Mens dette innlegget skrives, spiller jeg musikk av britiske Cat Stevens. Riktignok fra en samle-CD kjøpt tidlig på 2000-tallet, men likevel. Jada, jeg liker hans musikk også. Da lar jeg dette innlegget handle mye om musikken og ikke så mye om hans liv. At han egentlig heter Steven Georgiou, og byttet navn et par-tre ganger, kan jeg jo nevne. Blant annet i 1977 da han konverterte til islam og tok navnet Yusuf Islam. Nevner også at han samtidig la artistkarrieren på hylla for å ta seg av familien. I 1995 var han tilbake med nytt album og ny musikkstil, men da hadde jeg ramlet av lasset for lenge siden.
Jeg var litt ung i musikksmaken og uinteressert i hans musikkstil da sangeren og låtskriveren Cat Stevens hadde sitt gjennombrudd i 1967, og i Norge i 1970. Et år eller to senere falt jeg for en fin låt som ble spilt mye på norsk radio, men jeg tror nok det gikk enda et par år før jeg begynte å høre nærmere på musikken hans bakover i tid. Låten jeg nevner kan du høre på til slutt i dette innlegget.
Det å ha god tilgang til musikk i jobben jeg hadde i nesten tretten år fra høsten 1973, var en stor fordel. Ei av platene jeg ble eier av var Cat Stevens sitt fjerde album, «Tea for the Tillerman». Jeg husker også at det ikke fristet å fortelle mine litt mer rockete musiker-kompiser at jeg hørte på ham. Jeg turte rett og slett ikke å fortelle at jeg likte den stillferdige musikken hans. Noteboka på bildet over ble forresten kjøpt på den tida, og ble mye brukt. Jeg føler for å ta den i bruk igjen.
Cat Stevens har skrevet alle låtene på platene sine. Bare unntaksvis har han tatt med noe andre hadde skrevet. Han platedebuterte allerede i 1967, med to album. De neste to årene måtte han ta en pause fra musikken på grunn av tuberkolose, og en kollapset lunge. Men, i 1970 var han tilbake med to nye album. Det første av dem, «Mona Bone Jakon», solgte til gull i USA, og ga ham en solid tilbakekomst til musikken. Det andre var «Tea for the Tillerman». Det ble hans gjennombrudd i Norge.
For å mimre – her er litt av favorittmusikken jeg holdt hemmelig. Jeg kunne ha valgt flere låter fra «Tea for the Tillerman». Her er to av dem, «Wild World» og «Father and Son».
I 1971 kom albumet «Teaser and the Firecat», med flere gode låter. Det ble hans nest mest solgte i Norge, og lå på VG-lista i utrolige 73 uker. Den fineste låten av dem alle har jeg spart helt til slutt i dette innlegget. Her er «Moonshadow».
Albumet «Catch Bull at Four» kom ut året etter, i 1972. Her er to av låtene. «Can’t Keep It In» var hans andre hit i Norge, med 14 uker på topp 20-lista til VG, og femteplass som beste plassering våren 1973. Tar også med «Sitting».
Neste album «Foreigner» hopper jeg over. Selv om det ble hans tredje mest solgte i Norge, falt det aldri i smak hos meg. Plukker heller ut musikk fra 1974-albumet «Buddha and the Chocolate Box». Herfra tar jeg med «Oh Very Young».
Samtidig som albumet «Buddha and the Chocolate Box» kom ut, ga Cat Stevens ut singelen «Another Saturday Night». Låten er én av de få innspillingene han ikke har skrevet selv. Den er skrevet av Sam Cooke, som hadde en hit med den i 1963. Stevens sin versjon toppet listene i Canada, og gjorde det rimelig bra ellers rundt omkring.
Og så til slutt min og mange andre sin Cat Stevens-favoritt, den nydelige «Morning Has Broken» fra albumet «Teaser and the Firecat». Låten ble hans første av to hitlåter i Norge, med ti uker blant topp 20 på VG-lista, med fjerdeplass som beste plassering. Presset nedover av tre band med solide navn. Her er «Morning Has Broken».
Cat Stevens ga ut tre studioalbum til som Cat Stevens i 1975, 1977 og 1978, men ingen av dem slo an hos meg. Han hadde på 70-tallet åtte studioalbum innafor topp 25 i Norge.
Fra 1995 har han gitt ut islamistisk musikk under sitt nye navn Yusuf. Men, i 2006 endret han musikkstil tilbake til pop’en, og i 2017 ga han igjen ut et album under navnet Cat Stevens. Albumet var «The Laughing Apple». For det ble han nominert til en Grammy Award for første gang i sin karriere.
Cat Stevens er i det hele tatt en hedret mann i mange sammenhenger for musikken sin, med mange nominasjoner og mange priser. Jeg nøyer meg med å nevne at han i 2014 ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Hos meg huskes han best for sin 70-tallsmusikk.
Takk for at du leste!
Faktakilder: en.wikipedia.org / norwegiancharts.com
Lyd fra YouTube
Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.