Trivielle trivialiteter om litt av hvert

Hva er egentlig en trivialitet?
Jeg tok i bruk et kjent hjelpemiddel, som med årene har vokst seg stort og sterkt, og i dag finnes på mange, mange språk. Jeg snakker om Wikipedia. Wikipedia ble lansert i 2001 – i rett tid, altså – og er blitt et av verdens største internettbaserte oppslagsverk. Det drives på ideelt grunnlag av en amerikansk organisasjon, Wikimedia Foundation. De driver flere wiki-prosjekter. At noe er en wiki, betyr at alle kan redigere innholdet.

Søker man på begrepet Wikipedia i Wikipedia, kan man velge blant mer enn 300 språk for å få svaret på hva Wikipedia er. Om man skriver inn et søkeord i Google, så er det veldig ofte Wikipedia som har svaret på det du lurer på. Det spesielle med Wikipedia er at frivillige rundt om i verden skriver det som står der, og de som skriver må oppgi hvilke kilder de bruker til innholdet. Sjansen for uriktigheter her og der kan muligens være til stede. Men, vi mennesker passer jo på hverandre i alle sammenhenger og korrigerer hverandre rett som det er, og sånn er det også i Wikipedia-verdenen.

Avsporing!
Jeg spurte: Hva er egentlig en trivialitet? Unnskyld…
Jo, Wikipedia sier at en trivialitet er det hverdagslige, kjedelige og grå, det som bare er der. Opplysninger ingen egentlig har bruk for, unntatt den som står bak trivialitetene. I dette tilfellet meg. I motsetning til en kuriositet, som er noe rart man rent fysisk kan ta vare på eller samle på, er en trivialitet noe som er så hverdagslig at man bør skrive det ned for å ta vare på det. Og det er det jeg gjør nå. Så da spørs det om du i det hele tatt gidder å lese videre?

Det finnes et spill om trivialiteter. Trivial Pursuit ble første gang spilt i Canada i 1982, og ble fort et av verdens mest populære. To venner ble ikke enige om hvem som var best i brettspill, og fant derfor ut at de skulle lage et nytt spill som ingen av dem hadde spilt før. De brukte tre år på jobben, og ut av det kom Trivial Pursuit. I ettertid har spillet fått flere varianter rundt i verden, og gjett om det er blitt populært. I denne sammenheng betyr ordet pursuit jakt, og navnet på spillet kan kanskje oversettes til jakten på det hverdagslige. Akkurat det sier ikke Wikipedia noe om, så da måtte jeg finne på det selv.

Unyttige bruksanvisninger
Øystein Sunde samler på unyttige bruksanvisninger, og han har sikkert laget en sang om det. Jeg har ikke laget sang om ei hylle jeg har på mitt lille kontor. Eller musikkrom eller skrivestue eller studio eller inntil videre-lager. Kaller det hva jeg vil, fordi jeg kan.
I hylla er det tre stabler med bruksanvisninger. Jeg rydder i hylla med veldig ujevne mellomrom, men har nesten ikke bladd i innholdet i den. Bare lagt inn nytt innhold etter hvert som nye remedier blir anskaffet. I hylla ligger det bruksanvisninger for ting jeg eier og ting jeg har kvittet meg med de siste fem og et halvt årene. Én stabel for husholdningsartikler og verktøy, én for musikkinstrumenter og én for datautstyr. Såpass orden må man ha.

I tillegg ligger det to gamle kamera der, en liten turkikkert, et par CD’er med gamle bilder på, og en trommemaskin jeg aldri fant ut av. Fikk den hos en kompis for mange år siden, med samme vane som meg; vi leser ikke bruksanvisninger. Han fant heller ikke ut av den. Bruksanvisninger regnes forresten som trivialiteter, resten av innholdet i hylla er kuriositeter. Visste du det?

Huskelappen
På skrivebordet mitt ligger en huskelapp. Den har ligget der i to måneder når dette skrives. På lappen står det «Husk bruksanvisning freseren». Jeg kjøpte ny snøfreser et par dager før lappen ble skrevet, og bruksanvisninga til den – ei smellfeit bok – var skrevet på et tjuetalls språk. Jeg bladde litt i den, og fant etter hvert sidene som antakelig burde ha vært på norsk. Felles for de språkene jeg skjønner, var at et oversetter-program sannsynligvis hadde oversatt innholdet fra opprinnelig amerikansk til slovensk og så til arabisk og så til norsk. Jeg skjønte i alle fall bare litt av meningen bak det norske språket i boka. Akkurat passe nok.

Men, vitebegjærlig som jeg er, tenkte jeg at det måtte være mulig å finne ei enklere bruksanvisning på vanlig norsk språk på web’en. Dermed ble huskelappen skrevet, og den ligger fortsatt på skrivebordet. Jeg kom kanskje ikke på når jeg skrev den at jeg er mann og «leser jo ikke bruksanvisninger». Jeg har jo tross alt kjørt snøfreser før, og kan såpass mye at jeg fikk den i drift. Og snart er det vår.

PS: Oppdatering 7. april 2021: Bruksanvisninga er fortsatt ikke funnet og lastet ned.

Oppslagstavla mi
I mai 2014 var jeg så heldig å vinne 50.000 kroner i Extra. På oppslagstavla mi på det før omtalte kontoret henger premiebeviset jeg fikk fra Norsk Tipping. Nå blir det fjernet som et hint til tippeselskapet om at de gjerne må sende meg et nytt. Hallo, Norsk Tipping!

På tavla henger også billetter fra syv fotballkamper jeg var på i England i 2010 og 2014. De skal også bort vekk. Jeg bruker heller mer plass til trivelige kort og bilder jeg har fått fra barn og barnebarn de siste årene. Hvorfor henger billettene der, og hvorfor tok jeg vare på dem? De kan jo ikke brukes om igjen.

Steinsamlinga mi
I to vinduskarmer i stua, vinduer som bare er der for å slippe inn lys, ligger seks steiner. Jeg samler ikke på stein, men har likevel plukket dem med fra annerledes-øyer jeg har vært på. Den lange steinen på bildet over fant jeg riktignok utafor huset mitt. Steinen til høyre øverst er kjøpt på Værøy. Den til venstre er stjålet fra ei steinrøys som det visstnok ikke var tillatt å ta stein fra, på samme øy. De to nede til venstre er fra Træna og den lille rødaktige er fra øya Leka. Hvorfor jeg har tatt steinene inn i hus, og lagt dem i alles åsyn vet jeg ikke. De ligger jo bare der og gjør ikke noe av seg.

Den lille, rødaktige ble tatt fra ei steinrøys i området du ser på det nederste bildet over, på yttersida av øya Leka som er Trøndelags-kystens nordligste øy. Bildet er lånt fra visitleka.no. Leka kommune skriver på sin hjemmeside: «Lekas vestside, med de karakteristiske rødgule og golde fjellformasjoner, er landets største forekomst av ultrabasiske bergarter. Her kan du til og med se grensa mellom jordens indre og jordskorpa».
Ikke vært der? Ta deg en tur.

Er bloggen min en trivialitet?
Ja visst er den det. For veldig mange er den komplett uinteressant, med meningsløst innhold og bilder, historier fra ei nedstøvet tid, og musikk med null interesse. Og de mange uinteresserte skjønner ikke hvorfor du har lest helt ned hit i dette innlegget. Da jeg la ut bloggen på Facebook første gang, kom følgende melding: – Hold bloggen unna Facebook! Jeg tenkte, men svarte ikke: – Er det du eller jeg som har peiling på blogg og markedsføring av den?

Alle blogger er helt avhengige av Facebook, hvis man vil at noen skal lese det man skriver. Det er opplest og vedtatt av bloggere, forskere og rådgivere innen blogging. Og de fleste som skriver gjør det jo for at noen skal lese. Bortsett fra dagbøker, da. De bør helst ingen lese.

Heldigvis har min blogg mange lesere, og mange trofaste følgere. Men dem er det bare jeg som ser. Og jeg slutter ikke å skrive med det første.
Takk for at du leste dette trivielle snikksnakket!

Små, trivielle fakta fra no.wikipedia.org
Detektivbilder fra pixabay.com

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.