«Joe» Cocker før Joe Cocker

John Robert Cocker var hans fødenavn, og det gikk sikkert ikke så mange dagene etter at han kom til verden, før han sang av full hals. Født i Sheffield 20. mai 1944, oppvokst i Sheffield, og musikalsk aktiv i Sheffield allerede i en alder av tolv. Kallenavnet Joe fikk han tidlig. Opphavet er litt uklart, sier kildene. Det kan ha vært fra et spill ungene pleide å spille, det kan ha vært fra en lokal vinduspusser med samme navn. Navnet Joe ble i hvert fall hengende ved ham resten av livet, og ble hans artistnavn helt til han gikk bort 22. desember 2014.

Som nevnt – allerede som tolvåring sto han på scenen, dratt opp dit av sin eldre bror Victor. Der sang han noen skiffle-låter, en musikkstil som var populær i England på den tida. Scenelivet ga mersmak, og sammen med tre kompiser startet han fire år senere sitt første band, The Cavaliers. Gutta var unge, og første opptreden ble naturlig nok på en ungdomsklubb. For å få spille der, måtte hver av de fire betale inngangbillett. Honorar fikk de ikke. Det var sikkert sånn det var i 1960.

The Cavaliers spilte sammen i ett år. Og i en alder av sytten hoppet Joe av skolegangen for å begynne i jobb. Planene var å skaffe finanser til en musikkarriere. Ganske kjapt dannet han et nytt band, Vance Arnold and the Avengers. Og Vance Arnold, det var ham selv. Bandet spilte på puber i Sheffield, og repertoaret besto av Chuck Berry-låter, og annen 50-talls rock’n roll. I denne perioden ble Joe mer og mer interessert i blues, og fikk andre idoler. Muddy Waters, John Lee Hooker, og sånne.

To år etter oppstarten fikk Vance Arnold and the Avengers sitt største oppdrag, som oppvarmingsband for The Rolling Stones på en konsert i Sheffields storstue. Denne og flere opptredender førte til at Joe fikk platekontrakt som soloartist, og tok artistnavnet Joe Cocker. Hans første innspilling «I’ll Cry Instead» var en låt av The Beatles, skrevet av John Lennon og dedikert Lennon/McCartney. Men, singelen ble en flopp for 20-årige Joe. Ikke en gang i hjemlandet ble den lagt særlig merke til. Og dette på tross av intens markedsføring fra plateselskapet.

Dessverre finnes det ikke lydfiler med de tidlige bandene til Joe Cocker. Men, her er «I’ll Cry Instead», hans første soloinnspilling, altså. Jeg synes låten er fin, jeg. Og derfor er den én av mine mange Joe Cocker-favoritter. Jeg syns den er mer snerten og litt freskere enn Beatles-originalen, som kom ut på albumet «A Hard Days Night». Og så spiller jo en pur ung Jimmy Page gitar på låten. Han fra Led Zeppelin, du vet. Klikk og lytt.

Etter den manglende suksessen med «I’ll Cry Instead» tok Joe en pause fra musikken i ett år. I 1966 inngikk han samarbeid med Chris Stainton, som han hadde kjent i mange år. Stainton kjenner vi som komponist og musiker for mange kjente navn helt fram til i dag, blant andre Eric Clapton, The Who og Bryan Ferry. De to startet bandet The Grease Band, men kom aldri lenger enn til Sheffields pubscener.

I 1968 ble Joe Cocker kontaktet av plateprodusenten til blant andre Moody Blues og Procol Harum, som ville gi Joe en ny sjanse med ei ny soloinnspilling. Resultatet ble «Marjorine», og Cocker tok med seg Stainton og flyttet de par og tjue milene til London i håp om musikalsk lykke.
«Marjorine» ble heller ingen stor suksess, men landet i det minste innafor topp 50 på den britiske singellista. Cocker og Stainton startet et nytt Grease Band, og plateprodusenten skaffet dem en spillejobb på en av Londons mest populære klubber på den tida, Marquee Club.

Publikum begynte å legge merke til mannen med den tøffe, hese stemmen. Og da 24 år gamle Joe Cocker spilte inn og ga ut en Beatles-låt til, smalt det. Bokstavelig talt. En fullstendig omarrangert «With A Little Help From My Friends» gikk til topps på listene i hjemlandet, og lå høyt oppe på listene i flere andre land. Også i Norge.
Etter denne kom hit’ene på rekke og rad utover 60-tallet «Feeling Alright», «Delta Lady» og Beatles-låten «She Came In Through The Bathroom Window». Og de neste fire ti-årene leverte Joe Cocker flere hitlåter, alene og i duett med andre artister. Etter en treg start hadde det endelig lyktes for John Robert fra Sheffield.
Jeg avslutter som seg hør og bør med «With A Little Help From My Friends». Også denne med Jimmy Page på gitar. Klikk og lytt, og takk for at du leste helt hit.

Faktasjekk og bilde: en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.