Om dritfine jenter, øredøvende stillhet og en kjempeliten mann

Hadde jeg i min ungdom på første halvdel av 70-tallet sagt til ei jente at hun var dritfin, så hadde jeg garantert fått en smekk over auan med flathanda. Hadde jeg i min barndom på 60-tallet sagt til ho mor at maten var sykt god, så hadde jeg garantert blitt straffet. Ved middagsbordet vårt var straffen for ubehøvlet oppførsel og uforskammet språkbruk at man måtte spise opp all maten sin. Og gjerne litt til. Det erfarte jeg blant annet den gangen jeg moste lapskausen med begge hendene. Nok om den hendelsen.

På et oppussingsprogram på norsk TV så og hørte jeg en av huseierne beskrive det ferdig renoverte prosjektet et godt stykke inn i et østnorsk dalføre, som sinnsykt lekkert. Jeg er ikke helt sikker på om den staute, lokale arbeidsgjengen som sto utafor og ventet på ros og klemmer og tusen takk for hjelpa, hadde ventet seg en mental diagnose. For meg, oppfostret på helt vanlig nordnorsk dialekt, hørtes det mer ut som det enn som en hjertelig takk. Og det var da ideen til dette blogginnlegget ble født.

Seriøst tøys
Personlig liker jeg å leke med ord, og da kan jeg godt komme opp med sammensetninger av ord som i utgangspunktet ikke passer sammen. Så vet du det om du i mine skriverier finner noen sånne. Det er jo artig å variere litt på norsken. Uten drit-ordene og syk- og sinnsyk-ordene, som mange har lagt seg for vane å bruke.
Jeg kan fort finne på å si at noe er brukbart stygt eller grusomt fint. Helst til folk jeg vet hvem er eller kjenner. Det kan kalles humoristisk alvor. Akkurat som dette innlegget om sånne ord-sammensetninger kan kalles seriøst tøys.

Sykt frisk
Noen kan synes at det er fryktelig hyggelig å møtes. Andre kan synes at det er sykt artig. På nordnorsk heller vi mer i retning av at det er jævlig trivelig. Det er fordi det høres mye mer ekte ut for flere av oss nordpå.
Sykt, ja. Hvis du sier til en som har vært syk at han ser sykt frisk ut, er det ikke sikkert at han er enig. Begrepet brukes, og det kan det hende at også sinnsykt frisk gjør. Bare ikke av meg.
Jeg kan derimot godt gå med på at for sånne som meg består livet for det meste av gammelt nytt. Forresten, den setninga var bare en oppdiktet realitet for å ha noe å avslutte dette avsnittet med.

Talende taushet
Har du noen gang vært utsatt for talende taushet? Jeg har mange ganger vært med på å praktisere begrepet. Når noen kommer med en idé de andre som er til stede synes er helt på jordet, kan bruken av talende taushet være en måte å stemme ned idéen på. Det er jo høvelig høflig, siden man ikke fornærmer noen.
En profilert person, for eksempel en politiker, kan derimot oppleve å bli møtt med øredøvende stillhet. For meg er stillheten øredøvende hele tida. Mot min vilje, på grunn av plagsom tinnitus.

Kjempeliten
Finnes det en mer beskrivende ord-sammensetning enn kjempeliten? Greit og godt, og ikke ufint i det hele tatt. Man skjønner størrelsen, for å si det sånn. I nettopp-lært-å-snakke-alderen beskrev én av mine yngre brødre en mann vi møtte på veien i hjembygda vår som kjempeliten. Og han stoppet ikke der. Han fullførte med å konstatere at mannen var så liten som en liten dassmort. Mannen fikk garantert med seg beskrivelsen. Han sendte oss i hvert fall et blikk fylt av talende taushet.

Smart tulling
Jeg har selv opplevd å bli kalt en smart tulling. Og det til og med i jobbsammenheng. Han som kalte meg det likte nok ikke å finne ut at jeg likevel hadde rett i en standhaftig diskusjon, etter at han hadde sjekket fakta. I dette tilfellet var det godt ment. Vi var gode kolleger gjennom et tjuetalls år, og kjente hverandre godt. Og jeg ble stadig kalt for tulling. Uansett hvordan man ser på det så kan begrepene smart tulling og smart idiot være positive. Og kan brukes med et snev av kjærlighet.

Gammelmoderne
Jeg opplevde for noen år siden at en yngre person på en litt positivt nedlatende måte, sa at musikken vi spilte i bandet vårt var gammelmoderne. Vedkommende hadde jo rett i all sin uvitenhet. Musikken var gammel, fra 60- og 70-tallet, og var fortsatt moderne for store deler av publikum.

Har du noen gang følt deg alene sammen med andre? Da blir det gjerne til at man føler bitter glede. Og da kan man gjerne takke for seg og late som om man har det travelt med ingenting. Det er forresten en god egenskap å kunne ha det travelt med ingenting. Da blir det ikke riktig så kjedelig å kjede seg. Ikke sant?

Jada neida
Du visste sikkert at ord som dritfin, kjempeliten og gammelmoderne, som er sammensatt av to ord med motsatte meninger, kalles oksymoroner. Det lærte jeg i én eller annen skolesammenheng en gang i tida. Oksymoronene har vært her siden Shakespeare og andre gamle forfattere holdt det gående, hvis jeg ikke husker riktig galt. De brukte antakelig helt sikkert ikke drit-ord eller syk-ord. De var nok mer sofistikerte og språklig korrekte i ordbruken sin. Men absolutt kreative, likevel.

Det store internettet forteller at ordet oksymoron er satt sammen av to greske ord som hver for seg betyr skarp og tåpelig, eller dum. Akkurat det kom jeg ikke på i farta. Det får da være måte på. Så god kvalitet har ikke hukommelsen min. Uansett, bruken av sammensatte, motsatte ord er… dritgammel.

Hadde jeg oppholdt meg lenger i tenkeboksen, hadde jeg definitivt kanskje kommet opp med enda flere sammensetninger med motsatte, forståelige ord fra vårt innholdsrike språk. Det samme språket som jeg for ei tid tilbake leste et mer moderne eksempel på enn det jeg selv pleier å bruke. En bekjent hadde fått ny jobb, og fikk denne gratulasjonen på et av våre sosiale medier: – Shit, så digg!

Ja, ikke sant. Takk for at du leste helt hit.

Bilde fra pixabay.com

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.