Hør på regnets rytme når det faller ned

Det er midt på dagen på søndag når dette skrives, det er 20. september 2020, og sola og regnet kjemper vekselvis om min oppmerksomhet. Men, jeg bryr meg ikke, fordi kroppen er sliten etter flere dagers fysisk aktivitet. Og litt for lite søvn. Og i den tilstanden er jeg alltid på mitt mest kreative. I morra lover værmeldinga regn, mye regn. I tillegg til sterk kuling. Innevær, altså, før uka senere forhåpentligvis kommer med opphold og vær egnet til å male i. Jeg trenger bare én hel, tørr dag.

Regnet må være et av de mest brukte temaene innen pop-/rocktekster. Uten at jeg har sjekket, er jeg ganske sikker på at mine samlinger av musikk og låttekster har innhold og titler der regnet er bedre representert enn sola. I vår verden kan regnet være en metafor for melankoli, lengsel og tunge tanker. Og sånne tanker finnes det jo mange av i musikken. At regnet er veldig viktig for oss mennesker og naturen og livet rundt oss, vet vi. At regnet også er viktig for musikken og for tekster vi trenger å høre på, er jeg ikke sikker på om riktig så mange har tenkt på.

Her har jeg plukket ut fem låter fra hodet mitt, låter som jeg ikke trenger å gruble frem fra hukommelsen. De bare ligger der klare til bruk. Forrige blogginnlegg handlet om John Fogerty sin Who’ll Stop The Rain, så den hopper jeg over her. Selv om den er en regn-favoritt hos meg. Jeg braker heller det hele i gang med en evergreen fra barndommen min. Jeg var ti år da amerikanske The Cascades ga ut Rhythm of the Rain, og fikk en hit med den.

Det gikk nok noen år etter utgivelsen før jeg hørte originalen første gang. Og her lærte jeg at drypp-drypp utmerket godt kan hete pitter-patter på fremmedlandsk språk. Og det gikk enda flere år før låten kom på repertoaret. Da jeg var femten ga Ole Ivars ut låten på norsk, med tittelen Regnets rytme. Det er fra første linje i den norske versjonen jeg har hentet overskrifta til dette blogginnlegget. Her er originalen fra 1962.

Også den litt over to minutter lange Rain On the Roof er en sånn låt som sitter godt fast i hodet mitt. Den ble skrevet av John Sebastian og utgitt av bandet hans The Lovin’ Spoonful i 1966. Bandet hadde mange fine låter på listene utover 60-tallet, og jeg likte dem alle sammen. Ung som jeg var, og nysgjerrig på musikk.

Travis sin Why Does It Always Rain On Me? rager høyt opp på lista mi over låter med regn i temaet. Den kom ut i 1999, og var én av årsakene til at jeg kjøpte albumet The Man Who den gangen.

It’s raining ble skrevet av den amerikanske låtskriveren Allen Toussaint, innspilt første gang av Irma Thomas i 1961. Den samme Irma som var kjent som The Soul Queen of New Orleans. Jeg hørte versjonen til Shakin’ Stevens i 1981, og låten havnet straks på repertoaret. Mange artister har spilt den inn i alle slags versjoner. Denne synes jeg er an av de beste. I ei innspilling fra 2001, her er It’s raining i amerikanske Jennifer Warnes sin versjon.

Jeg liker Donald Fagen, både som soloartist og med bandet Steely Dan. Den svingende Walk Between Raindrops fra 1982-albumet The Nightfly er en sånn låt som får høyrefoten til å røre på seg. Uansett dagsform. Så da passer det meg perfekt å avslutte med den.
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

GJØR DET ENKELT – følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du kan lese nye innlegg på e-post når de legges ut.

Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!