John Fogerty, helt alene

John Fogerty er som medlem av Creedence Clearwater Revival kanskje min største musikalske favoritt fra de fire årene rundt 1970. Som vokalist, gitarist og sjef i mitt og mange andre sitt favorittband på den tida. Og som komponist av låtene bandet ga ut, den tøffe stemmen og det tøffe lydbildet. Jeg ble frelst, for å si det med en floskel. Dette var tøffere enn det vi til da hadde hørt på. Unnskyld; lyttet på.

John Fogerty var en bestemt herremann som ikke tålte slinger i valsen fra sine medmusikere. Han var tidlig i karrieren klar på at låtene skulle framføres på hans måte. Og han var veldig klar på hvordan hans musikalske omgivelser skulle være. For eksempel hadde musikere med behov for rusmidler ingen plass i hans musikkverden. Når du er på jobb jobber du, var hans mening. At han senere i livet hadde alkoholproblemer i en periode, hører med i historia. Og så gjorde han en del uforståelige valg for oss fans. Den egentlige årsaken til disse lærte jeg først mange år senere, etter starten på internettalderen.

Da Creedence Clearwater Revival la inn årene i oktober 1972, hadde John Fogerty kuttet vennskapet og videre samarbeid med de andre bandmedlemmene. Broren Tom hadde han blitt uvenner med året før. Da hadde Tom brått forlatt bandet fordi han mente at han hadde for liten innflytelse på musikken broren skrev. Under innspillingen av bandets siste album «Mardi Gras» ble John Fogerty uvenner også med Stu Cook og Doug Clifford. Og da albumet kom ut, vendte han det ryggen og regnet det ikke som et Creedence-album. Han hadde selv skrevet bare tre av låtene, noe som var svært uvanlig til et Creedence-album å være. Krangel og uenigheter med manager, produsent og plateselskap førte til at bandet ble historie. Og til at Fogerty mistet rettighetene til musikken han hadde skrevet for Creedence.

John Fogerty var allerede i gang med innspillingen av et soloalbum, som ble gitt ut allerede våren 1973. Albumet ble gitt ut under bandnavnet The Blue Ridge Rangers, som også var albumtittelen. John Fogerty var eneste medlem i bandet, spilte alle instumentene og produserte albumet selv. Men, navnet hans fantes ikke noe sted på coveret, fordi Fogerty ville bruke det nye bandnavnet til å legge bak seg det han hadde skrevet og gjort i Creedence. Flere år senere ble albumet gitt ut på nytt med navnet hans på coveret. Og i 2009 ga han ut et nytt album med navnet «The Blue Ridge Rangers Rides Again». Under sitt eget navn i tillegg til bandnavnet.

Albumet «The Blue Ridge Rangers» inneholdt tolv kjente, tradisjonelle countrylåter som andre hadde skrevet og spilt inn før. Og ikke en eneste av hans egne låter. Men, albumet gjorde det bra salgsmessig. Det samme gjorde to av låtene som ble gitt ut som singler. Én av dem havnet innafor topp 20 på listene over there. Låten var «Jambalaya (On the Bayou)». Jeg har valgt en av mine favoritter, «Hearts of Stone». Klikk og lytt.

To år senere, i 1975, ga han ut albumet «John Fogerty». Åtte av de ti låtene skrev han selv til albumet. Den mest kjente av dem er «Rockin’ All Over The World», som Status Quo ga ut i 1977, og har hatt suksess med i ettertid. Fogerty fikk en liten hit med låten i USA. Her er en annen favoritt fra albumet, «Where The River Flows».

Albumet «John Fogerty» solgte ikke særlig bra, og et nytt album ble forberedt og innspilt i 1976. Det hadde fått tittelen «Hoodoo». En singel ble gitt ut for å promotere albumet, men den ble en flopp. Plateselskapet nektet å gi ut albumet på grunn av manglende Fogerty-kvalitet, og John godtok at låtene ikke holdt mål. Så forsvant John Fogerty fra musikkverdenen.

Etter ni års pause fra plateindustrien, var han tilbake i 1985 med albumet «Centerfield». Enda et album der han selv spilte alle instrumentene. «Centerfield» ble en suksess i hjemlandet og rundt i verden for øvrig. I Norge er albumet hans bestselgende til nå, med 23 uker på VG-lista, seks av dem på førsteplass. Her er «The Old Man Down the Road», en låt av god, gammel Creedence-klasse. Låten ble gitt ut som én av to singler fra albumet, og ble en hit i flere land.

Året etter kom hans fjerde soloalbum «Eye of the Zombie». Det var hans første soloalbum der han ikke gjorde alt alene, men hadde flere andre musikere med på innspillingen. Kritikerne likte ikke albumet, og platekjøperne ga det en lunken mottakelse. Albumet ble beskrevet som mørkt, med tunge, samfunnskritiske tekster. På tross av det ble Fogerty i 1987, etter utgivelsen, nominert til Grammy Awards som beste mannlige vokalist i klassen rock.

Samme år la endelig John Fogerty ut på sin første soloturné. Men, han nektet å spille Creedence-låtene sine. Og det hadde han gjort i 15 år. Kilder, blant dem Bård Ose som er musikkjournalist og forfatter av boka «Rockestreker», sier at Bob Dylan følte at han måtte ta en alvorsprat med Fogerty. Han besøkte Fogerty i garderoben etter en konsert, og advarte ham om at dersom han ikke begynte å spille «Proud Mary» igjen, ville folk tro at låten var skrevet av Tina Turner. Creedence-låtene kom tilbake på spillelista til John Fogerty.

Så skulle det gå elleve år før John Fogerty igjen ga ut et album. Med «Blue Moon Swamp» som kom ut i 1997, var han tilbake med nye, selvskrevne låter. Og tilbake på listene. Her i landet klatret albumet til tredjeplass på salgslista til VG. Hjemme i USA ble albumet kåret til beste rock-album under de førtiende Grammy Awards. Og med låten «Blueboy» ble han nominert i kategorien beste framføring av en mannlig rock-vokalist. Her er «Blueboy».

De neste åtte årene etter «Blue Moon Swamp» kom tre nye album. Og så – endelig – et album med Creedence-musikk. «Wrote a Song for Everyone» ble gitt ut til hans 68-årsdag i mai 2013. Det inneholder nyinnspillinger av Creedence-låter, pluss noen nye låter. Alle gjort sammen med flere kjente vokalister og band fra flere sjangere. Her er «Bad Moon Rising», med John Fogerty og Zac Brown Band.

Tidligere i år ga John Fogerty ut albumet «Fogerty’s Factory». Her spiller han låtene fra Creedence-albumet «Cosmo’s Factory» fra 1970, sammen med sin datter og sine to sønner. Under bandnavnet Fogerty’s Factory. Låtene finner du på YouTube, og du har sikkert sett noen av dem delt på Facebook.

John Fogerty er en legende i rock-historien. Magasinet Rolling Stone har rangert ham som nummer 40 på lista over rock-historiens beste låtskrivere. Han har etter suksessen med Creedence hatt en suksessrik solokarriere, og turnerer fortsatt med musikken sin. I en alder av 75 år.
I 1993 ble han sammen med Creedence inkludert i Rock and Roll Hall of Fame. Riktignok nektet han å opptre sammen med sine tidligere bandkamerater under seremonien, slik tradisjonen er. En bestemt herremann også på 90-tallet, altså.

Jeg har valgt å avslutte med låten «Blue Moon Nights» fra soloalbumet «Blue Moon Swamp». Fordi den var Fogerty-favoritten til en god musikervenn av meg som gikk bort for snart to år siden. Og fordi den er fin. Takk for at du leste.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og norwegiancharts.com
Lyd og bilde fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.