Rolling Stones, en jukeboks, og 5-6 kronestykker

Jeg var 16 år og hybelboer, borte hjemmefra for å gå på realskole. På stedet der skolen lå var det en kafé der det hendte at vi gikk innom om kveldene. Og i kaféen sto en jukeboks. Jeg hadde fått en tøff låt på hjernen, jeg hadde hørt den noen ganger på Radio Luxembourg på min følgesvenn reiseradioen. Jeg oppdaget at låten fantes på jukeboksen, og puttet på 5-6 kroner, nok til å spille den 5-6 ganger.

Låten dundret ut i lokalet, og jeg satt ved bordet sammen med skolekompisene og hørte på, helt betatt. I alle fall jeg. Dette var en helt annen lyd enn på radioen på hybelen. Da låten var ferdig, startet den opp igjen, for andre gang. Og for tredje gang. Jeg hadde jo betalt for det. Men, da fjerde avspilling startet, reiste en kar seg og røsket ut støpselet til jukeboksen. Og det ble helt stille.

Han var større enn meg og noen år eldre enn meg. Og da han satte seg ned sammen med sine kompiser ved nabobordet og bare skulte på meg, mens han serverte noen salige gloser om småraidd’n, var jeg glad for at det endte der. Flere år senere ble jeg kjent med karen, og jeg har minnet ham på om det som skjedde. Han fikk seg en god latter.

Jukeboksen var ifølge gode kilder en Rock-Ola. Om det var modellen på bildet over, vet jeg ikke. Det jeg derimot vet var at låten jeg hadde på hjernen var «Jumpin’ Jack Flash», The Rolling Stones sin store hit fra 1968. Den har alltid vært min favoritt med det bandet, og det artige er at jeg kjenner flere som sier det samme om akkurat den låten. Det må være noe med intensiteten og drivet i den som gjør at den fortsatt spilles hjemme hos meg.

Mick Jagger og Keith Richards skrev låten på Richards landsted. De ble vekket en morgen av en halt og ikke helt lydløs gartner som gikk forbi de åpne soveromsvinduene. Jagger spurte hva som skjedde, og Richards svarte: – Oh, that’s Jack. That’s jumpin’ Jack. Og ut av det kom en ny tekst. Richards har uttalt at deler av teksten er inspirert av at han ble født under andre verdenskrig, med flysirener og bombing rundt seg. Bassist Bill Wyman skrev i sin selvbiografi at han kom opp med gitar-riffet i låten på et piano i studio. Uten å ha blitt kreditert for det.

Her er «Jumpin’ Jack Flash», låten jeg prøvde å terrorisere folket på kaféen i Hamnvik, Ibestad med i 1968. Låten er Rolling Stones sin mest spilte på deres konserter, fremført mer enn 1.100 ganger. Klikk og lytt.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges