The Move, grunnmuren til Electric Light Orchestra

Jeg oppdaget The Move i Ti i Skuddet, som stor fan og ivrig lytter når radio-hitlista til NRK gikk på lufta. Og der dukket stadig The Move opp med låtene sine. Da de i februar 1967 debuterte på den lista med sin første singel «Night Of Fear», var jeg bare 14 år. Låten ble stemt ut et par uker senere, men det gikk ikke så alt for lenge før de var tilbake med en ny låt. Og etter det en ny en, og enda en.

Noen måneder senere kunne jeg også lytte på dem på Radio Luxembourg, som borteboende realskoleelev med egen hybel med radio. Jeg likte musikken til The Move, og jeg tåler å fortsatt lytte på den. The Move var tydelig påvirket av musikken til The Beatles, og prøvde aldri å skjule det. Man hører også et snev av amerikansk vestkyst-rock i musikken deres.

Bandet ble startet i Birmingham i 1965, med fem musikere fra andre veletablerte band. Alle fem ble etter hvert kjente folk. Roy Wood var bandets leder, låtskriver og produsent. Trommeslager Bev Bevan, bassist Ace Kefford, gitarist Trevor Burton og vokalist Carl Wayne ble også navn for ettertida. I løpet av sin syv år lange karriere ga bandet ut fire studioalbum og 14 singler. Flere av singlene havnet høyt på listene i Europa, og i løpet av fem år hadde bandet ni låter høyt oppe på hitlistene i hjemlandet.

Med sine melodiøse låter, humoristiske tekster og sitt stadig skiftende image, fikk The Move stor innflytelse på musikk og sceneshow til andre band både den gangen og i ettertid. Og ikke bare i hjemlandet. The Move blir regnet som et av de mest betydningsfulle og populære britiske band på slutten av 60-tallet.

Allerede i 1968 hadde Roy Wood lyst å utvide bandet med strykeinstrumenter og treblåseinstrumenter, for å kombinere moderne pop/rock og klassisk musikk. I januar 1970 ble Jeff Lynne invitert til å bli med i The Move. Som Wood hadde han ei fortid i The Idle Race, et annet Birmingham-band. I det bandet startet den musikalske karrieren til Jeff Lynne, og det var der han debuterte som låtskriver og produsent.

Roy Wood hadde en drøm om å videreføre det som The Beatles hadde etterlatt seg da de ble oppløst i 1970. Da Wood tok opp tanken med Lynne om et annerledes band, tente han på idéen. I stedet for å endre på konseptet The Move, bestemte de to og Move-kollega Bev Bevan seg for å danne et nytt band til idéene sine. Og begge bandene skulle drives parallelt. Det nye bandet fikk navnet Electric Light Orchestra.

Trioen holdt konserter og ga ut plater med begge bandene et års tid. Men, da Electric Light Orchestra sitt første album allerede hadde solgt bra i noen måneder, og deres første singel «10538 Overture» hadde fått en enorm respons i hjemlandet, bestemte Wood, Lynne og Bevan seg for å legge ned The Move.
Det tilfeldige er at «10538 Overture» opprinnelig var spilt inn som en Move-låt, og skulle gis ut som B-side på en singel. Men så bestemte Roy Wood seg for å legge på strykere, gi låten et nytt lydbilde, og heller gi den ut med Electric Light Orchestra. Sånn kan det gå.

Her har jeg plukket ut fem av mine The Move-favoritter. Da deres fjerde singel «Flowers In The Rain» kom ut i 1967, hadde nystartede, britiske Radio1 akkurat åpnet linjene ut til lytterne. Og denne låten var den aller første som kom på lufta på kanalen. Historisk, egentlig. «Flowers In The Rain» ble skrevet av Roy Wood. Debuten på Ti i Skuddet ga dem en sterk andreplass, såvidt slått av et amerikansk band.

«Fire Brigade», også den en Roy Wood-låt, kom ut i 1968. Et medlem i Sex Pistols har uttalt at de ble inspirert av denne låten til å lage sin hit «God Save the Queen».

«Blackberry Way», som kom ut i 1968, ble bandets største internasjonale hit. Også den skrevet av Roy Wood. Låten var imidlertid deres eneste topp 20-plassering på singellista til VG.

Da Roy Wood skrev ”Curly”, og insisterte på å gi den ut på plate, visste han sikkert ikke at den skulle bli bandets eneste plateutgivelse i 1969. Det hadde seg nemlig sånn at ikke alle i bandet likte låten, fordi de syns den var for sukkersøt og pop’ete. Og etter at låten kom ut sluttet bandets hovedvokalist Carl Wayne. Året etter ga bandet ut to singelplater. Ei av dem var den tunge «Brontosaurus», som ble en hit i hjemlandet.

«Do Ya» var b-sida på The Move sin siste singel før bandet ble historie. Den kom ut i 1972 på baksida av «California Man», og ble skrevet av Jeff Lynne. Låten ble en hit for Electric Light Orchestra i 1977, og mange er ikke klar over at den opprinnelig var en hit for The Move fem år tidligere. The Move ble aldri store i USA, men denne låten ble bandets første listeplassering der. Den klatret såvidt inn på Billboard Hot 100 i USA, og havnet som best på 93. plass. Men likevel, det ga bandet radio-tid. Litt for sent.

Jeg må ha med min favorittlåt med The Move, og avslutter denne historia med den. Den fengende «Tonight» ble gitt ut som singel i 1971. Roy Wood skrev den opprinnelig for The New Seekers, men valgte også å gi den ut med sitt eget band.
Takk for at du hang med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og musikalske.net
Bilder fra bbc.co.uk
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.