The Pussycats, mine norske 60-tallshelter

Da Tromsø-bandet The Pussycats ga ut sin første singelplate vinteren 1965 var jeg 12 år gammel. Og da låten «Ebb Tide» debuterte på radiohitlista Ti i Skuddet 24. september samme år, var jeg nettopp blitt tenåring. Jeg falt pladask, for å si det med en floskel. Og siden har bandet vært på toppen av lista mi over norske musikalske favoritter fra ungdommen. Og de kommer naturlig nok aldri til å bli kakket ned derfra. Jeg er jo tross alt ute av ungdommen for lengst.

The Pussycats ga ut låter i rasende fart i den delen av karrieren jeg liker dem for, perioden 1965-1967. De oppnådde en popularitet og skapte hysteriske tilstander som begge var ufattelige i lille Norge. Det ble to studioalbum på gutta, og jeg har selvfølgelig begge. På vinyl, på CD, og på to egenproduserte kassetter. Jeg var så ung at jeg fikk aldri oppleve bandet live på 60-tallet. Derfor var det, som stor fan, en opplevelse å være til stede på reunion-konserten deres i Harstad kino våren 1982. Med originalbesetningen på scenen.

Til lyckliga Sverige
Fire unge Tromsø-væringer la i 1964 av gårde til Sverige for å søke musikalsk lykke, i en gammel fiskebil. De brukte bandnavnet The Arctics, for å vise hvor de kom fra. Etter å ha levd kummerlig og i lukta av fisk, med små spillejobber her og der sørover i nabolandet, endte de opp i Stockholm. Her spilte de på to nattklubber, og her ble de oppdaget av mannen som gjorde dem berømte. Svenske Sten Ekroth ville gjøre dem større enn Beatles og Rolling Stones. Og resten er kjent historie. Kjenner du den ikke i detalj, anbefaler jeg Rockheims oppslagsverk om norske artister, rockipedia.no.

Ekroth puttet inn den svenske organisten Ingemar Stjerndahl i bandet, og bandnavnet ble endret til The Pussycats. Gutta fikk hvert sitt kallenavn, slik store rockeartister hadde den gangen. Dermed var Sverre «Teddy» Kjelsberg, Trond «Eddy» Graff, Friedl «Freddy» Brandt, Ottar «Jimmy» Aasegg og Ingemar «Reddy» Stjerndahl på veien. Mot en kort, men stor karriere i Norden. I en rød, toetasjers London-buss, uten lukt av fisk.

Psst! Psst! og Mrr… Mrr…
De to studioalbumene Pussycats ga ut het selvsagt «Psst! Psst!» og «Mrr… Mrr…». Ekroth var en listig forretningsmann, og visste hvordan han skulle gjøre bandet kjent. På både godt og vondt. Begge albumene ble godt likt av både platekjøpere og kritikere. De er begge regnet som revolusjonerende milepæler i norsk rockehistorie. Og populariteten til bandet, albumene og singlene gjorde at The Pussycats ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2012. Året etter at hederen ble opprettet. I mine øyne kunne de gjerne ha vært hedret første året.

I juni 1966 kom låten «Just A Little Teardrop» med i Ti i Skuddet. Også den gikk rett til topps på lista. Ungdomsjuryene holdt den på lista i tolv uker. Den har alltid vært min absolutt største Pussycats-favoritt, og jeg lytter på den titt og ofte. Fresk melodi, med en melankolsk tekst. En fin kombinasjon.
Tekst og melodi er skrevet av Trond Graff. Han skrev den på et par timer på et hotellrom på Ski Hotell, visstnok liggende i senga med gitaren på magen. På det hotellet ble flere av bandets hits skrevet etter hvert, sier soga.
En kjent, norsk platedirektør regnet «Just A Little Teardrop» for å være én av de ti beste poplåtene i verden. Han var en klok mann, og jeg er enig med ham. Klikk og lytt.

«Just A Little Teardrop» fantes på albumet «Psst! Psst!». Det gjorde også de to neste låtene jeg har plukket ut, «Love Me Tonight» og «Let Me Stay With You». Også sistnevnte ble en stor hit for bandet.

Fra albumet «Mrr… Mrr…» har jeg tatt med tre låter. På «The Craftsman» brukte gutta munnharpe, et uvant instrument i rocken. Og jeg skaffet meg selvsagt ei sånn etter hvert.
Den glade «I’m Going Home» og den undrende «Why Have We To Wait» er også med på favorittlista mi.

Jeg avslutter dette innlegget med «Ebb Tide». Deres gjennombruddslåt, fra albumet «Psst! Psst!». Låten er komponert av to musikalske briter tidlig på 50-tallet, og har en tekst. Men den var det ingen som brydde seg om etter å ha hørt Tromsø-væringene sin instrumental-versjon i 1965.
Trond Graff hørte «Ebb Tide» på radio i 14-årsalderen, og han var 20 da den ble spilt inn. Låten gikk for øvrig rett til topps i Ti i Skuddet på første forsøk, og ble liggende på lista i ti uker. B-sida på denne var «Cadillac», som var med på å gjøre singelen til en bestselger.
Takk for at du leste helt hit.

Faktasjekk: rockipedia.no
Bilder fra ukjente kilder
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.