. Og de har ikke vært spilt på veldig, veldig lenge. Trist, egentlig. Den beste låten deres i mine øyne er den lystige «Undeveloped Country Rag». Den er skrevet av Åge Aleksandersen. Låten kom ut på 1973-albumet «Drunk and Happy», men ikke som singelplate. Prudence ga for øvrig ut syv singler før de la inn årene. Deres siste singel «Æ e trønder æ» er kanskje låten vi husker dem best for.

Bergens-bandet Saft med brødrene Thue i spissen, hadde en hit i Norge med «People in Motion», med 14 uker på VG-lista topp 20 rundt årsskiftet 1971/72. I november 1971 gikk låten til topps på den europeiske radiohitlista Europatoppen, foran selveste Slade. Europatoppen var et månedlig samarbeid mellom endel land i Vest-Europa, der hvert av landene sendte inn en låt, som ungdommer i hvert av landene skulle stemme på.
Etter bragden til Saft vurderte plateselskapet å lansere dem internasjonalt, men hadde også et godt øye til det nederlandske bandet Focus med Jan Akkerman i spissen. Selskapet valgte å lansere nederlenderne.
Og jeg hadde ikke lyttet på Saft på mange år da jeg begynte å bla i kassettene. Det ble et artig gjenhør, og så er det jo artig å høre bergensere synge engelske ord som motion og explotion.

Saft ga ut tre studioalbum i sin karriere, med mange fine låter. «People in Motion» var fra deres andre album. Jeg tar med en låt til, men kunne gjerne ha valgt flere. Denne er fra deres første studioalbum, som hadde det enkle navnet «Saft». Hadde jeg plassert bort denne også? Å jada. En fin, romantisk ballade på nynorsk, med en litt annerledes og duftende tekst. Her er «Fjøsvise».

En av de fineste låtene syntes jeg da den kom ut tidlig på 70-tallet, var Paul Simon sin «Mother and Child Reunion». Han ga den ut på sitt andre soloalbum i 1972, og da den kom ut som singelplate ble den en stor hit over hele kloden. Også hos meg, helt til den ble plassert i glemmeboka sikkert ti år og mange avspillinger senere.

Britiske Al Stewart sitt album «Year of the Cat» fra 1976 har jeg både på kassett og vinyl. På tross av at begge deler ble veldig mye spilt utover sen-kveldene den gangen, så har jeg antakelig ikke lyttet på albumet og Al Stewart siden først på 80-tallet. Og glemt at jeg har det. Det må jeg gjøre noe med. Favoritten min var og er tittel-låten. Den ble hans største hit på begge sider av Atlanteren. Her er «Year of the Cat».

Jeg har heller ikke glemt amerikanske Three Dog Night. Du skal se at de får et eget innlegg i bloggen etter hvert, så mye som de har vært spilt i heimen min opp gjennom årene. Men, denne låten har havnet i hylla, på tross av at også den sto på repertoaret midt på 70-tallet. Låten kom ut på deres fjortende studioalbum, som langt fra ble deres bestselgende. Og låten ble heller ikke lagt særlig merke til der ute. Jeg har den på en egenprodusert kassett med deres og andres låter. Når jeg senere kjøpte Three Dog Night på vinyl og CD, ble kassetten med låten på satt vekk. På tross av plassen på spillelista vår. Her er «Billy The Kid» fra 1976.

The Kinks var et av mine store band på 60-tallet og tidlig på 70-tallet. Men jeg stoppa opp litt da jeg nylig spilte av denne her. Mest fordi låten «Schooldays» havnet på repertoaret til bandet jeg var med i like etter at den kom ut, og da burde det jo ikke være mulig å legge den bort.
«Schooldays» kom ut i 1975 på albumet «Schoolboys In Disgrace». Albumet handler i sin helhet om opplevelser på skolen i deres oppvekst, mange år før min. Ray Davies har skrevet låten, og den er en av de fineste låtene The Kinks har spilt inn. Synes jeg.

Eagles har alltid vært et av mine favorittband. De trenger ingen videre omtale. Låten «Ol’ 55» fra 1974-albumet «On the Border» ble skrevet av Tom Waits, og gitt ut på hans første soloalbum året før Eagles ga den ut. Også denne sto på spillelista vår på 70-tallet, og jeg husker at vi syntes vi fikk den til å låte veldig bra. Og jeg likte å spille den. Men, hvorfor forsvant den ut av hodet mitt?

Jeg avslutter som jeg startet, med Prudence. Den innholdsrike låten med det lange navnet «I Hope We Never Get Too Serious About the Music So This Is Just a Joke» er også fra albumet «Drunk and Happy». Prudence var med låten først i verden til å kombinere rock med joik. Heller ikke denne ble gitt ut som singel. Jeg likte den, og glemte bare å høre på den når kassetten havnet i glemmeboka.

Og så får man bare fortsette å lure på hvorfor man ikke lenger tenker på låter som man har vært med på å fremføre for førti år pluss siden. Har man lyttet for mye på låtene i tillegg til å spille dem selv, eller har den gigantiske flommen av musikk inn i hodet i årene etter presset dem bakover i minnet? For glemsk er man ikke. Å neida.

Takk for at du leste!

Fakta i dette innlegget er sjekket hos en.wikipedia.org og vglista.no.
Lyd er spandert av YouTube.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.