Gimme Dat Ding, The Pipkins, og Albert Hammond

På morran i dag fikk jeg ei melding fra en bloggleser og tidligere sambygding, som spurte om jeg visste at Albert Hammond hadde skrevet moro-låten «Gimme dat ding». Jeg bekreftet at det visste jeg, og fortalte ham at jeg skrev et innlegg om ham for to-tre år siden i musikkbloggen Gammelpop. Pluss at jeg har skrevet om ham i denne bloggen. Link til det innlegget finner du nederst. Og, inspirert av den meldinga satte jeg med ned og skrev dette innlegget.

Albert Hammond – han med «It Never Rains in Southern California», du vet – var som låtskriver og artist én av de mest suksessrike på 60- og 70-tallet, og han har fortsatt helt frem til vår tid. Hans låtskriver-samarbeid med Mike Hazlewood førte til flere slagere, og Alberts største egen-innspilte hit kom i 1972, med «It Never Rains In Southern California».

Humorduoen The Pipkins var ikke hvem som helst. Tony Burrows var vokalist i band som The Flower Pot Men, Edison Lighthouse og Brotherhood of Man, noen av dem samtidig. Roger Greenaway var kjent som låtskriver og plateprodusent.

The Pipkins spilte inn bare tolv låter i karrieren, fordelt på noen singler og et halvt album. Velkjente The Sweet spilte inn den andre halvdelen av albumet. Det halve albumet var Sweet sitt første. De sto for A-sida, mens The Pipkins måtte nøye seg med B-sida. Albumet fikk tittelen «Gimme dat ding», og ble utgitt i 1970.
Den aller siste singelen The Pipkins ga ut het «Hole in the Middle». Den handler om da de to falt gjennom hullet i midten av plata, og forsvant. For det gjorde de, for godt. Originalt og artig, spør du meg.

Sin eneste store, internasjonale hit fikk The Pipkins med låten «Gimme dat ding». Skrevet av Albert Hammond, altså. Ungdommen i Norge likte den, og sørget for at den ble liggende i ti uker på NRKs radio-hitliste Ti i Skuddet. Låten havnet på sjetteplass på de britiske listene, og på niendeplass i USA.
Klikk og lytt.

Midt på 60-tallet startet Albert Hammond et samarbeid med Mike Hazlewood. Ut av det kom flere låter som ble hits med andre artister på 60- og 70- tallet, både i Europa og her hjemme i Norge.
En av dem var «Little Arrows» som Leapy Lee ga ut i 1968. Låten lå på den britiske singellista i 21 uker. Populær, altså. I Norge rakk den opp til en fjerdeplass på VG-lista Topp 20. Den ble liggende på lista i seks uker, med syvendeplass som dårligste plassering. Rett inn og rett ut, altså.

Den tøffe «Good Morning Freedom» ble skrevet av Albert Hammond alene. Det britiske bandet Blue Mink spilte den inn, og lå høyt oppe på listene med den i 1970. I Norge stemte ungdommen den inn på Ti i Skuddet-lista i seks program, det vil si tolv uker.

Albert Hammonds «You’re Such A Good Looking Woman» kom ut i 1970, innspilt av irske Joe Dolan. Hans største hit var «Make Me An Island», med denne som en god nummer to. «You’re Such A Good Looking Woman» ble en internasjonal hit, den også, med høye listeplasseringer i Europa. Her i landet foretrakk vi den andre hit’en.

Jeg avslutter med go’låten «When I Need You». Skrevet av Albert Hammond, også den. Den engelsk-fødte australieren Leo Sayer spilte inn låten i 1976, og han fikk en stor slager med låten. Og sin bestselgende hit. Akkurat som meg drømte du deg sikkert langt vekk til «When I Need You», den gang da. Her får du sjansen en gang til.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org / musikalske.net
Lyd og bilder fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.