At det var…?

Er et bare jeg, eller er det flere som reagerer på den litt komiske overfloden av lite forståelige ny-ord i det norske språk? Spesielt gjelder det nye ord satt sammen av ord som i dagligdags norsk ikke har noe som helst med hverandre å gjøre. Og som derfor kan være uforståelige for folk flest. Jeg syns det, fordi jeg er én av folk flest.

Jeg liker jo å herje med ord, finne på nye, og sette sammen ord til nye ord. Men det er på privaten. Jeg har notert meg noen ny-ord, som jeg vel og merke ikke har laget. De er hørt fra TV-skjermen eller lest på forskjellige nettsteder. Tanken bak var å prøve å finne ut hva ordene egentlig betyr, hvis de i det hele tatt betyr noe. I dette innlegget har jeg valgt å bruke ord fra et av de viktigste tema i vår tid, klimaet. Og for å få svar har jeg brukt nettsidene til flere pålitelige kilder, deriblant den svært passende Klimaordboken. Hørt om den, du?

Bærekraftsdirektør
Idéen ble født da jeg for et par måneder siden leste et innlegg i en norsk nettavis. Og da jeg skulle skrive dette blogginnlegget, måtte nettavisa hentes frem igjen. Journalisten hadde vært på besøk hos en norsk emballasjefabrikk, og der ble bærekraftsdirektøren intervjuet. Ja, du leste rett. Bærekraftsdirektøren.

Jeg søkte etter stillingen til vedkommende på Google og på Store Norske Leksikon (SNL) sin nettside, fordi den er godt oppdatert til enhver tid. «Søket ditt ga ingen treff», sa SNL. Språkrådet forklarer i ordboka si at ordet bærekraft i klima-sammenheng betyr «Øvre grense for bruk av ressurser, uten å utarme disse». Javel. Men ordet bærekraftsdirektør ville ingen av kildene høre noe om.
Jeg var sikker på at bærekraft hadde noe med muskulatur å gjøre. Og at jeg, fysisk sterk som jeg er, kunne være min egen bærekraftsdirektør. Men, sånn ble det altså ikke.

Vedkommende direktør sa forresten til nettavisa at hun er klar over at kundene deres forventer at bedriften jobber med å redusere sitt klimaavtrykk. Ja, særlig, sier jeg. Hvorfor ikke heller si at det forventes at man skal produsere mer klimavennlige produkter. Å være klimavennlig vet vi jo alle hva er. Det trenger ingen tolkning.

Apropos klimaavtrykk
Jeg satt en kveld for noen uker siden og tittet på et program på en ikke norsk-drevet TV-kanal, men likevel med norsk reklame. Der dukket det opp en annonse fra et norsk kraftselskap, jeg nevner ikke navn. Annonsen fortalte meg at hvis jeg valgte grønn energi fra akkurat dem, ville jeg redusere mitt klimaavtrykk betraktelig. SNL kjenner ikke ordet klimaavtrykk, og spør meg om jeg mener klimavarsel. Ordboka til Språkrådet har ikke ordet i sin database, og ber meg sjekke skrivemåten en gang til. Det hjalp heller ikke.

Forresten, hvordan kjenner kraftselskapet til mitt klimaavtrykk, når ikke engang jeg vet hva det er? Fotavtrykket mitt er lett å spore, men det er litt verre å redusere vekt-trykket mitt på. Uten at jeg slanker meg, og går jeg med på det? Jeg foretrekker å opprettholde min avtale med det lokale kraftselskapet, som årlig gir millioner av sitt overskudd tilbake til lokalsamfunnet.

Jeg måtte ty til Det Norske Akademis Ordbok. Der ble ordet klimaavtrykk forklart sånn: «Omkostning for klimaet, som bidrag til uønskede klimaendringer». Artige folk, de der akademikerne.

Klimakalkulator
Det finnes et norsk firma som tilbyr en nettbasert klimakalkulator som – jeg siterer: «beregner det komplette klimafotavtrykket til din organisasjon. Både direkte og indirekte utslipp». Og der kan du få ei «detaljert inndeling av klimafotavtrykk på tjenester og innkjøp». Og jeg som trodde det handlet om en god, gammeldags batteridrevet kalkulator. Alle kan ta feil.

Klimavarsel
– Vi har dessverre ingen informasjon om ordet «klimavarsel» i databasen, skriver Språkrådets ordbok. SNL er frampå igjen og spør denne gangen om ordet jeg leter etter – som de selv foreslo i forrige søk – kan være klimaendringer. Værsågod bli tuillat, sier jeg.
Men, plutselig kom Wikipedia på banen: «Klimavarsel er et fagfelt innen numerisk værvarsling, som bruker generaliserte varsel utover de vanlige periodene for langtidsvarsling». Ja, ikke sant. Værvarsling, og ikke miljø. Det burde jeg ha visst, jeg som ofte ser på værmeldinga.

Klimakvote
Enda et sammensatt ord med ei ubegripelig mening. Språkrådet henger ikke med, men det gjør SNL. Og så fant jeg fram den geniale ordboka Klimaordboken, fordi det er akkurat det den er. «En klimakvote er et verdipapir som gir rett til utslipp tilsvarende ett tonn Co2. Formålet med et kvotesystem er å gi Co2 en markedspris og dermed bidra til utslippskutt», sier den boka. Ja, ikke sant. Der datt vi av lasset de fleste av oss, og får fortsette å nikke medlidende med dem som prater i vei om temaet. På TV.

Klimautslipp
Wikipedia skriver: «Klima er et typisk værmønster på et sted, basert på statistikk over været». Hva er da et klimautslipp utslipp av? Værmønsteret?
SNL og Språkrådet forklarer begrepet som utslipp av gasser i luft og natur. Spesielt fra oljeindustrien, sier den ene av dem. Ja, så kall det for det, da.

Klimanøytral
Her trodde jeg seriøst at det handlet om noen som ikke har noen mening om det som har med klima å gjøre. Men, neida. Ordbøkene er enige, og sier sånn omtrent at: «Noe som ikke bidrar til global oppvarming ved å være utslippsfri, eller ved å kompensere for utslipp med kjøp av klimakvoter». Jammen, jammen, jeg skrev jo nettopp at klimakvoter gir rett til utslipp, som igjen bidrar til global oppvarming. Er det å være nøytral?

Klimamodeller
Jeg var så sikker på at her handler det om modeller som forskere bruker for å fremstille klimaet i forskjellige situasjoner. Klimaordboken sier: «Avanserte dataprogrammer som baserer seg på matematiske formler som beskriver de fysiske prosessene som påvirker klimaet på jorda». Puhhh.

Klimapanel
Neida. Klimapanel er ikke sånne miljøvennlige greier som du legger i tak og på vegger når du skal pusse opp. Klimaordboken sier at det er en flokk mennesker som i FNs regi «ikke driver egen forskning, men gjennomgår og sammenfatter publisert vitenskapelig materiale. Arbeidet sammenfattes i hovedrapporter, som kommer med 5-6 års mellomrom». Et sakte-absorberende panel, med andre ord.

Klimaforlik
Jeg avslutter dette innlegget med å inngå et klimaforlik. Et fredens ord, som jeg vet hvor kommer fra. Det stammer fra 2008 og 2012, da Regjeringen bestående av de rødgrønne partiene, fikk opposisjonen med på et forlik om hvordan Norges miljøpolitikk skulle se ut. Etter mange, lange og tøffe forhandlinger ble de forlikte. Var alle med på forlikingen? Neida. FrP fikk ikke være med.

Konklusjon
Når Klimaordboken ikke har hørt om flere av ordene i dette innlegget, og Språkrådet ikke har dem i sine lister, så fortsetter jeg å svinge utenom ordene i dagligtalen. Det er mulig, selv om man hver dag er med på å ta vare på klimaet. Og, du. Hvis du noen gang hører at jeg bruker dem, så kakk meg i hodet med noe hardt.

Takk for at du leste!

Bilde fra pixabay.com

 

Følg Tore Toresens Univers på Facebook: KLIKK HER!

Følg Tore Toresens Univers på e-post: