Når jeg tenker på Elvis…

Når jeg tenker på Elvis, kunne det fort ha handlet om kammen jeg eide en gang i tida. En sånn stor en, med solid håndtak, du vet. Og med navnet til Elvis på håndtaket. For å gre håret med. I den tida jeg hadde mye og tykt hår, og var opptatt av å se ordentlig ut på håret. Akkurat som Elvis. Men, det var egentlig ikke den jeg tenkte på. Så jeg prøver igjen.

Når jeg tenker på Elvis, begynner jeg alltid å nynne på samme melodi. Det kan også være motsatt. At jeg begynner å nynne på melodien, for så å tenke på Elvis. Jeg er faktisk ikke helt sikker på rekkefølgen. Årsaken er sikkert at låten er fin, at den handler om kjærlighet og det andre kjønn, og at jeg har vært med på å ha den på repertoaret i mange, mange år. «Her hair is soft and her eyes are oh so blue. She’s all the things a girl should be, but she’s not you». Kan det sies finere?

Jeg innrømmer at jeg aldri ble en ihuga Elvis-fan. Muligens fordi jeg var for ung til å være med på første kapittel av karrieren hans. Jeg var mer opptatt med å finne veien ut av småbarnsstadiet. Heller ikke var han noe tema i heimen og hos de som levde rundt meg, og ikke fantes han i platehylla til foreldrene mine. Og da jeg ble gammel nok til selv å oppdage popmusikken, var Elvis én vi så på filmlerretet. Vi som enda ikke hadde nådd tenårene. Som jeg har skrevet om før stakk andre band og artister av med æren for å ha vekket meg musikalsk. Cliff Richard & The Shadows og The Beatles. Blant andre.

Når jeg tenker på Elvis, tenker jeg også på Sam Phillips. Mannen som lot Elvis få slippe til i platestudioet sitt i 1954, for øvrig det året jeg fylte to. Sam Phillips sørget for at flere håpefulle artister ble til stjerner. Johnny Cash, Roy Orbison, Carl Perkins og Jerry Lee Lewis, blant andre. Og Elvis Presley. Jeg leste en gang et sted om Phillips og hans opplevelser med en ung Elvis, i sitt studio hos plateselskapet Sun Records. Han var blitt tipset om 19-åringen av en kvinnelig kollega, og inviterte ham til å prøvespille.

Elvis satte seg ned med gitaren, og spilte og sang et par ballader. Phillips tente ikke på det han hørte, og ba Elvis ta en freskere låt. Ballader kan alle sangere synge fint, mente Phillips. Elvis dro i gang «That’s All Right Mama», og Phillips datt bokstavelig talt av stolen. Elvis Presley fikk platekontrakt, og låten ble hans første singelplate. I ettertid har Sam Phillips sagt at hvis Elvis hadde gitt ut en ballade som sin første singel, hadde han antakelig ikke blitt lagt merke til. I den tette skogen av amerikanske ballade-artister, midt på femtitallet.

Når jeg tenker på Elvis Presley tenker jeg at jeg selvsagt liker mange av låtene han ga ut i sin karriere. Og opp gjennom årene har jeg kjøpt noe av musikken hans. Jeg spilte i band i to ti-år fra 1976 sammen med en ihuga Elvis-fan, og oppdaget mange Elvis-låter via ham. Jeg husker at jeg en gang hadde tatt med teksten til en sånn låt på ei øving, for å synge den. Jeg fikk grei beskjed om at han skulle synge Elvis-låtene, så kunne jeg ta meg av mine artister. Sånn ble det, og låten ble lagt vekk. Flere av låtene til Elvis sto på repertoaret vårt i mange år, i våre versjoner. Spesielt fra begynnelsen av åttitallet og utover, da swingmusikk var en selvfølge å ha med på lista, til bruk ved egnede anledninger.

Jeg tenker at det passer å avslutte dette innlegget med musikk fra Elvis Presley himself. Og presiserer at jeg verken nynner eller tenker på Elvis hele tida. Men når jeg gjør det er «She’s Not You» låten jeg nynner på. Den er muligens min nest største Elvis-favoritt, den er i alle fall høyt der oppe på lista. Elvis ga den ut sommeren 1962, og den ble selvsagt en stor hit den sommeren. Klikk og lytt.

Denne er min største Elvis-favoritt. Jeg kan faktisk huske «Return To Sender» fra den tida pop’en fanget meg. Årsaken må ha vært ei singelplate hos en kompis, eller hos stetanta mi. Eller kanskje hadde jeg vært på bygdekinoen og sett «Girls! Girls! Girls!», filmen der låten var med. I likhet med låten over ble «Return To Sender» gitt ut i 1962, i oktober. Er det kanskje en av årsakene til at jeg liker den? Jeg fylte jo hele ti år det året.
Takk for at du leste helt hit.

Bilde fra planetradio.co.uk
Lyd levert av YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.