Om språknerder, koronasveis, søringkarantene, og litt til

Jeg har tidligere skrevet et innlegg i bloggen om bruksanvisninger, huskelapper, en trommemaskin, og andre trivaliteter. Trivialiteter, ja. Det kjedelige og grå, de små, grå ting i hverdagen. Det som bare er der, du vet. Opplysninger ingen egentlig har bruk for, unntatt den som står bak trivialitetene. I dette tilfellet meg. Så hvorfor ikke være triviell en gang til, tenkte jeg.

Språknerd, jeg?
En bekjent og tidligere kollega sendte meg ei melding for ei tid tilbake, for å gjøre meg oppmerksom på en ord-glipp i et av mine Facebook-innlegg. Hun startet meldinga med ordene: – Siden du er like nerd som meg.
Tidligere hadde vi chattet om et annet språktema, der hun avsluttet chatten med: – Vi språknerder følger med.
Jeg gikk ut fra at hun mente også meg, og jeg skvatt litt da jeg ble dratt inn i den båsen. Men, etter litt betenkningstid og nærmere sjekk av begrepet, innså jeg at hun hadde litt rett. Og siden et av mine favorittprogrammer på TV er Eides Språksjov på NRK, så kan jeg sikkert kalles en språknerd. Det programmet har blitt betegnet som perfekt for språknerder.

Mange bruker ordet nerd om en person basert på utseende, oppførsel og sosial intelligens. De store, kloke ordbøkene sier derimot at en nerd er en person med et spesielt interesseområde, og med en over gjennomsnittslig kunnskap, interesse og nysgjerrighet for interesseområdet.

En språknerd er dermed en person med over gjennomsnittslig kunnskap om, og interesse og nysgjerrighet for språk. Tjah. Jeg har alltid mine meninger om språkbruk, og om bruk, misbruk og feil bruk av språket vårt. Jeg gikk jo tross alt på skoler der hovedfaget handlet om språket vårt, i 13 år. Og der karakterene i faget absolutt ble noe å skryte av. Hvorfor ikke bruke det man har lært, også på privaten? Plutselig slår det meg hvorfor pappa ville at jeg skulle bli lærer.

Nye ord skapes fort her i landet. Jeg har tidligere skrevet om bærekraftsdirektører, klimaavtrykk, klimapanel, og flere av de nye ordene vi har fått i kjølvannet av oppmerksomheten rundt klimaendringene. Ordene har kommet til underveis, og har blitt skapt i løpet av ganske mange år. De ordene kan du lese om et annet sted i bloggen, se link nederst.

Koronaord i koronafart
Det har gått mye fortere med produksjonen av nye ord knyttet til koronapandemien som herjer på kloden vår i skrivende stund. Sannsynligvis fordi alvoret kommer mye tettere innpå oss, og ting skjer uoversiktlig fort. Det virker nesten som at man ikke har tid til lange setninger, og det lages flere nye ord daglig i koronafart. Språkrådet sa to uker før skrivende stund at de hadde registrert mer enn 20 nye ord. NRK har fått inn mer enn 800 forslag til nye ord tilknyttet koronasituasjonen.

Koronastille, koronaskatt, koronasveis, koronafart og smittekurve. Bare fem av ei lang rekke med ord jeg har notert meg etter å ha hørt og sett på TV-sendinger i lang tid nå. Veldig lang tid, føles det som. De fleste har eller har hatt koronasveis, også jeg. Hva smittekurve er, sier seg selv. Språkrådet tror det ordet kommer til å havne i ordboka vår. Når det gjelder de øvrige ordene, er de mer i tvil.

Koronastille hørte jeg fra ei dame med egen klesbutikk nordpå et sted, under et TV-intervju. Butikken var tom for kunder, og det var ikke vanskelig å skjønne hva hun mente. Koronaskatt burde folk med mer enn 700.000 kroner i årsinntekt betale i koronaperioden, mente et parti jeg ikke nevner navn på her. Koronafart kom fra en minister med veibygging som ansvarsområde. Han ville bare ha mer fart på den aktiviteten.

NRK Sørlandet kåret i midten av april 2020 det mest populære koronaordet blant sine lesere på nett. Ordet søringkarantene vant avstemmingen. Ordet er beskrivende for ordningen som ble innført, men ble ikke like populært overalt. Nordpå likte man det, mens mange sørpå syntes ordet var diskriminerende. Tjah.

Tilbake til chatten
Hva var så ordet jeg ble korrigert for å ha brukt feil i chatten med min tidligere kollega? Jo, jeg har konsekvent skrevet endel mennesker, endel musikk, endel steder. Jeg måtte bøye meg i støvet og innrømme at det er feil. Det heter en del, i to ord. En del mennesker, osv. Her er Språkrådet sin forklaring:
Det er bare en del, i to ord, som er korrekt etter rettskrivningen, uavhengig av betydning. Skriv altså; det var en del folk ute. Vi ville jo ikke skrevet det var enmasse barn ute og lekte i enhaug med løv eller enmeter snø? 

Sånn går de fredelige hverdagene, med koronasveis, periodisk skrivekløe, og med behov for å dele trivielle trivialiteter. Se ikke bort fra at det kommer mer, lista er lang.
Og du; husk å bruke bindestrek når du setter sammen ord. Eller å fjerne luften mellom dem. Det letter lesingen og forståelsen av meningen, sier Språkrådet. Jeg er enig. Sommer koteletter og sommerkoteletter er nemlig tre forskjellige ting.

Takk for at du leste. Hilsen en nyutnevnt språknerd.

Faktakilde: sprakradet.no/nrk.no
Bilde fra pixabay.com

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.