Litt av hvert fra 1967, det året barndomstida mi var over

Jeg har tidligere skrevet i bloggen om barndomstida og hjembygda mi, jeg har skrevet om den sommeren jeg fylte ti, og jeg har skrevet om det som skjedde rundt oss den høsten jeg ble skolegutt. I dette innlegget handler det om litt av det som skjedde i livet rundt oss i hjembygda og i landet for øvrig den høsten jeg var ferdig med folkeskolen og dro hjemmefra for videre skolegang.

Året var 1967, og vi hadde tidligere den sommeren hatt ei fin og vemodig avslutning på livets første skolegang. Skoleåret 1966-67 gikk vi framhaldsskolen, som var siste trinn på stigen. Den var datidas første trinn i påbyggingen på syv-årig folkeskole. Men den ga ikke elever muligheten til å gå rett inn i videreutdanning, som for eksempel gymnas. For å komme dit kunne vi bygge på med realskole. Og realskolen var to- eller treårig. Framhaldsskole og realskole ble som vi vet erstattet med ungdomsskole da dagens ni-årige skoleordning ble innført først på 70-tallet.

23. juli 1967 ble jeg og mine jevnaldrende konfirmert i Grov skolekapell. Etter varme og fine sommerdager på skolebenken under konfirmasjonsskolen, var vi glade over å endelig kunne ta en velfortjent sommerferie. Og vi følte oss garantert litt mer voksne, ikke sant? Som du ser på bildet under, har jeg tatt vare på både avgangsvitnemålet fra åttende og siste år på Grov skole, pluss Det Nye Testamente og salmeboka fra konfirmasjonen.

Til og med navnelappen presten skulle ha for å slippe å huske navnet mitt under nattverden, er tatt vare på. Vitnemålet forteller at vi hadde fag som bokføring, samfunnslære og økonomisk geografi. Uten å skryte – vitnemålet forteller også at jeg fikk karakteren Sg (svært godt) i bokføring. Jeg kunne jo ha vært en velstående bankdirektør i dag. Eller noe sånt. Ja, særlig.

August måned kom fort, og den skulle bli et vendepunkt i livet til en nykonfirmert, musikkinteressert unggutt. Jeg kunne ha valgt en realskole et par mil med buss unna hjemmet, men sånn ble det ikke. Fra det trygge livet med familien i barndomshjemmet i Grovfjord, skulle august bringe meg inn i en ny tilværelse og bort fra de vante omgivelsene. Og bort fra venner og skolekamerater som jeg kanskje ikke fikk treffe igjen før neste sommer. Jeg skulle bli hybelboer noen kronglete mil hjemmefra, nettopp fylt 15. Turen gikk til Ibestad, der jeg skulle tilbringe to år på Ibestad Fylkesrealskole.

Hva skjedde så i Grovfjord og landet for øvrig høsten 1967? Jeg skrur tida litt tilbake til våren, og tar med litt selvskryt. Grov skole hadde tatt i bruk sin første skolefane 17. mai dette året. Jeg var så heldig å bli den første som fikk lov å bære fanen i 17. maitoget, og var ikke så rent lite stolt. Jeg bar den fra skolen og innover til Øra. Der måtte en voksen overta på grunn av økende, kraftig vind, og jeg fikk holde i styresnora resten av tog-turen. Man ville jo ikke at den nye fanen og en fast-reimet 14-årig lettvekter skulle havne i Straumen.

På framhaldsskolen hadde vi hatt teori-undervisning i toppetasjen på Helsehuset, og sløydundervisning på Saltvann skole. Årsaken var at på skolen i Grov var ei større ombygging i gang. Toppetasjen, med sløydsal og skolekjøkken og skråtak og tårn ble revet, og et nytt, flott tilbygg ble satt opp. Da skolen startet høsten 1967, var skolen ferdig og kunne tas i bruk. Men, det fikk ikke jeg være med på.

Høsten 1967 var ikke preget av store hendelser i Grovfjord, bortsett fra på fotballfronten. Men for svenskene derimot, ble høsten svært historisk. Folk fra Grovfjord, og andre, måtte fortsatt praktisere venstrekjøring i Sverige denne sommeren. Men, fra 3. september innførte svenskene endelig høyrekjøring, og de små-tullete hendelsene på grensen var historie.

Kilder sier at ordningen ble innført på denne måten, sitat: Klokken kvart på fem om morgenen den 3. september måtte alle kjørende bilister stanse på veien et kvarter. Presis klokken fem ble trafikantene oppfordret til å kjøre over på høyre side, hvor de skulle vente til klokka ble 05.15. Deretter fikk de kjøre videre, nå på høyre side. Men ikke raskere enn i 30 kilometer i timen. Sitat slutt.
Hvor lang tid det gikk før svenskene fikk den nye ordninga inn i blodet, sier kildene ingen ting om.

22. oktober ble Tjeldsundbrua åpnet, og ferga over sundet var historie. Siste del av veien til Grov nærmet seg ferdigstillelse. Men verken Skarvbergtunnelen i Balteskard eller brua over Straumen ble ferdig dette året, så folk måtte vente med å få kjøre korteste vei til kommunesenteret Evenskjer og til Harstad. Både tunnelen og brua ble åpnet året etter, brua i desember 1968.

I Trondheim brant seks av de gamle bryggegårdene ned i oktober, og i Trøgstad i Østfold omkom fire mennesker da tolv hus ble tatt av et jordskred. Et fraktefartøy på tur fra Glomfjord til Oslo gikk ned på Boknafjorden, og 14 av mannskapet omkom. Og når vi kom til november ble stemmerettsalderen i Norge satt ned fra 21 til 20 år. Alle monner drar. Det skulle ta elleve år til før 18-åringer fikk stemmerett.

Fabrikkeier Alf R. Bjercke var i følge kilder den første privatperson i Norge som kjøpte et farge-TV. Selv om han måtte vente i nesten fem år for å få NRK i farger. TV’en hans kostet 6.500 kroner høsten 1967. I dag tilsvarer det litt mer enn 66.000 kroner, sier Norges Bank sin priskalkulator. Mye penger, altså.

Apropos penger; gjennomsnittlig årslønn i Norge i 1967 var rundt 25.000 kroner. Alf R. Bjercke – han med TV’en – tjente sikkert mye, mye mer. Enda et apropos; et par måneder før høsten tok til, ble verdens første minibank installert, men ikke hos Bjercke. London var stedet, og det skulle ta tre år før en sånn innretning kom til Norge.

Melka kostet denne høsten 1,08 kroner pr liter, mens et kilo kaffe kostet knapt femten kroner. Bensin fantes bare som 98 oktan, og kostet 1,24 kroner pr liter. Sånn for ordens skyld; det tilsvarer knappe tretten kroner i dag. Klager vi fortsatt, eller? Ikke alle hadde poteter i jorda, og måtte man kjøpe dem i butikken, kostet de 80 øre kiloen. Finsiktet hvetemjøl, som Statistisk Sentralbyrå kaller det, kostet 1,18 kroner kiloen.

Apropos mat; Ingrid Espelid hadde vært på TV-skjermen i fem år med sitt fjernsynskjøkken. Høsten 1967 kom hennes første kokebok, «Ingrid Espelid ber til bords». Salgstall for akkurat den høsten lar seg ikke oppdrive, men vi kan nok regne med at boka ble en populær julegave.

Det norske språket fikk noen nye ord, lansert av Norsk Språkråd. Cirkapris, drikkepress, gjestearbeider, inneklima, sosionom, støttestrømpe og støygrense er noen av ordene som dukket opp, og som fortsatt er i bruk.

Visste du forresten at bitene med banansmak i Twist-posen ble lansert høsten 1967? Og at Twist kunne feire ti-årsjubileum den høsten? 34 år etter lanseringen ble bitene med banansmak fjernet fra posen. Det skapte rabalder, og etter en internettkampanje startet av en Tromsø-væring, snudde Freia. Og banansmaken kom tilbake. Sånn var nå det.

Det ble solgt rundt 65.000 biler i Norge dette året, og bobla til Volkswagen ble den mest populære. Tilnavnet boble ble tatt i bruk i reklamen først i august 1967, på tross av at bilen hadde vært produsert i bobleform siden 1938. Og én av mennene med idéen bak bilen var selveste Adolf. Han, ja.

Innbyggertallet i Norge ved utgangen av 1967 var rundt 3,8 millioner. Astafjord kommune var blitt innlemmet i Skånland kommune, som totalt hadde 3.183 innbyggere. Ordfører i kommunen var Peder Ellefsen fra Grovfjord, som hadde vervet frem til valget høsten 1968.

Høsten 1967 vant Grovfjord IL 6.- divisjon i sin første sesong i den lokale fotballserien, og rykket dermed opp én divisjon. Jubelen var stor i bygda, og vi som satt på tribunen på hver eneste hjemmekamp var super-stolte av guttene på laget vårt.

På nasjonalt nivå ble Rosenborg seriemester i fotball i sin første sesong i øverste divisjon. Lyn ble norgesmester i fotball etter å ha slått Rosenborg 4-1 i cupfinalen. Her oppe i nord ble Bodø/Glimt nord-norsk mester i fotball, og tok sitt åttende mesterskap av totalt ni. Denne nord-norske varianten ble borte to år senere.

Hvor mange i Grov som hadde tippet disse resultatene er ikke godt å si. Sikkert er det at Stortinget høsten 1967 vedtok å flytte Norsk Tipping fra Oslo til Hamar, til store protester fra de ansatte. Det skulle gå åtte år før flyttingen ble gjennomført. Maks-premien i tipping ble dette året hevet fra 100.000 til 150.000 kroner, og en tippekupong så ut som den på bildet under.

30. september lanserte NRK sin nye humorserie «Smil til det skjulte kamera», med Harald Tusberg som programleder. Og den finske dansen jenka hadde sin storhetstid på danselokalene i Norge denne høsten. Helt sikkert også i Grovfjord.

Norske kjendisforeldre viste ikke særlig stor produktiv denne høsten, og leverte ingen nye, norske kjendisbabyer. Heller ikke var det særlig mange dødsfall egnet til å mimre om i dette innlegget. Vi får nøye oss med at de to mange-år-senere-programlederne Jon Almaas og Petter Schjerven ble født, og at skuespilleren Alfred Maurstad gikk bort i september. Faren til Toralv, du vet.

Filmen «Liv» med Vibeke Løkkeberg i hovedrollen, ble kåret til årets norske film. Filmen «Sound of Music», som kom til Norge høsten 1966, gikk fortsatt på kino ettersommeren 1967. Og alle voksne i bygda gikk sikkert rundt og sang «Edelweiss, edelweiss, every morning you greet me». Eller, gjorde de nå det? Sang, altså.

Salgslistene for pop- og annen musikk var dominert av utenlandsk og engelskspråklig musikk i 1967. Pink Floyd ga ut sitt aller første platealbum i august, og den mest solgte LP-plata i Norge dette året var filmmusikken til «Sound of Music». Bodø-bandet 1-2-6 med ASA Krogtoft i spissen, hadde en kjempehit med «Graveyard Paradise», og ble den mest populære norske dette året, forteller VG-lista.

Blant de populære for de yngste – og også de eldre – var Birgit Strøm og hennes «Gøy på landet». Den ble utgitt to år tidligere, men fikk et oppsving i salget i 1967. Sikkert mye på grunn av NRK og Ønskekonserten. Helt perfekt å avslutte med den, for det var jo sånn vi hadde det, ikke sant? Gøy på landet, altså.

Klikk og lytt, og takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org, Vega Forlag, ssb.no og nrk.no
Lyd fra YouTube

Følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får e-post med direktelink når nye innlegg legges ut.

Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!