Eric Slowhand Clapton

Historia om hvorfor Eric Clapton fikk klengenavnet Slowhand var et avsnitt i et innlegg jeg skrev i musikkbloggen Gammelpop for noen år siden. Det blogginnlegget handlet om hans første ti år med gitaren. Siden Eric Clapton er en av mine og mange andres favorittmusikere, fortjener den historia pluss litt mer å bli et eget blogginnlegg. Krydret med litt musikk, selvfølgelig.

Selvlært gitarist
Eric Clapton fikk sin første gitar på 13-årsdagen sin. Han var ikke så veldig interessert i å spille på den, fordi den var tungspilt. Derfor la han den like godt bort. Det gikk to år før han tok gitaren frem igjen. Han lærte fort, og hans store interesse var eldre blues. Han spilte til plater han hørte på, og lærte seg akkorder på den måten. Etter hvert tok han opp det han spilte på en båndopptaker. Han hørte på opptakene, og ga seg ikke før han fikk til å spille som han ville.

I 1961 ble Eric Clapton kunststudent. Han fikk imidlertid ikke fortsette studiene på universitetet etter første semester på grunn av sitt manglende fokus på kunst. Hans fokus var på musikken. Da var han blitt 16, og musikermiljøet hadde lagt merke til ham. Han spilte så bra at han allerede året etter ble med i sitt første band, The Roosters.

Han hadde en selvlært og karakteristisk spillestil, og han ble fort en kjent gitarist i miljøet. I 1963, 18 år gammel, ble han medlem i blues/rock-inspirerte The Yardbirds. Og karrieren begynte å rulle. Bandveien etter Yardbirds skulle bli John Mayall and The Bluesbreakers, Cream og Blind Faith. Pluss flere mindre musikalske prosjekter sammen med forskjellige musikere. Og så, i 1970, startet Eric Clapton sin solokarriere. Da var han blitt 25 år.

Hvorfor Slowhand?
Chris Dreja fra The Yardbirds har fortalt at bandet spilte ofte på Crawdaddy Club i London, der The Rolling Stones var hus-band. Eric Clapton slet strenger på gitaren sin titt og ofte, og han pleide å bytte streng mens publikum og bandet sto og ventet. Og det gikk ikke veldig fort for seg. En kveld begynte publikum å klappe sakte og taktfast (slow handclap) mens de ventet. Og dette gjentok seg hver gang. Giorgio Gomelsky, som var innehaver av klubben, kjent plateprodusent og senere manager til The Yardbirds, begynte å kalle Clapton for ”Slowhand”. Og andre tok etter. Og, som et klengenavn skal, så har det fulgt ham siden.

Albumet Slowhand
13-14 år etter at han fikk klengenavnet, ga Eric Clapton ut sitt femte soloalbum, «Slowhand». Albumet kom ut i 1977, og er et av hans mest kommersielle. Og også albumet med best omtale blant kritikerne. Men, det skulle bare mangle, med populære låter som «Wonderful Tonight», «Cocaine» og «Lay Down Sally». «Wonderful Tonight» har fått sitt eget blogginnlegg, som kan søkes opp nederst på denne sida.

Jeg har valgt ut seks av de ni låtene på «Slowhand». Først ut er «Lay Down Sally», som er skrevet av Eric Clapton selv, i samarbeid med bluesrock-gitaristen George Terry og låtskriver og vokalist Marcy Levy. Den ble, i likhet med «Wonderful Tonight», gitt ut som singel fra albumet. Begge ble store hits for Clapton, og spilles fortsatt på radio rundt i verden.

«Next Time You See Her» har Clapton skrevet selv. Den handler om det han ikke fikk sagt direkte til henne. Hvem hun nå enn måtte være.

Arthur Crudup står bak «Mean Old Frisco». Han startet sin låtskriverkarriere i 1939, og hadde en rekke kjente låter på samvittigheten. Blant annet for en viss Elvis Presley.

Den lettbeinte «May You Never» er skrevet av John Martyn, britisk låtskriver og artist som har samarbeidet med flere kjente fjes.

«Cocaine» er en av J.J. Cale sine mange, store låter. Clapton og Cale hadde et tett vennskap i voksen alder. J.J. Cale gikk bort i 2013, og året etter ga Clapton ut et album med låter av ham, med flere kjente navn som gjesteartister.

Og, låten «Cocaine»? Joda, den kan misforstås. Og det ble den rundt omkring. I Argentina ble låten forbudt av daværende militærregime, og fjernet fra albumet før salg i det landet frem til 1984. Senere endret Clapton på teksten når han spilte den på konserter, for å tydeligere få frem det egentlige budskapet, nemlig motstand mot bruk av narkotika.

Jeg avslutter dette innlegget om Slowhand med den fine «We’re All The Way». Den er skrevet av countryartisten Don Williams, som står bak mange kjente låter i sin sjanger. Bakgrunnsvokalen synges av Yvonne Elliman, som i en periode var medlem i bandet til Eric Clapton. Hun har vært med på flere av hans album.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.com
Hovedbilde fra bbc.co.uk
Lyd fra YouTube/Eric Clapton

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.