Om da britene tok omstart på amerikansk musikk

Et kulturfenomen ble den kalt i ettertid, musikkbølgen som traff USA midt på 60-tallet. Selv om jeg hadde min debut som musikkinteressert omtrent på den tida det skjedde, var jeg blitt voksen før jeg første gang leste om The British Invasion. Årsaken var nok at fenomenet ikke var omtalt i norske medier utover 60-tallet, fordi betydningen det fikk ikke ble synlig før etter mange år. Her er min versjon, og det jeg har lært om The British Invasion. Som vanlig deler jeg lærdommen med deg.

Den amerikanske musikken på begynnelsen av 60-tallet var lite spennende og litt trist i unge amerikaneres øyne. Artistene var i ferd med å miste oppmerksomheten hos den yngste delen av publikum. I Storbritannia var beatmusikken og en miks av 50-tallets amerikanske rock’n roll og rhythm & blues, blitt svært populær. En rekke nye band dukket opp, hovedsaklig inspirert av The Beatles.

I USA derimot, gled radiokanalene og artistene lenger og lenger vekk fra femtitallets amerikanske musikk. Og radiokanalene var fylt med smørpop og ny country. Glatt musikk, som ungdommen ikke likte eller ble fort lei av. De hadde via media og våkne radiokanaler fått med seg litt av det som skjedde i England, og begynte å kjøpe musikken. Det førte til at The Beatles hadde tre singler på toppen av salgslistene i USA i 1962 og 1963. Og så, i 1964, dro The Beatles til USA. Det skulle bli en innertier.

The Beatles turnerte og holdt konserter for fulle, hylende hus, og de ble kjempepopulære der borte nærmest over natta. Beatles-manager Brian Epstein og andre britiske managere skjønte hva som var i ferd med å skje, og reagerte. De var ikke sene med å fôre amerikanske radiostasjoner med britisk popmusikk av den rebelske sorten, rebelsk etter datidas målestokk, vel og merke. Og de sendte flere ferske band og artister på turne til USA.

I tillegg til The Beatles fikk The Rolling Stones, The Dave Clark Five, Gerry & The Pacemakers, The Kinks, Dusty Springfield, The Zombies, Hermans Hermits, The Animals, og mange flere band og soloartister være med på å gjøre den britiske musikken populær i USA. De neste årene kom annen britisk kultur etter, som film, TV og mote.

Ungdommen hadde hungret etter noe nytt og freskt, og nå fikk de det fra de mange radiostasjonene. Det tok litt tid, men etter hvert ble amerikansk musikk påvirket, og endret seg utover 60- og begynnelsen av 70-tallet. Og vi vet jo hva som har kommet ut av det opp gjennom årene. Den amerikanske pop’en og rock’en utviklet seg i flere retninger, og det oppsto en herlig miks av rock, rhythm & blues, country og soul. Fremført av soloartister og band som slo an over hele verden.

Her kan du høre et tilfeldig utvalg av det som traff USA den gang da, midt på 60-tallet. Jeg starter som naturlig med The Beatles og en video med hylende fans og oppfrisket lyd. «Can’t Buy Me Love» ble en av deres mange store hits i USA og ellers i verden.

Uka etter at The Beatles hadde sin første hit på listene i USA, klarte Dusty Springfield det samme med debutsingelen «I Only Want To Be With You». Og de neste årene hadde hun i likhet med en rekke britiske band og artister, låter på hitlistene over there.

London-bandet The Kinks hadde også suksess i USA på 60-tallet. «You Really Got Me» var deres første innafor topp 10, i 1964.

The Rolling Stones ga ut sitt første album «The Rolling Stones» i 1964. Albumet ble gitt ut i en spesialutgave for salg kun i USA, med en del andre låter enn på utgivelsen i Europa. Det ble kalt «The Rolling Stones (England’s Newest Hit Makers)». Og for å flørte litt ekstra med amerikanerne, inneholdt USA-utgaven en rockete versjon av en amerikansk rhythm & blues-låt fra 1946, «Route 66». Gjett om det var populært.

Herman’s Hermits var et mye snillere band rent stilmessig enn The Rolling Stones. De kom fra Manchester, og ga ut sin første singelplate i 1964. Den slo an også i USA, da bandet ble lansert der under The British Invasion. Her er den, «I’m Into Something Good».

The Animals fra Newcastle ga ut sin første singelplate «The House of the Rising Sun» i 1964, og den gikk rett til topps på listene da den ble lansert i USA samme år. Låten er egentlig en tradisjonell folkesang fra USA, så også denne må kalles en flørt med musikksultne amerikanere.

Hva førte den britiske invasjonen til i USA? Jo, interessen dalte for den «snille» musikken som radiostasjonene presenterte for folket. Den instrumentale surf-musikken ble nærmest borte, de mange vokal-jentegruppene ble mindre populære, og noen av de mange countryartistene fra Nashville-miljøet fikk det vanskeligere. Alle smør-sangerne som hadde drevet med ren underholdningsmusikk, og alle som hadde slått seg opp på tårevåte tenårings-ballader slet. Til og med folk som The Everly Brothers, Chubby Checker, Ricky Nelson, og selveste Elvis, fikk seg en kilevink. Alle fordi radiostasjonene ei tid nesten la musikken deres til side til fordel for den nye, freske bølgen fra Storbritannia.

The British Invasion ga flere etablerte og nye amerikanske artister en nødvendig dytt i ryggen. Bob Dylan begynte å bruke el-gitar på scenen. Hans låt «Mr. Tambourine Man» hadde kanskje ikke blitt spilt inn av amerikanske The Byrds i denne gitarbaserte versjonen hvis ikke påvirkningen fra den britiske beatmusikkens måte å gjøre det på hadde vært der. Bandets frontmann Roger McGuinn har innrømmet at sånn var det. Og det høres jo også.

The Turtles, et annet amerikansk band påvirket av britisk musikk, fikk sitt store gjennombrudd i Europa i 1967 med «Happy Together». B-siden til den, «She’d Rather Be With Me», ble en enda større hit i Europa, og låter enda mer britisk.

Flere lignende kulturpåvirkninger har senere veltet inn over USA fra Storbritannia. Den ene var da britiske musikkvideoer begynte å rulle over amerikanske TV-skjermer først på 80-tallet. Den foreløpig siste oppsto da britisk soul og rhythm & blues vekket interessen med artister som Amy Winehouse og Joss Stone, først på 2000-tallet. Men, alt dette ble bare småtteri rent innflytelsesmessig sammenlignet med The British Invasion på 60-tallet.

Faktasjekk: en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.