Jeg planlegger å utdanne meg til kranglefant

Jeg har planer om å begynne å studere i godt voksen alder. Studiefaget er krangling, den nordnorske varianten med dertil egnet ordbruk. Tidligere i vår leste jeg ei bok jeg fikk i gave for ei tid tilbake, og jeg ble inspirert. Den heter «Nordnorsk kranglebok», og er skrevet av senjaværingen Ronny Trælvik. Så nå driver jeg og leter på diverse nettsteder etter studiemuligheter for krangling. Fordi jeg kan nemlig ikke krangle.

Evnen forsvant en gang på 70-tallet. På vei ut av ungdommen og inn i voksendommen. Da jeg var barn og ung ungdom fikk jeg god trening i å krangle. Blant andre med lillesøstera mi, omtrent hele tida. Og kranglekondisen min var derfor best på 60-tallet. De hendelsene har jeg skrevet om tidligere, i et innlegg du kan lese ved å klikke på linken nederst i dette.

Cand.krangl.
Jeg har i voksen alder selvsagt opplevd å bli kranglet med. Et par ganger i jobbsammenheng, og noen nabokrangler for mange år siden. Men jeg deltok ikke særlig aktivt i de kranglene før etter at motparten hadde sagt sitt. Jeg sto der og hørte på, fornuften hindret meg alltid i å slå hardt tilbake underveis, hvis du skjønner. De gangene jeg har sluppet til med mine argumenter, har de i mange tilfeller vært så fredsskapende eller spøkefulle at motparten bare har gitt opp. Skjønt tegninga og godtatt nederlaget eller remis’en, på en måte.

I andre tilfeller har jeg bare forlatt åstedet. Etter først å ha levert fra meg et av mine oppgitte blikk. Jeg har ikke så mange sånne blikk på lager lenger. Så enten må jeg skaffe flere, eller fortsette planleggingen med å lære meg å krangle på skikkelig vis. På nordnorsk vis, altså. Bli profesjonell krangler, på en måte. Det kan jo bli innbringende. Alle cand’er tjener sikkert bra. Jeg har planer om å bli cand.krangl.

Enveiskrangel
Jeg var styreleder i et borettslag i noen år. En av naboene utenfor borettslaget, en eldre, barsk herremann, sto i en periode ofte ved hagegjerdet for å klage når jeg kom hjem fra jobb. En dag pepret han i vei om de håpløse beboerne i borettslaget, som når de klippet plenen langs hans eiendom, alltid fikk gress gjennom gjerdet og inn på hans plen. Jeg forlot. En annen dag handlet det om løvet fra buskene våre som ramlet inn på hans plen. Jeg forlot. En tredje dag avbrøt jeg ham tvert, og sa at jeg egentlig syntes at han var en gammel grinebiter. Og forlot. Dagen etter sto han der igjen, smilende og blid, høflig og pratsom. Han klaget aldri mer på gresset vårt eller løvet fra buskene våre på plenen sin. Men jeg fikk ikke til å krangle med ham. Jeg kan ikke krangle.

Inspirasjon
Boka jeg nevnte i innledninga starter med å fortelle om mannen som var så kranglevoren at han ikke burde ha lov å prate med folk. Han bodde langt unna nærmeste nabo, og ingen turte nærme seg gården hans. Han hadde selv for sikkerhets skyld plassert postkassestativet langt unna huset. Av hensyn til postmannens mentale helse. Det er mulig at den kranglevorne mannen er inspirasjonen til mine studieplaner. Selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt å ha det helt sånn som ham. Man må jo bo såpass nær folk at de kan bli kranglet med.

Hva er krangel?
Krangel er jo egentlig et pussig ord. Quarrel på engelsk og querelle på fransk. Høres mye mykere og finere ut med ord som begynner på ku enn på kr. Det Norske Akademis Ordbok på naob.no definerer ordet krangel til å bety «diskutere iltert og uvennskapelig». Men, man trenger vel ikke bli uvenner etter en krangel. Lillesøstera mi og jeg ble aldri det. Det endte rett som det var med at hun fikk juling. Men uvenner ble vi aldri.

Ordboka definerer også ordet som noe som ikke virker som det skal. En kranglete bil, ei kranglete hofte, eller en kranglete mage. Den siste kom jeg på selv. Mens et annet nettsted skriver at to personer kan rense lufta mellom seg med en god krangel. Funker som luftrenser, altså, en krangel. Selv om et tredje nettsted påstår at luft som har vært kranglet mye i, blir svært vanskelig å puste i.

Enda et nettsted sier at å krangle med en tosk beviser bare at det fins to. Og forsetter med at når du krangler med en tosk, pass på at ikke han gjør det samme. Det er vel det jeg har passet på opp gjennom årene. Og så påstås det at man kan krangle til seg noe. Det har jeg opplevd, men det var ikke til min fordel. Overhodet ikke.

Nettstedet forskning.no skriver at personer, og spesielt partnere med stabilt og bekymringsløst liv, har bedre helse enn dem som bruker mye av tida på å krangle. Man har visstnok gjort målinger av de fysiske og mentale endringene som oppstår under en krangel. Man vet også at i de fleste tilfeller gir krangling dårlig søvnkvalitet, og at det påvirker humøret dagen etter. Med humørsvingninger og dårlig stemning.

Enveis-kommunikasjon
Dårlig stemning opplever ikke jeg. Kanskje mest fordi jeg ikke pleier å stå foran speilet på badet om morran og krangle med meg selv. Det kunne fort bli kjedelig, siden jeg jo i de fleste tilfeller venter med å si noe til motparten er ferdig med utblåsingene. Eller ofte bare går min vei, med et sukk og et oppgitt blikk. Som beskrevet lenger opp. Og jeg kan jo ikke alltid bare gå ut fra badet sånn uten videre, og sprade rundt i huset i nettoen. Det skulle tatt seg ut, så mange vinduer som jeg har ut mot omgivelsene. Det har hendt at jeg har gitt meg selv kjeft for å være håpløs, men det er enveis-kommunikasjon. Ikke krangling.

Jeg har forresten tenkt tanken at jeg en vakker dag skal ta en krangletur til USA, etter at jeg er ferdig utlært cand.krangl. Der håper jeg å treffe Donald, for å ta en skikkelig krangel og en alvorsprat med med ham. Han er jo lett å hisse opp. Og han er jo en altfor kranglete og hissig kar, når han hele tida har feil. Og kommer med utblåsninger mot nevøene sine, Ole, Dole og Doffen, du vet. Han kan jo ikke holde på som han gjør.

Forresten…
Innerst inne er jeg jo en fredelig fyr, så underveis mens jeg sjekket mulighetene og dette innlegget nærmet seg slutten, bestemte jeg meg for å utsette studiene. Jeg kom nemlig på at jeg har lovet min datter at jeg i fremtida skal være like snill og grei som jeg har vært de foregående 36 årene av livet hennes. Jeg har til og med bedt henne kakke meg i hodet med noe hardt dersom jeg blir en grinete og kranglete gammel mann. En grei avtale, ikke sant?

Takk for at du leste, forresten.

 Les om søskenkrangelen til søstera mi og meg: KLIKK HER!

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.