
Båten på bildet over fra Digitalt Museum er litt rundere i kantene enn de skutene vi snekret sammen, for å fiske sild og drive godstrafikk den sommeren tidlig på 60-tallet. Våre båter var produsert av det vi fikk tak i, ei bordfjøl eller en plankebit til skrog. Med en mer eller mindre riktig formet baug, saget ut med én av fedrene sin tømmermannssag. En kloss til styrehus, og en pinne eller to til mastere. Vi hadde ikke avanserte krav, vi hadde ikke tid til det. Vi hadde det travelt på den tida, vi kompiser.
Tre kreative kompiser som var mest opptatt av å ha det artig. Den ene av oss bidro med medfødt interesse for og kunnskap om sjøfart og fiske, den andre med kreativitet. Den tredje hadde en pappa med spiker og verktøy i snekkerboden oppi bakken fra fjæra. Og bordfjøler og planker på lager, hvis vi ikke fant dem i fjæra. Vegvesenet i bygda bidro med veistikker i ekte bjørk. Vi «fant» dem stående langs veikanten i området rundt Jupvika. Og vi syntes sikkert det var bedre at de ble brukt av oss, enn å stå der og kjede seg. Taustumper til å ha mellom båtene og veistikkene «fant» vi også i omgivelsene. Og vi var klare for fjæra.

Vårt eldorado ser du på bildet over. Bildet er et utsnitt av Steve Nilsen sitt Grovfjord Panorama. Frem og tilbake langs fjæra på strekninga Jupvika-Valskjæret ble det fraktet gods og gull av alle slag. Hjemmehavna var på bergene utafor Jupvika, helt til venstre på bildet. Lenger inn i vika dristet vi oss ikke. Der var det for bratt. Ei av utfordringene våre langs leia var flo og fjære. Vi ville helst ha flo sjø, for å slippe unna tang og tare og andre glatte hindre. Ut på Valskjæret gikk vi aldri. Muligens bare én gang. Der regjerte nemlig måsen.
Vi var kreative unger, og vi baserte leke-aktivitetene våre på livet til de voksne. Det de jobbet med om dagene, ble vår lek. I bygda fantes det mange store og små båter. Utafor høyre bildekant lå et båtbyggeri, som stadig hadde besøk av båter vi studerte og var opptatte av. Og godset vi fraktet var det samme som de voksne fraktet med sine båter. Vårt gods besto av småstein, men for oss var det ordentlig gods. En litt stor stein kunne være en stabel med byggevarer, eller noe annet vi visste at de ordentlige båtene fraktet, de som gikk forbi ute på fjorden.
Akkurat som de ordentlige båtene fra bygda og mannskapet ombord, dro også vi på sildefiske. Vi hadde faste regler for mengden av last, og for verdien på lasta. Det var bestemt av han med peiling på fangst og fiske. Fire steiner med en bestemt størrelse var 100 hektoliter sild. Og når båtene ble lastet med 2-3000 hektoliter, skjønner du sjøl at risikoen for forlis var stor. Og akkurat som de ordentlige sildesnurperne, forliste også vi. Forskjellen var at vi forliste hele tida.
Vi fisket silda nær Jupvika, og fraktet den til sildoljefabrikken på innersida av Valskjæret. Enkelte dager kunne det blåse og være plagsomme bølger. Da forskjøv lasta seg, båtene gikk rundt, og silda forsvant ned i dypet. Vi ble blaute på føttene, og det lille vi hadde lært av unevnelige ord ble tatt i bruk. Vi hadde jo tapt inntekter, og da var det lov å snakke sånn som de voksne fiskerne gjorde. Men, mannskapet vårt berget seg, så på’an igjen med friskt mot. Hver gang.
Jeg er ikke helt sikker på at foreldrene våre visste hva vi drev med der nede i fjæra. Så det å komme hjem våte var muligens ikke så lurt. Det hendte at vi mistet fotfestet og gled uti. Da var det greit å ha to hjelpende kompiser til å komme seg på tørt land. Og svaberg til å tørke lestene og støvlene på. Til de ble såpass tørre at de var klare til ny bruk. I sola. For det var jo alltid sol om sommeren i barndommen, ikke sant? Også den sommeren vi fisket sild.
En av kompisene fra denne sommeren har fortalt meg at han var nede i fjæra rundt tjue år senere. Der fant han det ganske store lageret vårt av sild og gods, eller småstein om du vil. På stedet der vi leverte fangsten vår den sommeren tidlig på 60-tallet. I fjæra på innersida av Valskjæret.
Takk for at du leste.
Bildeutsnitt fra digitaltmuseum.no og grovfjord.no

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.