Fem fine ballader med trøkk i

Jeg fant en gammel kassett i hylla mi, selvprodusert på slutten av kassett-alderen. Fullstappet med heavy-ballader fra band som Deep Purple, Uriah Heep og Led Zeppelin. Nei, ikke denne gangen, tenkte jeg. Og la den bort. Jeg ville heller skrive et lite musikkinnlegg om og med andre ballader med trøkk i. Ballader jeg liker, riktignok, men som ikke alle andre nødvendigvis har fremst i panna når det tenkes på sjangeren.

Begrepet ballade var så langt tilbake som i middelalderen et ord for fortellende dikt på rim, gjerne framført med hjelp av enkle toner. Med tida har sjangeren utvidet seg og spredd seg i flere retninger. Fra visesang akkompagnert av en enkel gitar, til skikkelig heavy saker med hylende gitarer, tunge orgeltoner, tung bass og tunge trommer. I dette innlegget handler det om melodi, fordi jeg liker fine og melodiøse, litt mystiske ballader. Med trøkk i.

Jeg starter med selveste Pink Floyd, mitt favorittband fra den gang da. Og en låt som ikke ligger fremst i panna på de fleste når man tenker på bandet og balladene deres. «Wearing The Inside Out» finnes på albumet «The Division Bell», som kom ut i 1994. Keyboardist Richard Wright skrev låten, og var vokalist på den. For første gang på en Pink Floyd-låt siden «Time» på «Dark Side of the Moon». Tjue år tidligere. Klikk og lytt.

Så litt blodfersk musikk fra nord i Norge. Det Tromsø-baserte bandet Rammeskjeiv ga i november 2020 ut singelen «Nordlyse». Den er deres femte singel. Med på låten er det dyktige blandakoret Enevja fra Grovfjord, bygda der også bandets keyboardist Morten Markussen kommer fra. Og der undertegnede vokste opp.
På sin YouTube-kanal skriver Rammeskjeiv dette om «Nordlyse»: – Låten handler om det fantastiske fenomenet som aldri slutter å fascinere store og små her oppe i vinterhalvåret, med alle sagnene og mytene nordlyset har fått gjennom tida.
Fin låt, som er mye spilt i heimen min etter at den kom ut.

Moody Blues er et annet av mine favorittband fra før i tida. En av de fineste låtene deres er «Nervous» fra 1981. Låten kom ut på albumet «Long Distance Voyager», som slo godt an her i landet. Det har selvsagt sin plass i platehylla mi, og har fått sitt eget, velfortjente blogginnlegg. «Nervous» ble skrevet av vokalisten John Lodge, som kom med i bandet i 1966, et par år etter oppstarten. Og har vært med siden.

Macy Gray har fått lov å være med i et par av mine blogginnlegg tidligere. Og har til og med fått sitt eget. Fordi jeg liker musikken hennes. Albumet «On How Life Is» kom ut i 1999, og ble så populært i Norge at det ble liggende på VG-lista i 22 uker. Og nådde helt opp til andreplass på lista. Låten «I Try» lå på singellista i ni uker. Macy Gray skrev alle tekstene på albumet selv, og fikk litt assistanse med melodiene. Også på «I Try».

Eagles sin «Please Come Home For Christmas» kom ut som singel i 1978. Og ble i 2007 tatt med på CD-utgaven av albumet «Long Road Out Of Eden». Låten er opprinnelig en blues, skrevet og utgitt første gang så langt tilbake som i 1960 av amerikaneren Charles Brown. Akkurat i år er det mange som ikke kan komme hjem til jul, og bønnen til Don Henley blir litt fånyttes. Men, likevel. Låten er fin, og jeg har valgt å avslutte dette innlegget med den. Selv om den er lite mystisk av seg.
Takk for at du leste.

Bilde fra pixabay.com
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.