Småseriøse tulletanker om pauser, plast, pålegg og sånt

Jeg kan ikke noe for det, det bare er sånn. Helt av seg selv fanger hjernen min opp ulogiske ord og begreper vi bruker i det daglige, og begynner å leke med dem sånn helt av seg selv. Uten at jeg egentlig har tenkt så mye på ordene før de bare er der. Og jo mer hjernen jobber for seg selv, jo dummere blir ordene. Eller er det meg? I mitt univers kan det dermed helt ut av det blå oppstå blogginnlegg som dette. Som herjer med pauser, plast og andre ord.

Ulogiske pauser
Det Norske Akademis Ordbok (NAOB) forklarer at en pause er en midlertidig stans, et opphold i noe man holder på med. Det hender rett som det er at jeg tar bloggpauser. Da kan jeg la være å skrive blogg på mange dager. Jeg har aldri måttet ta jobbpauser. Unntatt den ene gangen jeg var sykmeldt i fire uker. Mange andre har opplevd det, også i forbindelse med permitteringer, for eksempel. Da har man måttet ta en pause fra jobben, en jobbpause. Heller ikke har jeg noen gang mistet lappen, og måttet ta kjørepause. Heldigvis for det.

Hvis en kollega av meg hadde spurt om vi skulle ta en kaffepause, hadde jeg svart ja, det gjør vi. Vi tar en pratepause. Så hadde vi gått bort til kaffemaskinen, hentet oss hver sin kaffekopp, og satt oss ned for å prate. Det blir jo helt feil, fordi den manøveren innleder verken kaffepauser eller pratepauser. Man tar jo kaffepause for å komme bort fra kaffen, og pratepause for å holde kjeft. Logisk, ikke sant?

Det beste eksemplet fra mitt hode er begrepet matpause, som jo må innebære at man tar en pause fra mat. Sikkert en grei slankekur over noen timer, men likevel ubehagelig ekkelt etter ei tid. Og ganske så farlig i lengden. Men, hva gjør folk? Jo, de rotter seg sammen i spesielle rom beregnet til å ta en jobbpause i. Tar fram matpakker i alle farger og fasonger, med rød paprika og ost i alle tre farger. Og noen har til og med egg på maten. Og så gafler man i seg. Matpause? Ja, særlig.

Minst like farlig som en matpause er en pustepause. Hjernen trenger oksygen, og det samme gjør resten av kroppen. Så denne typen pause er egentlig livsfarlig, men heldigvis aldri særlig lang.
Når jeg har jobbet hardt fysisk utafor husveggene, og hatt behov for en pust i bakken og litt mer, da sier jeg at jeg trenger en hvilepause og en tissepause. Og hva gjør jeg da? Jo, da gjør jeg det jeg hele tida har tatt pause fra mens jeg jobbet. Nemlig å hvile og å tisse. Også det blir helt feil. Du er enig?

Det finnes sikkert mange andre typer pauser jeg kunne ha skrevet om. Men da må jeg først ta en tenkepause. Nei, vent nå litt, det nytter jo ikke. Jeg har hatt veldig mange tenkepauser opp gjennom årene. Jeg har egentlig vært veldig flink til det. Nesten hver natt har jeg hatt tenkt på ingenting. Jeg pleier å starte tenkepausen når jeg skal sovne. Og det funker som et skudd. Anbefales.

Plastglass
Egentlig et ganske selvmotsigende ord. Jeg så et Facebook-innlegg for noen måneder siden fra en avslappet Facebook-venn, som fikk en kommentar på at han drakk øl av et plastglass. Og dermed satte det ordet seg fast i hjernen min. Pussig ord, plastglass, hvis man tenker på det lenge nok. NAOB forklarer at et plastglass er et glass laget av plast. De påstår det, men påstår også at et glass – det vi drikker av – er laget av glass. Javel. Bli gjerne forvirret sammen med meg.

Blomsterelskere setter ofte blomstene sine i plastkrukker. Igjen spurte jeg den nevnte ordboka, som det kjære hjelpemiddelet den er. Svaret jeg fikk var at ei krukke er en beholder laget av av brent leire, glass, porselen eller lignende. Bare ikke av plast. Det å lage leirkrukker er en urgammel tradisjon. Hadde pottemakerne fra et par tusen år tilbake sett ei plastkrukke…

Pålegg
Ha-På var et pålegg vi unger likte godt på brødskiva på 60-tallet. Jeg husker ennå reklamen som oppfordret til å ha Ha-På på maten. Ha ha på på… Ha-På var selvsagt smekkfullt av sukker, slik pålegg skulle være på den tida. Ikke rart vi ble veldig søte i voksendommen. Pålegg er forresten et forvirrende ord. Fordi det har så mange betydninger. Hadde sjefen min sittet i kantina sammen med meg i eeehh…jobbpausen, og spurt meg om jeg ville ha pålegg, hadde jeg blitt glad. Du skjønner hvorfor.

Lommelykt
Ei lommelykt må være ei lykt til å lyse ned i lommene med. Ikke sant? Siden ei fjøslykt er til for å lyse i fjøset med. Jeg har nemlig flere lommelykter, og et fåtall av dem får plass i lommene mine. Så det kan egentlig ikke være hensikten med sånne lykter. Jeg tror mer på lyse i lomma-teorien min. Fordi den største lommelykta mi er rundt tretti centimeter lang og rundt fem centimeter i diameter. På det tynneste. Hadde jeg gått rundt med den nedi lomma, hadde jeg risikere å bli omringet av damer. Og sikkert en og annen kar også.

Neida, det har ikke rabla for meg. Takk for at du leste helt hit.

Fakta i dette innlegget er sjekket på naob.no, og bildet er spandert av pixabay.com

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.