ABBA? Tjah, hvorfor ikke?

Da ABBA sto på scenen som vinnere av Eurovision Song Contest i Brighton 6. april 1974, og fikk en kjempestart på sin karriere, satt ikke jeg foran TV’en. Jeg sto på scenen på samfunnssalen på Evenskjer, sammen med tre Harstadværinger i et helt nytt band. Vi hadde vår aller første spillejobb etter tre måneder med hektisk øving. Honoraret vårt den kvelden var 1.500 kroner på deling. Bare en fjert i Atlanteren sammenlignet med det ABBA fikk for sin første opptreden etter seieren. Og i løpet av de 18 årene bandet vårt eksisterte, var det totale honoraret for alle spillejobbene våre sikkert ikke i nærheten av det ABBA’ene etter hvert fikk for én konsert. Misunnelig? Neida.

Jeg fikk heller ikke sett reprisen av finalen i Brighton, der ABBA fremføre «Waterloo». Jeg måtte nøye meg med å høre låten på radio og på plate i ettertid. ABBA ga ut albumet «Waterloo» én måned før Eurovision Song Contest. Allerede før konkurransen i Brighton ble albumet en storselger i Sverige, og etter seieren toppet plata salgslistene i hjemlandet i totalt tolv uker. «Waterloo» ble spilt mye, veldig mye, på radio og TV. Og jeg fikk min dose. Hva jeg syntes om låten og om ABBA sin musikk? Joda, hvorfor ikke? Det var noe nytt, noe helt nytt og annerledes. Og jeg likte musikken.

Jeg var nysgjerrig på ny musikk i 1974, og har skrevet om det i et tidligere blogginnlegg. Mange nye band og artister hadde dukket opp, i mange sjangere. Og jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg lot meg fenge også av de fire svenskene. Musikken deres havnet ikke på repertoaret til oss fire tøffinger på rundt tjue, men vi prøvde oss jo på et par av låtene deres. Vi la dem naturlig nok vekk, fordi vi manglet to fine damestemmer og ei tøff blåserrekke. Det ble for dumt at fire mannfolkstemmer skulle ødelegge låtene.

En av grunnene til at jeg likte ABBA var de geniale harmoniene i oppbyggingen av melodiene. Og jeg liker melodiøs musikk. Her var det ikke snakk om vanlige andre- og tredjestemmer i A4-format, eller sammensetninger av akkorder etter boka. Benny Andersson kunne kunsten å komponere musikk også den gangen. Noe han tidligere viste i Hep Stars, der han skrev flere fine hitlåter for bandet. Frem til han forlot Hep Stars i 1969, til fordel for Anni-Frid, Agnetha, og Bjørn.

Jeg trenger ikke grave i historikken til ABBA, det har andre gjort til gagns. Jeg minner likevel gjerne om at ABBA raskt tok over som det dominerende bandet innen europop-sjangeren. En rolle skotske Middle Of The Road hadde hatt før dem, med mange hitlåter i Europa etter deres gjennombrudd i 1971. ABBAs raske suksess gjorde at populariteten til Middle Of The Road dalte fort, og bandet forsvant helt fra hitlistene.

Som Björn Benny & Agnetha Frida ga de ut ett album i 1973, og syv album som ABBA i perioden 1974-1981. Her hjemme toppet alle de syv salgslistene i flere uker. Deres bestselgende i deres aktive periode kom ut i 1975. Albumet «ABBA» lå på VG-lista Topp 40 i 62 uker, 14 uker på førsteplass. Deres bestselgende etter karrieren kom ut høsten 1992. Samlealbumet «Gold – Greatest Hits» lå på VG-lista Topp 40 i 104 uker. Ikke sammenhengende, men likevel. Det sier litt om populariteten.

Før jeg bestemte meg for å skrive innlegget satte jeg meg ned foran Mac’en med ABBA sin diskografi på skjermen, for å velge låter til dette innlegget. Det kom til å ta sin tid, fant jeg fort ut. 84 utgitte låter på studioalbum som ABBA, og hele 73 av dem utgitt som singelplater. Flere av låtene hadde jeg ikke hørt på mange år. Jeg valgte å hoppe over ABBA-låter alle kan utenat, og har valgt «mine» låter fra 70-tallsalbumene.

Våren 1973 ga bandet Björn Benny & Agnetha Frida ut albumet «Ring Ring». Tittellåten ble en hit her i landet. På albumet fantes en annen låt som i ettertid er blitt tatt for å være en ABBA-låt, men helt sånn er det altså ikke. «Nina, Pretty Ballerina» ble gitt også ut som singelplate, men uten alt for stor suksess der og da. Jeg liker den, jeg. Så får vi bære over med at det står ABBA på lydfila under.
Albumet «Ring Ring» ble forresten ikke gitt ut i Storbritannia før i 1975 og i USA først i 1992. Selvsagt som ABBA.

Albumet «ABBA» var bandets nummer to under ABBA-navnet. Derfra har jeg valgt låten «Man In The Middle», som viser at gutta i bandet kunne lage så mang slags musikk.

«Why Did It Have To Be Me» var én av mine ABBA-favoritter etter at den kom ut på albumet «Arrival» høsten 1976. Historia sier at låten var den siste som ble spilt inn til dette albumet. Vi øvde inn denne med bandet vårt, men la den kjapt bort. Av årsakene jeg nevnte ovenfor.

Fra albumet «ABBA: The Album» har jeg valgt balladen «Move On». Albumet kom ut i sammenheng med filmen «ABBA: The Movie». I Skandinavia ble albumet gitt ut i begynnelsen av desember 1977, mens engelskmennene og andre måtte vente til etter årsskiftet. På grunn av voldsomt store forhåndsbestillinger.

Jeg avslutter dette innlegget med en av låtene vi fire i bandet aldri gjorde oss ferdige med å øve inn. Det ble bare med planene. Jeg har sansen for «Does Your Mother Know». Den kom ut på albumet «Voulez-Vous» våren 1979, og har i ABBA-ettertid alltid vært min favoritt. Nevnte jeg at også denne havnet innafor topp fem på listene i Europa? Bare ikke i Norge. Takk for at du leste.

Faktasjekk og bilder: en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

 

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.