Jeg har i et tidligere blogginnlegg skrevet om hvordan året 1974 endret musikksmaken min. Det året fikk jeg enkel tilgang til den nyeste musikken, pluss inspirasjon fra nye musikerkompiser med peiling. Fra å like endel norsk pop, britisk pop og amerikansk pop/rock fra 60- og begynnelsen av 70-tallet, endte det med at musikk-hylla mi var full av alt fra 60-tallspop til heavyrock. Og i den hylla fantes også countryrocken.
Flere artister og band har fått æren for å ha vært med på oppstarten av suksessen som countryrocken ble. Gram Parsons var en av dem. Han fikk selv aldri noen stor suksess låtmessig som artist, siden han gikk bort allerede i 1973, bare 26 år gammel. Men, hans måte å tidlig kombinere country og rock på, var til stor inspirasjon for de artistene som førte countryrocken videre. Bandene Poco, Nitty Gritty Dirt Band, The Ozark Mountain Daredevils og The Flying Burrito Brothers var store i USA. Og de skal, sammen med flere andre, ha sin del av æren.
Linda Ronstadt og Emmylou Harris har blitt kalt countryrockens mødre, og de to må nok ta en stor del av æren for countryrockens popularitet.
Men, jeg gir Eagles den største delen av æren for suksessen musikkstilen ble rundt i verden. Fordi jeg mener det, og fordi jeg kan det i min egen blogg. Eagles slo gjennom med et brak på begynnelsen av 70-tallet, med albumet «Eagles». Deres fengende countryrock og også de gitarbaserte, rolige låtene tok en hel verden med storm. Også jeg falt pladask. Og jeg ligger fortsatt strøket, hvis du skjønner.
Men, hadde det ikke vært for nettopp Linda Ronstadt, så hadde ikke Eagles eksistert. Det har gutta i bandet selv hevdet i ettertid. Tidlig i 1971 trengte Linda Ronstadt musikere for å danne et band til en kort sommerturne i USA. I studio under innspillingen av sitt tredje album brukte hun blant andre gitarist Glenn Frey og trommeslager Don Henley. Disse ble med i turnebandet. I studio var også gitarist Bernie Leadon og bassist Randy Meisner. Underveis i turneen ble disse to invitert med. De fire bestemte seg etter turnéen for å fortsette å spille sammen, siden den musikalske kjemien hadde vært så god mellom dem. De tok navnet The Eagles, senere endret til bare Eagles, og den gang visste de lite om at de skulle bli et av musikkhistoriens største band.
Eagles sin karriere kjenner vi jo. Den har vært lang og innholdsrik, med intern maktkamp, intriger og utskifting av medlemmer. Men først og fremst har de levert masse bra musikk, og utallige gode konserter. Bandet har levert syv studioalbum, en rekke live- og samlealbum, pluss tretti singler. Og populariteten har puttet dem inn blant de bestselgende artistene i musikkhistorien.
Hele verden trodde de la inn årene i 1980. Men da de kom tilbake i 1994 erklærte de under en TV-sendt konsert at de bare hadde hatt en 14 år lang ferie. Og samtidig med tilbakekomsten ga de ut samlealbumet «Hell Freezes Over», som i tillegg til tidligere låter også inneholdt fire nye. Gutta hadde jobbet i smug, og albumet ble en stor suksess. Riktignok dreide stilen mer over på pop/rock etter dette, men jeg likte det også.
Så må jeg jo ha med litt musikk, og da oppsto ei utfordring; jeg har for mange favorittlåter med bandet. Og det kom enda ei utfordring. Det meste av Eagles sin musikk er nemlig blokkert av rettighetshaverne for gratis avspilling i Norge. Det finnes mange pirat-lydfiler, men de holder jeg meg unna. Her er likevel noen gratis countryrock-godbiter, pluss en pop-låt med Eagles helt til slutt.
Eagles fikk sitt store gjennombrudd i 1972, og låten var «Take It Easy», fra albumet «Eagles». En annen stor hit fra plata var «Peaceful Easy Feeling». Her er begge, pluss den fine «Train Leaves Here This Morning». Klikk og lytt.
Her er to av låtene som sto på spillelista til bandet jeg spilte i fra vinteren 1974. «Already Gone» var den første Eagles-låten vi øvde inn, og etter hvert ble deres versjon av Tom Waits sin «Ol’ 55» med på lista. Begge er fra 1974-albumet «On The Border».
«One Of These Nights» synes jeg er en genial og helt annerledes låt, sammenlignet med andre låter i sjangeren på den tida. Den kom ut som singel og på studioalbumet fra 1975 med samme navn som låten, og gikk selvsagt til topps i USA.
Her er deres første listetopp fra albumet «Hotel California», utgitt i 1976. «New Kid in Town» kom ut før tittel-låten, og gikk rett til topps i USA. I Norge ble den bandets nest mest solgte singel, etter «Hotel California».
Jeg avslutter med den fine «No More Cloudy Days» fra deres siste studioalbum «Long Road Of Eden», som kom ut i 2007. Skrevet av Glenn Frey, og med ham på vokal.
Glenn Frey og stemmen hans var Eagles for meg. Han gikk bort i januar 2016. Deacon Frey, en av sønnene hans, har overtatt gitarist- og vokalist-rollen i bandet. I tillegg er Vince Gill hentet inn som vokalist og gitarist. Bandet turnerer fortsatt, etter Glenn Freys ønske.
Jeg lener meg til lyden av det Eagles jeg likte, fordi jeg har det meste av musikken deres. Jeg har ikke hørt på den nye utgaven av bandet i noen elektroniske media, og lar det med vilje være. Bandet var best før. Synes jeg.
Faktakilde: en.wikipedia.org
Bilder og lyd fra YouTube
Følg Tore Toresens Univers på Facebook: KLIKK HER!
Følg Tore Toresens Univers på e-post:
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.