Kvitost eller gulost, brenne opp eller brenne ned?

Jeg hadde en kollega fra Østlandet, bosatt i nord og samboende med ei dame fra Nord-Norge. Han fortalte en gang om et tilfelle av ord-kræsj dem imellom. De hadde hatt en vannlekkasje og hun trengte noe å tørke golvet med. Hun ba ham gå på kjøkkenet og hente tua som lå i skapet under vasken. Han sa det ikke høyt, fortalte han, men han tenkte: – Tue? Hva i helv…, har vi fått maur i kjøkkenskapet? Det han imidlertid fant der var en gulvklut, som det heter på hans dialekt. Ei golvtue.

Jeg liker ord, det er derfor jeg skriver. Og det at jeg plutselig kom på den lille historia i innledninga, er det som har fått meg til å skrive dette blogginnlegget om ord. Det er nemlig ikke bestandig greit med språket i vårt lange land. Det behøver nødvendigvis ikke ha noe med dialekter å gjøre. Det er heller snakk om hva vi kaller ting rundt omkring. Jeg hører det og legger merke til det, spesielt når jeg ser på TV eller hører på radio. Så her kommer noen eksempler som jeg har fanget opp, litt sånn hulter til bulter. Ikke for å harselere med noe eller noen, men bare sånn fordi. Som de unge ville ha sagt det.

En musikerkollega og jeg spilte tidlig på 90-tallet på et julebord på kulturhuset i Harstad. Der hadde Dizzie Tunes hatt avskjedsforestilling for Benny Borg. Etter showet var noen av dem til stede på julebordet, og da vi annonserte siste dans for kvelden, kom Benny Borg og kona hans ut på golvet. Etter dansen spurte han om vi kunne ta en til, for det var så lenge siden han hadde danset med kona. Og han tilføyde: – Jeg synes forresten dere er veldig flinke.
Vi takket, og ble selvsagt veldig glade for skrytet, og de to fikk en dans til. Men, jeg tenkte etterpå, og sa det til min medmusikant; hadde han vært nordlending, hadde han sagt det på en annen måte, og brukt mer kruttsterke ord. Og kanskje hadde vi da følt oss djev…. gode.

Når vi ser på nyhetene at noen har falt i vannet, det salte du vet, så skjønner vi jo hva som har skjedd. Men inni meg tenker jeg at vedkommende datt jo egentlig i havet. Med min ordbruk er nemlig vannet det som ligger langt inne på land, mens havet er det store, åpne, salte. Ordet hav er mye sterkere og mer fryktinngytende, og hendelsen blir på en måte mer spennende og dramatisk når noen har ramla i havet.

I statutter for norsk fotball heter det, fra gammelt av, at lagene skal spille kampene i fotballstøvler, og kle seg i fotballtrøyer. Og de begrepene bruker fotballreporterne på TV også. Det høres slitsomt ut. I mitt hode er det mer komfortabelt å heller bruke fotballsko og fotballskjorter. Det var det vi brukte den gang jeg utøvde den idretten.

Samme forskjell på bruken av begreper finner vi i matveien også. Nordpå heter hvitosten kvitost, sørpå heter hvitosten gulost. Språkrådet skriver på hjemmesida si at «det er ingen allmenngyldig skilnad». De skriver også at ordet gulost er et nymotens fenomen som har spredd seg utover landet fra Oslo-gryta. Så jeg fortsetter å spise kvitost. Eller hvitost som det heter i Narvik.

Noen båter kantrer, og noen båter hvelves. En buss kan velte, mens andre ting kan tippe. For at noe skal kantre, velte eller tippe må vekten bringes over på én side, forklarer ordbøkene. De sier også at å hvelve noe er å snu noe opp/ned. Fire ganske like ord, men brukt i forskjellige sammenhenger.
Jeg så forresten på nyhetene en dag tidligere i vinter at en trailer hadde hvelvet i stormen oppå ei bru på Vestlandet et sted. Det ble litt rart, men kom kanskje ut fra dialekten til den mannlige reporteren. Eller kanskje ble det rett, hvis det var stormen som prøvde å snu den opp/ned.

Har du forresten noen gang tenkt på at hvis veden brenner opp, kan det hende at huset brenner ned. Når huset brenner ned, så brenner inventaret opp. Mens både det som brenner opp og brenner ned går opp i flammer.
Språkrådet har ei enkel forklaring på forskjellen. De skriver at ting som står fast eller sitter fast brenner ned, mens det som er løst brenner opp. Men, hva med bålet da, det brenner jo ned, og det sitter ikke fast? Da er svaret at man sier at bålet brenner ned og ikke så ofte opp, er fordi det et gammelt, tradisjonelt uttrykk. Tjah, sånn er det vel bare.

PS: Husk forresten at uttrykket «i forhold til» betyr «sammenlignet med», og ikke «når det gjelder», som vi egentlig mente å si. Hver gang.

Takk for at du leste!

Faktastøtte fra sprakradet.no
Bilder fra pixabay.com

 

Følg Tore Toresens Univers på Facebook: KLIKK HER!

Følg Tore Toresens Univers på e-post: