The Beatles og jeg, med fast følge i 55 år

Denne vinteren var det 60 år siden The Beatles ble dannet i Liverpool. Samtidig var det 50 år siden bandet ble oppløst, til stor fortvilelse for alle oss som likte dem. Men, kanskje til fordel for musikkhistorien? Hadde vi husket dem for det de var om de hadde fortsatt det som etter hvert ble et frynsete samarbeid? Det får vi aldri vite.

Jeg var 12 år, nesten 13, da jeg hørte The Beatles første gang, på radio. Året var 1965, og det var tidlig på sommeren. Som jeg har skrevet et annet sted i bloggen var jeg blitt grepet av NRKs radio-hitliste Ti i Skuddet, og det var der jeg møtte bandet. Låten var «Ticket To Ride», og den skulle ikke bli den eneste på lista det året. Senere på høsten dukket «Help» og «Yesterday» opp der, og året etter skulle det bli mange flere. Et eldorado for meg, altså.

På denne tida hadde en barndomsvenn av meg en liten batteridrevet platespiller, og en bunke singelplater. Og i den bunken fantes også et par tidlige Beatles-singler, fra årene før 1965. Broren hans reiste til sjøs, og hadde tilgang på musikk vi ikke hadde hørt før. Og derfor var det stort for en musikkinteressert nyslått tenåring å kunne være med på å spille Beatles-plater og andre singler i solskinnet på verandaen rett over veien.

I hjembygda mi hadde vi midt på 60-tallet én ekte Beatles-fan, som jeg visste om. Han bodde noen kilometer innafor sentrum, og kom alltid gående eller syklende når han skulle på butikken eller hadde andre ærender. Han var noen år eldre enn meg, men jeg husker at jeg på en måte beundret ham for hans kunnskaper om The Beatles. Han hadde midt på 60-tallets Beatles-frisyre, halvlangt og fyldig rundt ørene, og han gikk i Beatles-riktige klær. På grunn av aldersforskjellen og avstanden i kilometer mellom oss, kjente vi ikke hverandre personlig. Men han fortalte at han hadde alle platene til Beatles, LP’er og singler. Han hadde også flere plakater med dem, og han kunne mye om bandet.

Den første Beatles-låten jeg kjøpte selv var «We Can Work It Out». Lennon/McCartney skrev låten, og The Beatles ga den ut som singelplate i desember 1965. Jeg kjøpte den på et sommeralbum med flere artister, antakelig sommeren 1970, og den var den eneste Beatles-låten på albumet. Albumet, og spesielt «We Can Work It Out», surra og gikk ofte på platespilleren hjemme i stua de sommerdagene. I dag finner jeg forresten ikke albumet, det ble borte vekk noen år senere.
Som jeg har skrevet i et annet blogginnlegg, er «We Can Work It Out» min største Beatles-favoritt. Det er noe med den, teksten og melodien. Klikk og lytt.

Det skulle gå tre år fra 1970-plata til jeg kjøpte mer Beatles-musikk. Høsten 1973 begynte jeg i ny jobb i ei forretning som blant annet solgte musikk, og der fantes to kassetter med til sammen 54 av deres beste låter. Du ser dem på bildet under. De ble innkjøpt til bruk i bilen, og tjue år senere kom CD-platene på bildet i hus. Til bruk i heimen, spilt mens jeg skriver dette innlegget.

Min datter ble født i 1984, og da hun var stor nok til å sitte i eget barnesete i bilen, satt hun og danset til musikken fra Beatles-kassettene når vi var ute på tur. Og etter hvert kunne hun synge med på noen av låtene. På sin egen engelsk, vel og merke. Kanskje kunne hun ha blitt et stort Beatles-fan hvis jeg hadde fortsatt å fôre henne med musikken deres opp gjennom årene. Hvem vet?

«Ticket To Ride» var altså låten som fikk meg til å følge The Beatles. Den debuterte i Ti i Skuddet 4. juni 1965, og havnet på tredjeplass. Som jeg har skrevet i et annet innlegg, led Beatles og andre tøffe, utenlandske band og artister av at Ti i Skuddet i begynnelsen var litt styrt av ledelsen i NRK. De ville ikke slippe all slags musikk løs på ungdommen. Men, Beatles slapp gjennom nåløyet etter mye kritikk mot den angivelige sensuren, to måneder etter oppstarten av radio-hitlista. Her er «Ticket To Ride» med historia om jenta som bare drar sin vei.

I august samme år kom «Help» inn på lista, og landet på femteplass. To uker senere gikk låten helt til topps. En av de bedre Beatles-låtene blant alle deres, synes jeg. «Help» var tittel-låten for filmen med samme navn, som ble lansert i 1965. Og tittel-låt til albumet med musikken fra filmen. John Lennon skrev låten, med litt hjelp fra McCartney. Lennon sa i ettertid at han skrev den som et rop om hjelp til å forstå populariteten og det voldsomme hysteriet rundt The Beatles.

Alle artister har fine låter som egner seg til å like, selv om de ikke ble store hits. Beatles har mange av dem i liker-mappa mi. En av låtene er «Rain», som kom ut mens jeg fortsatt var 13. Denne utypiske Beatles-låten utgjorde baksida på singelen «Paperback Writer», og ble skrevet av John Lennon. Den handler, etter hans eget utsagn, om alle som hele tida bærer seg over det dårlige været. Føl seg truffet, den som vil.

Etter regn kommer sol. Blant Beatles-låtene som ble spilt i tida rundt 1965 har jeg en annen favoritt som følger meg fortsatt, og som har stått på repertoaret hele veien. «I’ll Follow The Sun» er en av Beatles’ korteste låter, og er en sånn låt der teksten og tempoet i låten egentlig ikke passer sammen. Men gjør det likevel. Her er knappe to minutter i følge med The Beatles.

Jeg er det man kan kalle en Beatles-fan, men jeg ble ingen Beatles-samler. I årene etter at bandet ble oppløst har jeg skaffet meg flere album, og har veldig mye av musikken deres digitalt. Og musikken spilles mye og likes fortsatt i heimen min. Men, på nivå med Beatles-beundreren fra barndommen i hjembygda kom jeg aldri.
Takk for at du leste!

Her kan du lese mine innlegg om to av Beatles sine album:
Beatles’ hviteste
Abbey Road, Beatles’ beste album

Faktakilde hitliste: musikalske.net
Bilde fra bbc.co.uk
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.