Musikk på norsk, slik jeg husker den fra barndommen

Jeg ga meg selv et oppdrag en fredelig formiddag her om dagen i korona-påsken 2020; skriv ned tittelen på norske poplåter du kommer på fra barndommen. Kriteriene var at det skulle være musikk jeg vokste opp med i heimen. Låter som ble spilt på radio, eller som foreldrene mine hadde på plate. Eller som de sangglade foreldrene mine gikk og sang på. Og poplåtene skulle ha norsk tekst.

I utgangspunktet regnet jeg med å komme ut med fem-seks, men det endte med et tjuetalls låter på blokka. Jeg måtte stryke noen da jeg sjekket dem nærmere, fordi de var fra litt for langt ut på 60-tallet. Litt for nye, altså. Og noen ble strøket fordi det var vanskelig å finne lydfiler av låtene, fordi de sikkert har gått i glemmeboka.

Som jeg har skrevet om før var det mye musikk i heimen i barndommen min. Jeg husker den fra radioen, spesielt fra Ønskekonserten på mandager. Jeg husker musikken fra platespilleren og sangbøkene, også de håndskrevne. Og fra gitaren og fiolinen til pappa. Som jeg også har skrevet før, ble jeg interessert i internasjonal pop veldig tidlig til den tida å være. Så derfor har jeg valgt låter gitt ut til og med 1964, det året jeg fylte tolv. Her er åtte norske poplåter fra den gang da.

Nora Brockstedt var ei populær dame på slutten av 50-tallet, og utover 60- og 70-tallet. Diskografien hennes forteller om 150 singelplater og EP-plater. For de uinnvidde; ei EP-plate har to eller tre låter på hver side. Jeg noterte ned tre av hennes låter som jeg husket å ha hørt den gangen, og endte opp med denne. «Er du gla’ i meg ennå, Karl Johan» kom ut i 1959. Det året jeg begynte på skolen. Klikk og lytt.

Først på 60-tallet florerte det med norske instrumentalband, såkalte shadow-band, og band som spilte og sang utenlandske coverlåter. Mest 50-tallsmusikk. Og da ble det rom for skuespillere og revyartister som ville gi ut plater, og som fikk med suksess med det. Arve Opsahl var én av dem. Humorlåten «Medisin, medisin med det samme» kom ut i 1962, og jeg husker den fortsatt. Sterkt.

Bergens-duoen Kurt Foss og Reidar Bøe har jeg skrevet om tidligere i bloggen, og tar dem derfor ikke med her. En annen bergenser med mye musikk på samvittigheten var Arne Bendiksen. «Jeg vil ha en blå ballong» og «Den siste mohikaner» har jeg ikke glemt. Men, jeg tar heller med «Billy Boy» fra 1961, så får også du finne om du husker den.

Vi hadde ei singelplate i heimen, med et Tromsø-band. Jeg syntes den var så fin, og jeg spilte den om og om og om igjen. Bandet het The Jet Blacks, og et av medlemmene var senere Pussycats-medlem Trond Graff. For de lokalt interesserte; med i bandet en periode var også Leif «Skiff» Berg, senere kjent fra musikkmiljøet i Harstad. Han var ikke med på denne innspillingen. Her er The Jet Blacks og den fortsatt fine «Annie Laurie» fra 1963.

Ivar Medaas var en populær fyr blant de voksne den gang da. Og jeg fikk det med meg. Tre sanger havnet på blokka mi. Jeg valgte bort sangen om sognemannen og hallingen, og sangen om det bortkomne fenalåret. Fordi jeg selvsagt måtte ha med den ikoniske «Dar kjem dampen» fra 1963.

Også Salhuskvintetten var populære, og gjenganger på Ønskekonserten, etter det jeg husker. Jeg kunne ha tatt med «Gryta hennar mor». Men, da den kom ut i 1965 var jeg nettopp blitt tenåring, og da får ikke den være med her. Så jeg har heller valgt «Singel og sand» fra 1963, en av deres første… singel-plater.

Denne var en av mine favoritter i barndommen. Enda en skuespiller med pop-suksess. Rolf Just Nilsen skrev teksten og ga ut «Pappa’n til Tove Mette» i 1964, og jeg syntes den var så bra. Og morsom. Stemmen til Tove Mette er det selveste Birgit Strøm som står for.

Jeg velger å avslutte med barndommens norske favorittlåt. Wenche Myhre ga ut «La meg være ung» i 1964, og jeg ramla for den. Den var så tøff, og teksten var midt i blinken for en fyr som var sterk og klar for tenårene. Låten ble av kritikere karakterisert som et symbol på den nye tida. Den endte på tredjeplass i den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1964, og ble en stor hit. Og er det fortsatt, for Wenche Myhre.

Her er originalversjonen av «La meg være ung». Med Wenche Myhre og Kringkastingsorkesteret, som det het den gangen. Takk for at du leste.

Fakta sjekket hos no.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.

Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!