Three Dog Night, hybelfavoritter på 70-tallet

Jeg hadde hørt om Three Dog Night, men jeg hadde ikke lyttet særlig mye på musikken deres før midten av 70-tallet. Men da bassisten i bandet jeg spilte i kom med låten «Joy to the World», og med et forslag om at vi burde øve den inn, endret det seg fort. «Jeremiah was a bullfrog, was a good friend of mine», kom det ut av de store høyttalerne i den lille hybelleiligheten i Andreas Linds gate. Og jeg likte det.

Låten ble heller ikke så verst i vår versjon etter at vi hadde øvd og terpet på den noen kvelder, i øvingslokalet i Kanebogen. Etter det ble Three Dog Night et av mine favorittband fra andre sida av Atlanteren. Jeg kjøpte musikken deres, og jeg lyttet mye på den. I dag nøyer jeg meg med en samle-CD med deres beste låter. Den ruller og går mens jeg skriver. Kommer i riktig stemning på den måten.

Three Dog Night ble startet i Los Angeles i 1967 av de tre vokalistene Chuck Negron, Cory Wells og Danny Hutton. Fire andre musikere ble hentet inn i tillegg, og bandet var komplett. En av dem var gitarist Mike Allsup, som sammen med Danny Hutton er de eneste som fortsatt spiller med bandet. Ikke like ofte som i storhetstida, naturlig nok. Et tjuetalls musikere har vært med siden 70-tallet, men fire av disse har i dag gått bort. Cory Wells, én av grunnleggerne og mannen med den tøffe stemmen, døde høsten 2015.

Bandet skrev lite av musikken sin selv. De beste og mest kjente låtene deres er tøffe, egenproduserte versjoner av andre sine låter. Three Dog Night ga ut ti studioalbum og 23 singler i sin mest populære periode, frem til 1976. 18 av singlene havnet innafor topp 20 på de amerikanske listene.

Jeg har valgt ut lyden av fem låter fra bandets tidlige periode. At låtene er både mine favoritter og noen av bandets mest populære er sikkert ikke tilfeldig. Three Dog Night fikk sitt gjennombrudd hjemme i USA i 1969 med sin tredje singel «One». Også etterfølgerne «Easy to Be Hard» og «Eli’s Coming» havnet innafor topp ti på Billboard-lista i USA. Også de kom ut i 1969. Jeg hopper over de tre, og velger heller singel nummer sju.

«Mama Told Me (Not to Come)» ga bandet deres første topp-plassering på listene i USA, og ble gjennombruddet i Europa. Her i landet lot ungdomsjuryen i Ti i Skuddet låten ligge mellom andre og fjerdeplass på lista i åtte uker, frem til nyttårsaften 1970. Og i et av programmene den høsten satt jeg i juryen, og stemte helt sikkert på låten.
Fra nyttår 1970 tok programmet en elleve år lang pause. «Mama Told Me (Not to Come)» ble derfor bandets eneste på Ti i Skuddet. Som altså var ei popularitetsliste, stemt frem av unge mennesker i riktig målgruppe.

«Mama Told Me (Not to Come)» ble skrevet av Randy Newman til Eric Burdons første soloalbum i 1966. Han fra The Animals, du vet. Men, det ble Three Dog Night som fikk en hit med den. Med Cory Wells på vokal. Klikk og lytt.

I februar 1971 kom «Joy to the World» ut som singel, fra bandets fjerde album. Låten som fikk meg til å like Three Dog Night på hybelen i Harstad, altså, rundt fire år senere. Deres singel nummer ti, og deres aller største hit.
Bandet ville ha en morsom og tullete låt, etter å ha kjørt seg litt fast i musikkstilen sin. Og det fikk de av velkjente Hoyt Axton, som komponerte den. Innledninga på teksten var opprinnelig «Jeremiah was a prophet». Det var ikke tullete nok, bandet fikk viljen sin, og teksten ble endret.

Også «Never Been to Spain» er skrevet av Hoyt Axton til hans eget 1971-album, som pussig nok het «Joy to the World». Teksten handler om steder han aldri har vært, men har et forhold til via musikk og kultur. Han har heller aldri vært i himmelen, skriver han. Men, han har vært i Oklahoma, fordi der ble han visstnok født.
Flere artister har spilt inn låten i ettertid. Three Dog Night sin hit-versjon fra 1972 er den beste. Synes jeg.

«Black and White» er en tradisjonell, amerikansk låt skrevet i 1954. Flere spilte inn sin versjon opp gjennom årene, blant andre Pete Seeger og Sammy Davis Jr. Så ga Three Dog Night den ut høsten 1972, og låten gikk helt til topp i USA. Bandets tredje førsteplass på Billboard-lista på to år. Jeg liker den.

«Shambala» kom ut våren 1973, og ble deres siste store internasjonale hit. Den er skrevet av en amerikansk låtskriver, og ble gitt ut av countrypop-artisten B.W. Stevenson like før Three Dog Night også ga den ut. De to versjonene er pussig nok temmelig like. Three Dog Night havnet som best på tredjeplass på singellista til Billboard. Mens Stevenson, som altså var først ute, bare nådde opp til 36. plass på samme liste. Så urettferdig kan livet være.

I 1974 tok Three Dog Night avskjed med høye listeplasseringer med låten «The Show Must Go On». Den ble en hit i USA og Canada, og skaffet bandet deres syvende og siste gullplate der borte. I den øvrige musikkverdenen rakk den ikke opp.
Britiske Leo Sayer var én av to komponister bak låten. Han ga den ut selv året før, og den ble hans første hit i hans hjemland. For Three Dog Night ble låten deres siste hit i deres hjemland. Den ikke er blant mine favoritter. Sånn er det bare.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilder fra en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.