Da jeg begynte å skrive dette innlegget i være hjemme-tida våren 2020, handlet overskrifta og innledninga om engelske band fra første halvdel av 60-tallet. Innlegget skulle handle om Merseybeat-bølgen, om band fra Liverpool og musikken deres. Men, så driblet fotballen seg elegant inn i historia. Før jeg fikk lagt siste strøk på innlegget, ble nemlig fotballklubben med samme navn som byen bandene kommer fra, seriemestere i landets øverste divisjon. For første gang på 30 år.
Jeg er ingen Liverpool-tilhenger, men jeg har venner, bekjente og familiemedlemmer som er det. På skikkelig vis. Når det attpåtil var mitt lag som så tidlig som syv serierunder før slutt slo laget på andreplass på tabellen, slik at Liverpool FC vant serien 2019/2020, måtte jeg selvsagt endre innlegget. Og når jeg i tillegg til alt dette har vært i byen, og liker musikken derfra, så er endringa innafor.
Her er derfor ei lita historie om sangen «You’ll Never Walk Alone», som altså er Liverpool FC sin fotballhymne. Og litt om Gerry and The Pacemakers som lanserte den for pur unge pop-entusiaster for noen og femti år siden. Blant andre meg.

You’ll Never Walk Alone
Bildet over er fra den kjente musikalen «Carousel», som 19. april 1945 ble fremført for første gang, på Broadway. Sangen «You’ll Never Walk Alone» en del av musikalen, som er skrevet av de amerikanske komponistene Rodgers og Hammerstein.
Mange kjente artister spilte inn «You’ll Never Walk Alone» på plate, i mange versjoner. Ray Charles, Elvis Presley, Frank Sinatra. Og Gerry and The Pacemakers. Pluss mange flere utenfor min hukommelse.
Sangen har vært brukt over hele verden i veldig mange andre sammenhenger enn til plateutgivelser. Den er fortsatt en populær salme i salmebøker i flere amerikanske kirkesamfunn. Den er en fotballhymne, og helt nylig er den brukt som hyllest og støtte til helsearbeidere og sykehusansatte under koronapandemien. Fordi teksten handler om håp, og om det å aldri gi opp i vanskelige tider.
Som poplåt festet ikke «You’ll Never Walk Alone» seg særlig godt i husken min da jeg etter hvert fikk lov å høre den på radio. Men, så er den jo heller ikke skrevet for å være en poplåt. Pluss at jeg var veldig ung.
Mange supportere til mange fotballklubber rundt i Europa og andre deler av verden bruker låten som sin. Kilder påstår at Liverpool FC var først ute, tidlig på 60-tallet. Men det diskuteres fortsatt i England. Så vet vi at hos tilhengerne av den klubben fikk «You’ll Never Walk Alone» ei ekstra sterk mening etter tragedien i Sheffield i 1989. Den betyr noe, spesielt for dem.
Av den grunn bruker jeg begrepet fotballhymne om «You’ll Never Walk Alone» og lignende sanger. Fordi jeg synes det er passende for en seriøs sang med en sterk tekst. Så får heller hei og hå-sanger, olé olé-sanger, og andre hjemmesnekra sånne være supportersanger. Britene er forresten flinke til å finne musikk og tekster med betydning, til sportslig støtte. Sanger som flere kan synge med på, ikke bare supporterne.

Gerry and The Pacemakers
De fire gutta i Gerry and The Pacemakers startet karrieren sin i Liverpool i 1959. Vokalist og frontfigur Gerry Marsden fikk med seg broren Fred og to andre musikere, og ble en del av Merseybeat-bølgen først på 60-tallet. Sammen med flere andre band og artister fra Liverpool. Blant dem The Beatles, The Searchers, og Cilla Black.
I Liverpool spilte bandet på de samme stedene som The Beatles. Bildet over er fra The Cavern. Og de dro, som John Lennon & co gjorde, til Hamburg tidlig i karrieren. Som Beatles og Cilla Black hadde også Gerry og gjengen Brian Epstein som manager, og George Martin som plateprodusent. Og det ga kjappe resultater. Gerry and The Pacemakers skulle bli det aller første britiske bandet som fikk sine første tre plateutgivelser på førsteplass på singellista i Storbritannia.
Deres første singel «How Do You Do It?» skulle egentlig gis ut av The Beatles. De spilte inn låten, men lot være å gi den ut. Fordi de heller ville satse på «Love Me Do», som Lennon/McCartney selv hadde skrevet. Derfor ga de låten til Gerry og gutta. Musikerkompiser var greie med hverandre også i den tida.
Og, deres første innspilling ble deres første hit. Utgivelsen til Gerry and The Pacemakers lå på toppen av hitlista i hjemlandet i tre uker i april 1963. Basert på salgstall fra VG-lista ble «How Do You Do It?» bandets største hit også i Norge
Hit’er på rad og rekke
«I Like It» var bandets andre utgivelse, og bandets andre hit, altså. «You’ll Never Walk Alone» ble deres tredje førsteplass på rad i Storbritannia.
«I’m The One» kom ut i januar 1964. Også den ble en hit i hjemlandet.
«Ferry Cross The Mersey» var bandets syvende singel. Den kom ut i desember 1964, og ble deres siste innafor topp ti i Storbritannia. Låten ble brukt i filmen «Ferry Cross The Mersey» fra 1965, og musikalen som ble lansert noen år senere. Begge handler om karrieren til Gerry and The Pacemakers, og om Merseybeat-tida i Liverpool.
«You’ll Never Walk Alone» klistret seg fast på toppen av hitlista i England i fire uker på rad i november 1963, og ble liggende blant topp ti i ni uker. Låten ble Gerry and The Pacemakers sin største hit i hjemlandet, av flere grunner.
På Liverpool FC sin hjemmebane pleide man, mens publikum fant plassene sine, å spille de mest populære låtene på hitlista. Og da «You’ll Never Walk Alone» gikk til topps og ble spilt før flere kamper, var hjemmepublikum helt med. Musikken kom jo fra deres egne. Da låten gled nedover på lista og ikke ble spilt lenger, begynte hjemmepublikum å synge den selv. Historia sier at slik tok tilhengerne til Liverpool FC låten i bruk som sin.
I Norge ble ikke «You’ll Never Walk Alone» registrert høyt oppe på salgslista. Her er den i dag aller mest populær hos de nevnte fotballtilhengerne. Og kanskje derfor desto mindre populær hos store deler av resten av folket. Vi mennesker er litt rare her og der i hodet av og til.
I 1966 var karrieren til Gerry and The Pacemakers over. I 1972 gjenoppsto bandet i renovert utgave, uten at de klarte å gjenta suksessen fra 60-tallet.
To av medlemmene fra 60-tallskarrieren er i dag gått bort. Blant dem Fred Marsden. Bror og frontfigur Gerry Marsden har vært plaget av sykdom de senere årene. Under en konsert i 2017 kollapset han på scenen. Og i 2018, da 75 år gammel, erklærte han at musikk-karrieren var over. Men, «You’ll Never Walk Alone» lever videre i hans versjon. Antakelig for alltid.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og officialcharts.com
Lyd og bilder fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.